Amir er hittegods-detektiv: – Vi får inn litt av hvert

– Hittegods, vær så god...

Amir Bajwa tar imot en av dagens mange telefoner.

Enten du er turist, tigger, stortingsrepresentant, rørlegger eller kjendis: mister du noe på buss, trikk eller bane, havner det her.

På Sporveiens hittegodskontor. Hit kommer ca. 50 ting inn daglig.

Nesten 18.000 gjenstander, bare i fjor. Gjenglemt på buss, trikk og t-bane i hovedstaden.

– Det er en del mailer hver dag, konkluderer Amir.

De gode hjelpere

I blant ringer også telefoner som er levert inn.

Det skjer mens NRK er på besøk: en fortvila mann ringer til telefonen han glemte igjen på bussen.

– Hei. Den er funnet og blitt innlevert til hittegodskontoret, kan Amir Bajwa fortelle.

Garad Farah hadde flaks. For telefonen han la igjen på bussen på vei til jobb, ble levert inn av en ærlig sjel.

– Den er her! Så da er jeg glad, sier han.

Både passasjerer, sjåfører og vektere leverer inn det de finner hit. Kontoret får inn husnøkler, panteposer, skole-PCer og medisiner.

Og hver dag tar hundrevis av håpefulle, som Garad Farah, kontakt om ting de savner.

– Det er stort sett hyggelige og tålmodige kunder, sier Amir Bajwa.

Doneres bort

Men ikke alle. En del forventer å få igjen det de har mista på dagen.

Som oftest tar det noen dager før ting kommer inn, forklarer Bajwa. Når noe først har kommet inn, blir det liggende en god stund. I håp om at en eier skal melde seg.

– Vi har tidligere tatt vare på hittegods i tre måneder. Nå tar vi vare på ting i fire uker. Vi har ikke mer plass, dessverre, sier Bajwa.

Og det som ikke hentes? Det gis bort.

– Er det brukbare ting som kan selges igjen, så går det til gjenbruksbutikk som drives av frivillige. Er det dyre ting, så blir det levert til politiet, sier Bajwa.

Og det skjer at folk mister dyre ting. Sykler. Vesker. Øretelefoner. Penger. Julegaver. Og dyr elektronikk:

– Du er på butikken for å kjøpe deg PlayStation 5, og så mister du den på vei hjem, er et eksempel Bajwa kommer med.

De har hyllemeter fulle av vesker og sekker. Eskevis av briller. De doneres til brillebutikker, som gjenbruker innfatningene.

Gebiss og rullestoler

Mens NRK er på besøk, ringer det ei dame som leter etter et par krykker.

– Når er det du mista krykken din, da? Og hva slags krykke er det?

Amir Bajwa måtte skuffe innringeren. Krykkene var ikke kommet inn.

Selv om det meste de får inn er dagligdags, hender det at de får inn litt «rare» gjenstander også.

Ting man skulle tro folk merker at de har mista.

– Vi får inn litt av hvert. Gebiss, tenner. Proteser. Barnevogn, rullestol, rullator, sier Bajwa.

– Heldigvis har vi ikke fått inn noen gjenglemte barn, spøker han.

Flere merker tingene sine

Én utvikling setter Amir og kollegene pris på:

– Veldig mange av våre reisende har blitt flinke til å merke ting med navn, sier han.

Det gjelder ikke bare eiendeler som tilhører barn. Også stadig flere voksne gjør dette. For eksempel ved å inngravere navnet sitt på dyre dingser. Eller rett og slett med klistrelapper:

– Jeg tror det er veldig «in» å sette på klistremerker med navn og telefonnummer på ting, sier han.

Når noe kommer inn til hittegodskontoret, er det første de ansatte gjør å sjekke akkurat dette.

Lete etter lommebøker med ID i gjenglemte vesker. Lapper med navn eller nummer. En grundig sjekk, ifølge Amir Bajwa.

Finner de navn, prøver de å finne kontaktinfo på internett. Eller prøver å «matche» tingen de har funnet med e-poster de har fått inn om tapte gjenstander.

– Det er litt sånn at man driver... ikke etterforskning, men detektivarbeid, sier Bajwa.

Hver dag gjør han og kollegene gjør det de kan. Slik at både mobiler og dypt savna bamser forhåpentligvis kan komme «hjem».