Trump vil ikke fremstå svak. Det kan føre til at USA angriper Iran, sier en av USAs fremste Midtøsten-eksperter til VG.
- Trump risikerer konflikt med Iran for å unngå å virke svak, ifølge Midtøsten-ekspert Aaron David Miller.
- Miller mener krigen mellom Israel og Iran vil eskalere.
– Jeg tror krigen mellom Iran og Israel vil utvikle seg. Presset er veldig stort, sier Aaron David Miller til VG.
Historikeren og Midtøsten-eksperten var i 20 år rådgiver for USAs utenriksministre og forhandler i Israel/Palestina-saken.
VG har bedt ham forklare hva han tror kan skje i den eskalerende krigen mellom Israel og Iran, som brøt ut for fullt fredag.
Og ikke minst: Hva han tror president Donald Trump vil gjøre.
Aaron David Miller
Les også: Amerikanske medier: Trump vurderer angrep mot Iran
– President Trump må bestemme seg. Han må være forberedt på å angripe Iran. Og da vil Irans svar være bekymringsfullt, sier Miller.
Ifølge eksperten står og faller alt på om Iran blir med på Trumps forslag til avtale og godtar å slutte å berike uran – som kan brukes til å produsere en atombombe.
Iran nekter for at de er i ferd med å lage masseødeleggelsesvåpen, som Israel brukte som påskudd til å bombe landet, men sier de vil produsere kjernekraft.
Dette må du vite: Derfor angriper Israel Iran nå
Miller tror det er «veldig lite sannsynlig nå» at Iran vil slutte å berike uran, og at det er sannsynlig at Iran sier nei til Trumps invitasjon til diplomati og forhandlinger.
Dersom det skjer, vil Trump bli tvunget til å ta et vanskelig valg:
- Bombe Iran sammen med sin allierte Israel og dermed trekke USA inn i nok en upopulær krig i Midtøsten – noe han lovet at han ikke skulle i presidentvalgkampen?
- Eller la erkefiendene Iran og Israel fortsette sine angrep mot hverandre, med risiko for at det sprer seg til en storkrig i Midtøsten?
Utenriksminister Espen Barth Eide besøker Washington D.C. denne uken. Han har fortsatt tro på forhandlinger og en atomavtale mellom USA og Iran. Les hvorfor her.
Israel skal ha ønsket å få med seg USA på et storskala-angrep på Iran i lengre tid. Men Trump skal ha holdt tilbake.
I forrige uke advarte Trump Israel mot å angripe Iran, mens han selv forsøkte å lande en prestisjefull atomavtale med Iran.
Statsminister Netanyahu vendte det døve øret mot sin viktigste allierte og bombet likevel, og krigen ble et faktum.
Etter Israels angrep har Trump vendt tvert om, og signaliserer nå at USA støtter Israels angrep. Mer og mer skal tyde på at USA lener mot å delta i Israels bombing av Iran, ifølge flere amerikanske medier.
– Hvor langt tror du Trump er villig til å gå i sin støtte av Israel?
– Trump rir på en tiger. Alt handler om Trump. Han vil ikke fremstå svak eller bli lurt. Dette handler ikke om Israel, svarer Midtøsten-ekspert Miller.
Miller mener det er mye som tyder på at Trump ikke er noen trofast Israel-venn: Han har de siste månedene gått i direkte dialog med Hamas i Gaza og inngått en avtale med Houthiene i Jemen.
– Det Trump velger å gjøre i Iran, gjør han ikke på vegne av Israel.
– Han gjør det fordi det er flaut å fremstå svak. Alt handler om Trumps personlige behov. Ikke fall i fellen å tro at Trump er Israels klovn, sier Miller.
Dette har skjedd
Dette har skjedd:
- Israel gjennomførte et massivt luftangrep mot Iran natt til fredag. Flere iranske militærtopper og atomforskere ble drept.
- Iran svarte med å angripe Israel. Begge landene har fortsatt angrepene og hundretalls av mennesker er blitt drept.
- Kjernen til konflikten er at de to landene er erkefiender, der Iran støtter Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza – som Israel også er i krig med.
- Israel mener Iran forsøker å utvikle atomvåpen (noe Iran benekter). Israel har flere ganger tidlligere sabotert iranske anlegg og drept iranske atomforskere. Men denne gangen har det eskalert til en krig mellom landene.
Sånn situasjonen er akkurat nå, ser Miller tre mulige scenarioer for Israel/Iran-krigen. Og alle avhenger av hva Trump velger å gjøre de neste timene og dagene:
President Trump tar en avgjørelse om at det ikke finnes noe alternativ. At konflikten er frosset og at han ikke vil gi etter, samtidig som Israel fortsetter sine angrep mot Iran. USA blander seg inn militært, og går til flere luftangrep på Iran. Dermed blir USA en stridende part.
ForhandlingerTrump overtaler Iran og får dem til forhandlingsbordet. Det vil kreve mye innsats, og USA må få Israel til å love våpenhvile i minst 24 timer. Iran vil trolig avvise forhandlinger, mener Miller.
KrigskampanjeIsrael kan velge ikke å eskalere ytterligere. Da vil situasjonen fortsette gjennom flere uker, og utvikle seg til en såkalt «krigskampanje» mellom Iran og Israel – en serie militæroperasjoner som oppstår i en større konflikt. Det blir missilangrep, stedfortrederkrig, cyberangrep, attentatforsøk og nøkkelpersoner i utlandet som tas ut. Det vil koke ned til et enda dårligere forhold mellom Iran og Israel, mener Miller.
Netanyahu sier at stans av atomvåpenprogrammet og regimeskifte i Iran er det endelige målet for Israels bombing.
Midtøsten-ekspert Miller tror begge deler er uoppnåelig.
– Den eneste måten å avslutte Irans atomprogram på er et regimeskifte. Og det lar seg ikke gjøre med israelske eller amerikanske luftangrep. Da må det en bakkeinvasjon og fysisk okkupasjon til. Og det er ingen forberedt på, sier Miller, og minner om hvordan det gikk i Saddam Husseins Irak
.Netanyahu og Trump har begge truet Irans øverste leder Ali Khamenei. Men Miller tror ikke et attentat mot ayatollaen
vil løse noe.– Jeg anbefaler ikke å drepe Khamenei. Eneste grunn til å gjøre det er hvis man har håndfast bevis på at det er en gruppe militæroffiserer i Iran som vil ha forandring og kupp. Å endre Irans ledelse nå gir ingen mening. Det gir bare mening hvis det allerede hadde vært et internt opprør.
Regimeskifte i Midtøsten
At statsledere og regimer faller i det konfliktfylte Midtøsten har i nyere tid skjedd på tre måter, ifølge ekspert Miller. Ingen av disse er aktuelle for Iran nå, mener han:
- Folkelig opprør. Eksempel: Egypt og Tunisia 2011, under den arabiske våren. Millioner av mennesker ute i gatene. Militæret vil ikke bøye av og autoritære ledere må trekke seg.
- Opprørsgruppe. Eksempel: Syria 2024. En gruppe som HTS med støtte fra land utenfra huler ut regimet til det kollapser.
- Utenlandsk bakkeinvasjon. Eksempel: Irak (2003) og Afghanistan (2001), der en stormakt som USA rykker inn med styrker for å styrte regimet.