America First – og de fattige til slutt

En del av denne politikken er at presidenten samarbeider mindre med FN og at USA har meldt seg ut av sentrale internasjonale organisasjoner. Donald Trump vil at USA skal forhandle direkte med enkeltland i stedet for å være bundet av internasjonale avtaler. Han kalte 2. april i fjor for Frigjøringsdagen, og da sjokkerte han verden med å øke tollsatsene mot omtrent alle verdens land. Størrelsen på de nye tollsatsene virket tilfeldige og skapte mye internasjonal uro.

Ny politikk

Trump ville samtidig ikke gi noen fordeler til land i sør med svak økonomi. USAID som var landets organisasjon for internasjonal bistand, ble lagt ned omtrent på dagen. Den nye politikken på området global helse ble i september 2025 offentliggjort i et 40-siders langt dokument kalt «America First Global Health Strategy».

Utviklingsland som deltar i dette nye samarbeidet, må skrive under på at de framover vil dele helsedata og omfattende informasjon om bakterier og virus med USA som kan brukes til å produsere nye medisiner og vaksiner. I noen land ønsker også USA å sikre seg tilgangen til kritiske mineraler og jordarter. Landet står midt oppe i en hegemonikamp med Kina der det er viktige å kontrollere disse ressursene.

Ut av WHO

Det går igjen at hensynet til USA skal komme først, og politikken skal styres av amerikanske selskap som kan kontrollere hele verdikjeden. Landet er ikke interessert i at afrikanske og asiatiske land blir sjølforsynte med medisiner. USA trakk seg til slutt ut av Verdens Helseorganisasjon WHO i januar i år.

Mange afrikanske og asiatiske land står i en skvis. Spørsmålet er om de skal velge å motta helsehjelp fra USA på dårligere vilkår enn før, eller om de skal holde på egen suverenitet og risikere å sette tusener av liv i fare. Til nå har over 20 afrikanske land skrevet under på avtaler der de gir fra befolkningens helsedata og andre opplysninger for å kunne motta helsebistand gjennom Africa First-strategien. Målet for disse helseavtalene er ikke bedre global helse, men er styrt av amerikanske interesser, uttaler Sophie Heiman som er professor ved Queen Mary University i London (Panorama 13.04.26).

Zimbabwe er et land med et høyt antall HIV-positive, og dette landet er det eneste som til nå har sagt nei til en avtale. Det var landets president Emmerson Mnangagwa som personlig gav ordre om at landet ikke skulle underskrive avtalen som ville ha tilført landet 367 millioner dollar over en femårsperiode. Zimbabwe ble nemlig bedt om å dele nyvinninger, data og kritiske mineraler med USA uten at de fikk noen garantier om hva landet ville motta i form av vaksiner, diagnostikk eller behandling.

Nedgang

En nylig FN-rapport viser en samlet nedgang i utviklingshjelp på 23 % fra 2024 til 2025, den største nedgangen som er registrert noensinne (NTB 18.04.26). Som følge av Trump-kuttene i fjor, ble Tyskland verdens største bistandsgiver for første gang. Når det gjelder inneværende år, ventes det en global nedgang på ytterligere 5,8 %.

Dette er særdeles uheldig siden konsekvensen av de alvorlige krigene og konfliktene blant annet var at antall internt fordrevne globalt i 2025 økte til rekordhøye 32,3 millioner (Internal Displacement Centre Monitoring 12.05.26). Dette tallet var hele 60 % høyere enn året før. Med krigen i Iran og blokaden av Hormuzstredet ser ikke 2026 ut til å bli noe bedre. Verden er inne i en alvorlig trend med et farlig misforhold mellom krig/konflikt og humanitær hjelp som det haster med å snu!