Aldersgrense på SoMe hjelper lite uten foreldrene på banen

DEBATT: Aftenbladets kommentatorer Solveig G. Sandelson og Jan Zahl har gode argumenter for og mot aldersgrense på sosiale medier, men ingen trekker fram foreldrenes rolle når det gjelder barns bruk av sosiale medier.

Barn og unges bruk av sosiale medier er omfattende, og forskning viser at det kan påvirke både psykisk helse, søvn og selvbilde. Foto: Hollie Adams / Reuters

Regjeringen vil innføre aldersgrense på sosiale medier. Og det blir det selvsagt diskusjon om. Aftenbladet gjorde en interessant øvelse fredag da de lot to av sine kommentatorer argumentere for hvert sitt syn. Det fikk fram gode argumenter på begge sider.

Aldersgrense er riktig, tross alt

Men én ting la jeg merke til: Ingen av kommentatorene trakk fram foreldrenes rolle i barnas bruk av Snapchat, Instagram, Facebook, X og hva de nå heter, alle disse kanalene som går under fellesbetegnelsen sosiale medier (SoMe).

Det er jo tross alt vi foreldre som har hovedansvaret for å sørge for at barna får en trygg og god oppvekst. En lovpålagt aldersgrense vil gjøre det lettere for oss å argumentere for hvorfor man må si nei til at barn og unge tenåringer får laste ned SoMe-apper på smarttelefonene sine.

Selv om alle pålegg som innskrenker personlig frihet, har sider ved seg som er diskutable, er ikke jeg i tvil om at en aldersgrense i dette tilfellet er veien å gå.

Mange kaller i dag sosiale medier for det største og farligste eksperimentet som noen gang er utført mot barnas hjerner. Derfor er det så viktig å beskytte barna våre i disse digitale miljøene. 

Flere risikofaktorer

Barn og unges bruk av sosiale medier er omfattende, og forskning viser at det kan påvirke både psykisk helse, søvn og selvbilde. Flere studier peker på en sammenheng mellom høy skjermtid og økt risiko for stress, sammenligning og lavere livstilfredshet.

I tillegg kommer effekten av voldsvideoer, mobbing og utestengelse, falske nyheter, handel av narkotika og muligheten for å bli lokket i kontakt med personer du absolutt ikke vil at barna skal ha kontakt med. For å nevne noe av det. 

Men – og dette er min kjepphest: Frem til nye regler er på plass – og også etterpå – vil et betydelig ansvar fortsatt ligge hos foreldrene. Aldersgrenser håndheves i praksis ofte svakt, og barn vil fortsatt kunne møte innhold og påvirkning som krever modenhet og veiledning.

Samtidig blir spørsmålet om hvordan dette ansvaret faktisk skal utøves, ofte underkommunisert. Det er krevende å følge opp barns digitale liv i en hverdag preget av tidspress, teknologisk utvikling og plattformer mange voksne selv har begrenset innsikt i. Ansvar anerkjennes i prinsipp – men konkret oppfølging overlates i stor grad til den enkelte familie.

Foreldre som rollemodeller

Faglige råd fra helsemyndigheter anbefaler at foreldre:

• Setter tydelige rammer for skjermbruk.
• Snakker jevnlig med barna om hva de opplever på nett.
• Er bevisste rollemodeller i egen bruk av mobil og sosiale medier.

Barn har ikke forutsetninger for å navigere komplekse digitale miljøer alene. De trenger voksne som er til stede, setter grenser og bidrar til refleksjon.

Regulering kan støtte foreldrerollen. En lovpålagt aldersgrense vil hjelpe i argumentasjonen både i forhold til egne barn og til foreldrene til ditt barns venner som kanskje har fått lov til å installere tekgigantenes produkter på mobiltelefonen.