Mange meksikanske mødre leter desperat etter sine savnede barn. De raser mot myndighetene som de mener prioriterer fotball-VM framfor å finne svar.
Publisert 18.05.2026 08:03
Vanessa Gamez starter dagen klokken fem hver morgen. Hun lager frokost og gjør seg klar for en lang dag i gatene i Mexico by.
Hun vet aldri når hun får tid til å spise.
Mesteparten av tiden går med til å lete etter datteren, Ana Ameli Garcia, som forsvant i fjor sommer.
– I Mexico by og i hele landet er det en tung kamp for rettferdighet, sier Gamez til Reuters.
Hun er ikke klar for å tenke tanken på at datteren kan være død.
– Jeg tror at noen holder henne fanget, og at hun fortsatt er i live. Vi leter for å bli sett og hørt, for det virker som om myndighetene ikke bryr seg om oss, sier den fortvilte moren.
Ana Amelí García Gámez forsvant på en fjelltur i Ajusco-området i Mexico by 12. juli 2025.
Hun hadde skilt lag med vennene sine og fortsatte alene videre mot Pico del Águila.
Siden har ingen sett henne, og hverdagen til Gamez har blitt en evig jakt på svar.
Gamez går gatelangs, møter med myndighetspersoner og deltar på demonstrasjoner.
Forsvinnings-krise
Gamez er ikke alene. Offisielle tall viser at over 133.000 mennesker er meldt savnet i Mexico.
Krisen er så omfattende at FNs komité for tvungne forsvinninger har bedt om tiltak.
FN mener det er sterke indikasjoner på at forsvinningene i landet er forbrytelser mot menneskeheten. Det er fordi mye tyder på de er del av et utbredt eller systematisk angrep mot sivilbefolkningen.
I tillegg mener mange at staten er innblandet eller gir stilltiende samtykke.
Reagerer på pengebruk til VM
De pårørende føler at myndighetene snur ryggen til dem, og reagerer på at regjeringen bruker store summer arrangementer som fotball VM fremfor å etterforske kriminalitet.
– De vil ha fotball-VM, men her finnes det ingen trygghet. De har penger til konserter og mesterskap, men ikke nok ressurser til å lete etter de savnede. Det er urettferdig. Vi som lider, bør også bli prioritert, sier Gamez til Reuters.
Også andre mødre forteller om brutte løfter fra myndighetene.
Irma Martinez leter etter sønnen sin og føler seg sviktet av president Claudia Sheinbaum.
– Presidenten lovet å møte oss da hun kom til makten. Hvor er hun nå? Hvorfor vil hun ikke møte oss? Helsen min blir stadig dårligere, og alle skylder bare på hverandre. De toer sine hender og fraskriver seg alt ansvar, sier Martinez.
– Datoen gjør vondt
For mødrene som savner et barn er merkedager spesielt tunge. Den 10. mai feires morsdagen i landet, men for dem som mangler et barn, er dagen bare en påminnelse om tapet.
– Disse datoene gjør enda mer vondt. Det er ingenting å feire lenger. Ingen bursdager, ingen jul, ingenting. Det etterlater deg med en tomhetsfølelse, sier Gamez.
Til tross for den tunge hverdagen nekter hun å gi opp.
Hun tar undergrunnsbanen gjennom storbyen med vesken full av plakater. Hun limer opp bilder av datteren på vegger og murer, i håp om at noen har sett henne.
– Jeg drar hjemmefra med en vilje til å fortsette letingen. Hver dag går jeg ut med et brennende ønske om å finne henne, eller om at noen skal ringe meg og fortelle at hun er funnet, sier hun.









English (US)