Alle skal med, når krig kan ramme oss

KOMMENTAR: Statsminister Jonas Gahr Støre sier for første gang at krig også kan ramme oss, men forstår folk hvordan det er meningen at de selv skal bidra?

Statsminister Jonas Gahr Støre la torsdag fram Nasjonal sikkerhetsstrategi fra regjeringen Foto: Hilde Øvrebekk

– Dette er ikke en appell til folk om at vi må være klare for krig, men vi må være klar over at dette også kan ramme oss, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han la frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi på Akershus festning torsdag morgen.

Det er første gang Støre sier til det norske folk at de faktisk må forberede seg på at dette er noe som kan skje.

Det var ikke en tilfeldig valgt dato strategien ble lagt fram på. Regjeringen har jobbet hardt for å få den ferdig til 8. mai og dagen der det er 80 år siden frigjøringsdagen etter andre verdenskrig. Mens statsministeren talte til pressen og andre utvalgte fra flere deler av samfunnet om økt usikkerhet og uro i verden, var forberedelsene i full gang på Akershus festning for å feire freden.

Den verdenen vi ser rundt oss nå, derimot, er ikke lenger fredelig. Og med en ustabil president i USA, krigen i Ukraina og økende trusler fra mange kanter, må vi forberede oss, ifølge regjeringen.

– Vi må leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland som nabo. Og gitt den naboen vi har, gitt det som pågår i Europa, så må vi være forberedt på at også vi kan bli rammet. Det er ikke noe vi ser som sannsynlig eller noe som er i ferd med å skje, men å ta ansvar for frihet og selvstendighet handler om at vi må være forberedt, sa Støre.

Og da må vi alle bidra, med mye mer enn et beredskaplager i kjelleren. Mer om det senere, for hva er egentlig en sikkerhetsstrategi?

Strategien

Den skal ifølge regjeringen gi et «helhetlig rammeverk for hvordan en stat skal fremme egne sikkerhetsinteresser i møte med omgivelser og trusler».

USA og Storbritannia har hatt varianter av slike strategier over tid. Tyskland la frem sin første nasjonale sikkerhetsstrategi i 2023, etter at Russland invaderte Ukraina. Sverige la i sommer frem andre utgave av sin sikkerhetsstrategi.

I 2023 ba både Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet regjeringen om å lage en slik strategi. Det ba også Stortinget regjeringen om å gjøre i fjor.

Målet er at det langt på vei skal samordne det som tidligere har kommet fra ulike kommisjoner, utvalg og vedtak om sikkerhet og det nye trusselbildet. Noen vil nok peke på at det ikke er veldig konkret, men samtidig er det ikke et politisk dokument med konkrete strategier og tiltak.

At dette er politisk forankret hos flere enn bare regjeringen er viktig. Og at Støre under pressekonferansen ga en spesiell takk til leder av Utenrikskomiteen, Høyres Ine Eriksen Søreide, viser tydelig at skillelinjene i norsk poltikk i utenrikspolitikken ikke er veldig stor.

Alle skal med

Sikkerhetsstrategien er et ganske kort dokument. Den kunne vært på 150 sider, som så mange andre utredninger, men den er bare på 16 sider. Som Støre sier, det er mye vanskeligere å skrive kort enn langt.

Og så skal strategien skal være forståelig og enkel å få med seg, for her må vi alle trå til.

Vi må forstå hvorfor vi bruker mye penger på forsvar igjen, og hvorfor det da er andre satsinger som må få mindre penger.

I tillegg sa Støre at alle bør tenke gjennom hvordan de selv bidrar i sitt hverdagsliv, «på jobb og i nærmiljøet, hvordan tolker jeg det jeg blir truffet av i sosiale medier, hvordan klarer jeg å forklare barna mine forskjellen på nyheter i et redaktørstyrt medie og det som kommer fra andre kanaler?»

Frivilligheten, bedriftene, fagforeningene, organisasjonslivet, næringslivet må også ta til seg hva dette betyr og jobbe med det, for det er ikke noe regjeringen kan gjøre alene.

Et beredskapslager handler heller ikke bare om krig, men om strømmen skulle falle ut eller om ekstremvær skulle ramme. Skillet mellom krig og fred utfordres, ifølge strategien.

– Dette er en gråsone, sier Støre. Når er vi under angrep? Hvis vi blir rammet av strømmangel eller mangel på vann, er vi da under angrep? Og hva med den økende andelen av fornybar energi i kraftsystemene, som fører til at dette også blir en sårbarhet for sikkerheten?

Tillit og årvåkenhet

Støre trakk fram historikeren Timothy Snyders relativt korte bok On Tyrrany. Der gir Snyder råd til mennesker i det 21. århundret basert på erfaringer fra det 20. århundet.

– Der er det ganske mange tankevekkende budskap til hva du som enkeltmenneske kan tenke gjennom. Hvordan lytter jeg til myndigheter, hva stoler jeg på, hva stoler jeg ikke på, hvordan snakker jeg om det jeg er enig med og ikke enig med?

Og vi skal samtidig ha tillit og være årvåkne.

– Det er en tydelig grensegang her mellom å bli mistenksomme på den gale måten, der man går etter folk på en måte vi ikke ønsker og det å være årvåkne på en måte hvor man tidligere ikke fulgte med, sa Støre.

Dette kan nok bli en vanskelig grensegang å forstå.

Utfordringen

En sikkerhetsstrategi kan være med på å peke i en retning, men er den tydelig nok til at den kan brukes som redskap for oss i samfunnet som skal utforme konkrete tiltak?

Det er mer usikkert.

– Det å styrke det fysiske forsvaret er, misforstå meg rett, enkelt, men det å nå inn til hver enkelt på hvordan det er viktig å følge mer med er utfordringen, sa Støre.

Og det har han nok helt rett i. Når statsministeren går ut og sier at vi må være forberedt på krig, er det fare for at det skaper mer frykt. Et beredskapslager er lett å forstå og forholde seg til, men er det like klart på andre områder hva vi skal bidra med?