23 hours ago
4
Juni, som tidligere var forbundet med feiring og fellesskap, har i dag fått en annen betydning for Elin Stillingen. Hun er tillitsvalgt og avdelingsstyremedlem i Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO).
– Måneden hvor vi skulle feire, kose oss og ha det veldig fint, opplever jeg nå som den verste måneden i året, sier hun til TV 2.
I juni blomster nemlig flaggdebattene opp på ny. Stillingen leser stadig om Pride-flagg som blir revet ned, stjålet og brent.
Samtidig ser hun at den internasjonale diskursen blir mer og mer fiendtlig mot transpersoner. Særlig reagerer hun på muligheten hun har for å reise inn til USA.
Stillingens uro er ikke unik. Tall fra en fersk undersøkelse gjennomført for Amnesty tyder på at mange skeive er bekymret for egen sikkerhet ved reise til USA.
Har skjedd på seks Oslo-skoler: – Hårreisende
– Umulig
– Jeg kom ut av skapet i 2016. Da så framtiden rosenrød og lys ut for alle transfolk. Verden gikk liksom tre skritt fram, men nå har den bare gått fem skritt tilbake.
Hadde hun visst den gang det hun gjør nå, hadde hun valgt en annen fremtid for seg selv.
– Da hadde jeg aldri kommet ut av skapet. Jeg angrer på at jeg kom ut. Men jeg angrer ikke på at jeg er meg.
Hun har lenge hatt en drøm om å dra tilbake til USA – et land hun har kjære minner fra. Hun har reist dit flere ganger, og til og med bodd der.
Regelverket under Donald Trumps ledelse har imidlertid gjort reisen vanskeligere for mennesker som Stillingen.
Utenriksdepartementet (UD) opplyser til TV 2 at det ved søknad om ESTA eller visum kun finnes to kjønnsalternativer – mann eller kvinne – og at amerikanske myndigheter legger kjønn ved fødsel til grunn.
– Per nå er det på en måte umulig å reise til USA. Jeg er juridisk kvinne, og jeg har et pass hvor det står at jeg er kvinne. Hvis jeg bestiller en ny fødselsattest fra Folkeregisteret, står det at moren min fødte en jente, sier Stillingen.
UD anbefaler reisende, hvis nåværende kjønn avviker fra kjønnet ved fødselen, å kontakte den amerikanske ambassaden før reisen for råd og veiledning.
Stillingen påpeker at hun ikke har forsøkt å søke visum, kontakte ambassaden eller ta konkrete grep for å reise til USA, men at hun i praksis ikke vil våge det fordi hun frykter at det kan skape problemer for henne.
– Tre av fire skeive
Politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee, mener Trump-administrasjonens politikk har bidratt til en svekkelse av transpersoners rettigheter – særlig knyttet til kjønnsidentitet i offentlige systemer.
Den politiske utviklingen i USA gjenspeiles i en fersk undersøkelse for Amnesty, som viser økt skepsis til å reise til landet blant nordmenn.
I undersøkelsen, gjennomført av Respons Analyse på vegne av Amnesty, kartlegger de blant annet nordmenns følelse av trygghet ved reise til USA.
Undersøkelsen spør et representativt utvalg nordmenn om de ville vært redde for sin egen sikkerhet ved reise til landet.
Hele 75 prosent av skeive svarte at de ville vært redde, mot 56 prosent av de heterofile.
– Det betyr at tre av fire skeive ikke ville følt seg trygge i USA, sier Kaatee til TV 2.
Hun presiserer at transpersoner ikke er undersøkt som egen gruppe, men inngår i kategorien «skeive».
Fryktar sonen reiser frå USA
Ingen reiseadvarsel
UD opplyser imidlertid at de ikke har reiseadvarsel for USA.
– Reiseadvarsler gjelder alle norske borgere, ikke enkelte grupper reisende. UD kan aldri garantere at det er trygt å reise til et land eller område. Denne vurderingen må man ta selv, og vi oppfordrer alle til å sette seg inn i situasjonen i landet de skal besøke, opplyser UD.
Den amerikanske ambassaden i Oslo bekrefter til TV 2 at USA kun utsteder visum med kjønnsmarkøren mann eller kvinne, og at denne må samsvare med søkerens biologiske kjønn ved fødsel.
– Ikke en arena for politiske symboler
Ambassaden understreker samtidig at kjønnet på et visum kan avvike fra kjønnet som står i passet.
Når det gjelder innreise, viser ambassaden til at det er U.S. Customs and Border Protection (CBP) som avgjør hvem som får komme inn i landet.
– Helt forferdelig
– Du leser jo skrekkhistoriene om hva som skjer med folk som blir stoppet og holdt tilbake. Jeg ville for det første blitt plassert med menn, selv om jeg er kvinne. Det kunne vært veldig ubehagelig, sier Stillingen angående grensekontrollene i USA.
Usikkerheten gjør at hun har slått fra seg tanken om å reise til USA, både på tjenestereise og som privatperson.
– Jeg er veldig lei meg over utviklingen i mange land, særlig i USA og Storbritannia, hvor rettigheter man har hatt blir tatt bort. Det er helt forferdelig.
Hun mener utviklingen internasjonalt er en påminnelse om hvor sårbare rettigheter kan være.
– Det viser at rettigheter aldri er noe man bare har. De må alltid kjempes for og vedlikeholdes.
Også hjemme i Norge opplever hun at rettighetene hennes er skjøre.
– Det gjør meg veldig urolig. Jeg er veldig redd for at det samme kan skje i Norge.
– Massivt angrep
Kaatee viser til at de faktiske regelendringene under Trumps ledelse gjør bekymringene til Stillingen reelle. Hun påpeker imidlertid at hun ikke kjenner til faktisk tilfeller av transpersoner som har blitt nektet innreise til landet.
– Vi ser et massivt angrep på skeives rettigheter, og særlig på transpersoners rettigheter. Når man fastslår at det finnes bare to kjønn, så fjerner du transpersoner som gruppe fra samfunnet, sier hun.
– Vi kan se på regelverket at det faktisk er blitt vanskeligere for transpersoner å reise til USA.
Det er rundt 3000 personer i Norge som har endret juridisk kjønn etter loven som kom i 2016, opplyser Kaatee.
– Når visumsøknaden krever fødselskjønn, vil det ikke alltid samsvare med dagens juridiske kjønn eller hvordan personen fremstår. Det kan i seg selv skape en kompleksitet i systemet som gjør at man kan oppfattes som mistenkelig.
– Det gjør at sannsynligheten for å få visum blir mindre, mener Kaatee.
– Har i alle fall levd
Selv med en samfunnsdebatt som oppleves som tyngende for Stillingen, ser hun tegn til håp.
– Man får jo håpe at ting blir bedre, og at folk ser de menneskelige konsekvensene av det. Folk flest er på vår side, tror jeg. I alle fall hvis de kjenner en transperson, sier hun.
Selv har hun funnet mye støtte og felleskap i fagforeningen hun er medlem i, og råder andre i lignende situasjoner om å gjøre det samme.
Hun håper det kommer en ny rosenrød tid hvor hun som transkvinne kan reise til USA uten problemer, og nok en gang oppleve den amerikanske kulturen hun lengter etter.
– Jeg elsker Amerika, jeg elsker kulturen, countrymusikk og mange artister. Jeg har bodd der og har venner der. Jeg kunne virkelig tenkt meg å reise tilbake.
Enn så lenge står hun opp for den hun er i en tid som føles mer krevende enn før.
– Jeg pleier å si at jeg danser mens skuta går ned, men da har jeg i alle fall levd.
English (US)