Ankesak i Høyesterett for Jan Helge Andersen: Uenighet om gjentakelsesfare

Høyesterett vurderer om det var riktig å ilegge Baneheia-dømte Jan Helge Andersen forvaringsdom.

I fjor sommer ble 44-åringen dømt i Gulating lagmannsrett. Meddommerne mente Andersen er så farlig at fengsel ikke er nok.

Han ble dømt til forvaring med tidsramme på to år, etter at han ble funnet skyldig i drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10), i Baneheia 19. mai 2000.

Fra før er Andersen dømt for drap og voldtekt på Stine Sofie Sørstrønen (8), som han har sonet straffen på 19 år for.

Gjentakelsesfare: 11 av 20 punkter

Andersen sitter nå i varetektsfengsel på Østlandet og møtte ikke i Høyesterett fredag.

De rettspsykiatriske sakkyndige, psykiater Terje Tørrisen og psykolog Karin Susanne Nordby Johansen, er de samme som i tingretten og lagmannsretten.

– Vår konklusjon er at det er høy fare for gjentakelse av seksuelle overgrep, sier Tørrisen i Høyesterett.

De sakkyndige mener risikoen er høy for nye lovbrudd så lenge Andersen ikke erkjenner og dermed vil være i posisjon til behandling.

– Motivasjonen for endring er jo ikke tilstede. Han erkjenner ingenting, sier Tørrisen.

De sakkyndige har vurdert Andersen i en modell som vurderer gjentakelsesfaren med 20 punkter. De mener Andersen krysser av på 11 punkter, samt 1 punkt som han krysser delvis av på.

Peker på 25 år uten overgrep

Både aktor ved statsadvokat Andreas Schei og forsvarer Svein Holden går mot forvaring.

– Vi mener at han gjennom 25 år har vist at det ikke er fare for nye overgrep mot person og dermed ikke er grunnlag for forvaring, sier Holden til NRK.

Også påtalemyndigheten mener at det ikke er nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd.

Statsadvokaten sier at det er særlig på bakgrunn av tiden som er gått siden drapene 19. mai 2000.

– Det har gått 25 år og han har vært på frifot i cirka 10 år, og det er ikke begått noen handlinger av den typen som forvaringsinstituttet er ment å verne mot. Vi kan ikke da se at det er nærliggende fare for at det skal skje nå i tiden fremover, sier statsadvokat Andreas Schei til NRK.

Diagnoser

De sakkyndige mener Andersen har diagnosene dyssososial personlighetsforstyrrelse og pedofili. Tørrisen nevner blant annet at Andersen har manglende empati, fremstiller seg selv som offer, fraskriver seg ansvar og har en total mangel på virkelighetsforståelse.

Andersen ble ilagt et forelegg på 10.000 kroner i 2024 for å ha vært i besittelse av noveller som seksualiserer barn.

Han ble i midten av november anmeldt av Oslo-politiet for nedlasting og besittelse av overgrepsmateriale. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

– Ut fra erfaring begynner man med nedlasting av bilder. Nedlasting av noveller er en sær nisje. Vi kan ikke si hva han kan komme til å gjøre, men det starter ofte med nedlasting, sier Tørrisen.

– Vi ser hans dyssosialitet og tiltrekking på barn og at han kommer til å agere. Hva han kommer til å gjøre er vanskelig å forutse, sier Tørrisen.

Psykiateren mener det er mindre sannsynlighet for nye drap, selv om han har statistisk høyere sannsynlighet for drap enn resten av befolkningen.

– De sakkyndige er opptatt av noveller som seksualiserer barn som Andersenhar lastet ned og redigert på. Hvorfor er ikke det problematisk?

– Det er klart at det er problematisk, men det er av en annen alvorlighetskategori enn det forvaring er ment å ramme, sier Holden.

Dommerne ønsker tydeligere svar

Dommeren ønsket en utdypning av hvorfor novellene er viktig med tanke på gjentakelsesfaren.

– Det er svært grove overgrep som beskrives, svarte psykiater Tørrisen blant annet.

Dommerne ønsker også at de sakkyndige er tydeligere på hva faren er for nye overgrep.

– Jeg lurer forsatt på hva sannsynlighet for nye primærovergrep er når han har vært ute i ti år uten slike overgrep? spør en av dommerne.

– Vi kan ikke definere dette overfor retten, vi kan bare si at vi mener risikoen finnes basert på hans fortid, basert på hans dyssosialitet og måten å håndtere dette på, sier Tørrisen.

Han sier at de ikke gjør vurderingen i forhold til en juridisk forståelse.

Jan Helge Andersen mener selv at han ikke er pedofil, noe han ga klart uttrykk for til lagmannsretten i fjor sommer. Hans forsvarer, advokat Svein Holden, utfordret også diagnosen den gang.

Andersen anket forvaringsdommen på stedet i fjor sommer, før han ble pågrepet i retten. Påtalemyndigheten støttet anken mot forvaringsdommen.

Forvaring kan vare livet ut

Om Høyesterett opprettholder dommen på forvaring, er det likevel hypotetisk mulig at en forvaring forlenges livet ut til tross for at påtalemyndigheten mener fengsel er det riktige.

Men det er påtalemyndigheten som må be om en eventuell forlengelse av forvaringen på to år.

Statsadvokaten sier de vil lytte til det Høyesterett kommer frem til med tanke på gjentakelsesfare.

– Da vil påtalemyndigheten ta en ny vurdering av om vi skal be om forlengelse av forvaringen. Vi vil selvfølgelig legge vekt på det Høyesterett i så fall kommer frem til, men det blir hypotetisk å snakke om før avgjørelsen, sier Schei.