Alliansene i Midtøsten har endret seg dramatisk

Hevnen mot tre menn med mye blod på hendene har endret maktbalansen i Midtøsten fullstendig.

Arbeidere henger opp en stor plakat av avdøde ayatolla Ali Khamenei, som ble drept i USAs og Israels angrep på Iran. Foto: Vahid Salemi, AP/NTB

NYHETSANALYSE: Endringer i flere land de siste årene har skapt nye venner og nye fiender.

Angrep og hevn spiller som alltid en viktig rolle. Hvordan ble Iran så svekket at USA og Israel våget å angripe? Spesielt tre menn med mye blod på hendene kan hjelpe oss å forstå.

En forskjell å drepe for

Aller først veldig kort om forskjellen på sunniislam og sjiaislam. Skillet ble skapt allerede da profeten Muhammed døde i 632. Konflikten handlet om hvem som skulle ta over som leder.

En av gruppene mente at profetens fetter og svigersønn Ali skulle overta. De skapte det som ble sjiaislam.

En annen gruppe mente at lederen skulle velges av fellesskapet. De ble den sunniislamske retningen. Det er sunni som dominerer i verden. De utgjør om lag 85 prosent av alle muslimer.

• Saudi-Arabia er det viktigste landet innen sunniislam. Der ligger to av de helligste stedene, Mekka og Medina.
• Iran er det viktigste landet innen sjiaislam.

Dette skillet er veldig viktig, selv om det ikke er veldig stor forskjell for vanlig troende. For ekstremistene er det så stor forskjell at det er verdt å drepe for.

Grupper som Al-Qaida og IS er sunnimuslimer, og en begrunnelse når de angriper og dreper sjiamuslimer, er at de er å anse som vantro.

En krig ga Iran mye makt

Så utgangspunktet når vi ser på allianser, er det persiske Iran og det arabiske Saudi-Arabia. De er gamle fiender. De fleste arabiske land er på lag med Saudi-Arabia.

Men ikke alle.

Da en USA-ledet invasjon kastet Saddam Husseins regime i Irak i 2003, var det en gavepakke til Iran. Det gjorde dem til en regional stormakt. Saddam var sunnimuslim, men de som da tok over landet, er sjiamuslimer. Også Iraks naboland Syria var drevet av en sjiamuslim, nemlig president Bashar al-Assad.

Det ga Iran landtilgang til Libanon via Irak og Syria, et land som Syria i årtier har behandlet som en lillebror som de kan styre nesten som de vil.

Libanon ligger rett nord for Israel, Irans absolutte hovedfiende i regionen. Og dermed kunne Iran bygge opp en væpnet milits som var i posisjon til å angripe Israel, nemlig Hizbollah.

Da Syrias diktator Bashar al-Assad ble styrtet i 2024, mistet Iran en av sine viktigste støttespillere. Den nye presidenten er nemlig sunni, og dermed ble alliansene endret igjen. Og Iran kunne ikke lenger levere våpen like enkelt til militsen på Israels grense.

Russland har også vært en viktig støttespiller for Iran, men det klarte ikke å hindre Assads fall. Kina regnes som en annen Iran-venn.

En slags terrorbalanse

Irans strategi har i flere tiår vært å bygge opp slike militære grupper som omgir Israel.

• I sør er det Houthi-militsen.
• I palestinske områder er det Hamas.
• I nord altså Hizbollah.

Hvis Israel truet Iran, kunne de vente militære svar fra alle de tre pluss fra Iran selv.

Det var en slags terrorbalanse hvor partene passet på hverandre.

Så skjedde det noe viktig.

Et diplomatisk gjennombrudd

For en gangs skyld kom det et viktig diplomatisk gjennombrudd i Midtøsten. De forente arabiske emirater og Bahrain inngikk de såkalte Abraham-avtalene med Israel i 2020. USAs president Donald Trump meglet frem avtalene, som innebar at landene anerkjenner hverandre, opprettet diplomatiske forbindelser og startet vitenskapelig samarbeid og handel. Frem til dette hadde Israel slik kontakt med bare to arabiske land: Egypt og Jordan har fredsavtaler med Israel.

Den viktigste spilleren var likevel ikke klar til å inngå avtale, og det var Saudi-Arabia. Men også de skal ha vært på gli.

Mange så på det som en svært vesentlig utvikling i regionen, men spesielt én gruppe følte seg tilsidesatt. Det var palestinerne.

Arabiske land hadde en avtale seg imellom etter opprettelsen av Israel i 1948 om at de skulle sky Israel. Nå ble denne alliansen enda mindre verdt, og med det viktigste arabiske landet Saudi-Arabia med full anerkjennelse av Israel, ville den være fullstendig verdiløs.

Men så skjedde 7. oktober 20237. oktober 2023Hamas-krigere tok seg gjennom grensegjerdet fra Gaza og angrep kibbutzer, tettsteder og militærbaser. Samtidig avfyrte Hamas flere tusen raketter mot Israel. Krigerne tok 251 gisler som de bortførte til Gaza. Israel svarte med omfattende luftangrep flere steder i Gaza. Senere invaderte israelske soldater Gaza, der omtrent 90 prosent av innbyggerne ble drevet på flukt. 9. oktober 2025 inngikk Israel og Hamas en våpenhvileavtale etter press og megling fra blant andre USA..

Begynnelsen på slutten

Israels svar på terrorangrepet satte ikke bare palestinernes sak tilbake på dagsordenen, den lukket døren for at Saudi-Arabia kunne inngå en avtale med Israel. Det var også begynnelsen på slutten for tre menn med mye blod på hendene.

Israels svar på terrorangrepet 7. oktober 2023 var først massive militære angrep mot Gazastripen, deretter mot Libanon. Både Hamas og Hizbollah ble nærmest knust. Nasrallah ble drept dypt nede i en bunker i Beirut, Sinwar ble skutt og drept etter en intens jakt på Gazastripen.

Dermed endret også trusselbildet seg fullstendig for Israel. Med de to militsene redusert til skygger av seg selv, var Iran mer sårbart.

Likevel fortsatte presteskapet i Teheran å dyrke frem det såkalte atomprogrammet. Iran har hele tiden sagt at dette er for å produsere energi, mens Israel like lenge har anklaget ayatollaen for å utvikle atomvåpen. Det er en absolutt rød linje for Israel. Forhandlinger om det ble avbrutt da Israel angrep Iran i juni i fjor. Den såkalte 12-dagerskrigen viste Israel hvor sårbar Iran nå var. Risikoen for angrep fra militsene var redusert, selv om houthiene delvis klarte å stanse skipstrafikken inn i Rødehavet og gjennom Suezkanalen.

Krigen ble avsluttet ved at USA bombet atomanleggene.

Men regimet satt like trygt. Atomambisjonene var tilsynelatende ikke redusert, og det iranske regimet svarte med full brutalitet da folk reiste seg i protest for et par måneder siden. Denne gang mot økonomisk kollaps.

Da var alle brikker på plass for Israel og USA. Den siste av de tre mennene med mye blod på hendene, kunne fjernes. Ayatolla Ali Khamenei ble drept i et bombeangrep i Teheran lørdag 28. februar. Men regimet hans sitter fortsatt.