Andrea vil samle verden med ett klapp

– Det er så mye splittelse, kriger, spenninger, og samtidig føler mange seg ensomme og frakoblet. Jeg følte at verden trengte noe enkelt, varmt og menneskelig.

Det sier 28 år gamle Andrea Bechis fra New York. Han har startet instagramkontoen @WorldClapDay.

Målet:

Få folk fra hele verden til å klappe samtidig.

Ingen politikk. Ingen religion. Ingen agenda, markedsfører han utfordringen med.

Og responsen har vært enorm.

Ett stort klapp

Bechis startet Instagramkontoen i desember 2025, da ideen plutselig kom til han mens han slappet av på sofaen hjemme.

– Hva om hele planeten klappet samtidig? Neste morgen var ideen fortsatt i hodet mitt. Jeg fortalte kjæresten min om den, hun støttet den umiddelbart, og jeg bestemte meg for å begynne å dele den på nett og se om folk ville resonnere med den.

På bare to måneder har over 560.000 personer fra hele verden signert på at de skal være med å klappe.

Ett klapp den 16. august 2026 klokka 16:00 norsk tid. På fem måneder vil han prøve å samle millioner av mennesker.

– Mange sier at ideen føles positiv og forfriskende, spesielt i en tid hvor nyhetene ofte er fulle av konflikt og negativitet, sier han.

På tvers av landegrenser

28-åringen tror klappet vil skape en følelse av tilhørighet og kollektiv tilstedeværelse, selv om man er fysisk alene.

– Det er en påminnelse om at vi fortsatt er én menneskelig familie, uavhengig av politikk, kulturer eller meninger, sier Bechis.

– Men tror du målet ditt om å samle verden med ett klapp er oppnåelig, og tror du dette ene klappet vil ha noe å si for folk?

– Ja, det gjør jeg. Selv ett felles øyeblikk kan bety noe.

Noen skoler, lokalsamfunn og organisasjoner har allerede begynt å vise interesse for å delta, forteller Bechis.

Folk over hele verden har sendt inn videoer av at de skal klappe. Flere i Norge har også hengt seg på:

– Jeg ønsker å være med på dette fordi ideen høres gøy ut, og noe som dette har aldri skjedd før.

Det sier 25 år gamle Faduma Hassan. Hun er en av mange som skal være med å klappe denne dagen.

– Jeg tror jeg kommer til å være her i Norge på datoen. Jeg synes dette prosjektet er viktig fordi det forener forskjellige mennesker fra rundt omkring i verden, sier hun.

Kommer langt med lite

Psykolog Svein Øverland er overbevist om at gode og samhandlende handlinger er avgjørende for at vi, både som enkeltpersoner og som samfunn, skal klare å komme oss gjennom vanskelige tider.

– Vi ser også at det blir mer vanlig med slike initiativ. For eksempel opplevde jeg det selv at folk i Barcelona klinget på kasseroller som protest, og hvordan mange opplevde det som samlende selv om det ikke hadde noen umiddelbar effekt.

Unge i dag sier selv at de klikker og skroller på negative nyheter som et forsøk på å forstå mer av urolighetene, men at det samtidig forverrer humøret og forsterker følelsen av håpløshet, sier Øverland.

Psykologen tror vi kan komme langt med små, gode handlinger i hverdagen.

– Vi kan gjøre lite med krigen i Ukraina eller Iran, men vi kan hjelpe naboen, han i klassen som ser «lost» ut, si takk til kassadamen med et trygt smil. Og enda bedre er det å ta initiativ slik «ClapDay-fyren» gjør.

Han sier følelsen av maktesløshet gjør oss passive. Å ikke gjøre noe forsterker følelsen av å være unyttig.

– Å gjøre noe godt sammen er løsningen, sier psykologen.

Felles klapp på Times Square

Selv skal Bechis være til stede i New York på Times Square.

Målet er at skjermer skal vise direktesendte øyeblikk fra sentrum i forskjellige byer rundt om i verden, sier han.

– Det er visjonen og retningen vi aktivt bygger mot. Ingenting er «offisielt låst» ennå, men vi er i diskusjoner med media og lokale arrangører i flere land om hvordan vi skal koordinere byens øyeblikk, og New York er et sentralt anker i den planen.

Men å klappe kan du gjøre uavhengig av hvor du er i verden.

– Det fine med ideen er at den ikke er avhengig av en sentral hendelse. Folk kan klappe hvor som helst: i byer, skoler, hjem, kontorer, parker eller til og med alene på rommet sitt, sier Bechis.