Alarm! Kommunistene kommer!

KOMMENTAR: En god partilederdebatt får fram de reelle forskjellene mellom partiene og påpeker det når partilederne snakker tull. Det var litt av det første og for lite av det andre i Arendal mandag kveld.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Kan det snu for Høyre? Kan det bli bråstopp for Frp? Klarer partiene i midten å slå sperregrensa? Kommer Rødt på vippen? Partilederdebatten under Arendalsuka er det halvoffisielle startskuddet for valgkampen, selv om sannheten er at den startet for lenge siden. Problemet med å ha valg til enten storting eller kommuner hvert annat år, er at partiene i bunn og grunn er i valgkampmodus hele tiden, selv om velgerne ikke er det.

Dermed er det duket for posisjonering, taktikkeri og «utspill» i stedet for kjedelige, men egentlig nødvendige greier som langsiktighet, kompromisser og forlik.

Det hadde i grunnen holdt lenge med valg hvert fjerde år. Men det er nå så.

Motgang i massevis

I juli sa partileder og eks-statsminister Erna Solberg at det ikke blir noen borgerlig regjering etter valget dersom Høyre ikke ender over 20 prosents oppslutning.

Men på en fersk måling utført for VG, Aftenposten og Bergens Tidende ender Høyre på 15,1 prosent, noe som er det svakeste siden 2009. Og det er ikke borgerlig flertall. Det er et mønster her.

Ved den forrige målingen Aftenposten hadde i juni, ble partiet målt til 16,9. Og ikke nok med det: Høyre ble målt til 15,8 prosent hos Altinget og ABC Nyheter 6. august. Fikk 14,4 prosent hos Nationen og Klassekampen 8. august, og 16,2 prosent hos TV2 10. august. Det er ikke sprekt. De neste ukene blir helt avgjørende for Høyre – og for Erna Solberg som leder.

Maktskifte i Rogaland?

Rogaland har vært et tradisjonelt sterkt fylke for Høyre, men også i oljefylket er det Frp som har overtatt ledertrøya. Rogaland og Sylvi Listhaugs hjemfylke Møre og Romsdal er de to sterkeste Frp-fylkene. I vår hadde Høyre så vidt over 20 prosent på Aftenbladets fylkesmåling. Frp fikk 26,7 prosent. Ap hadde 24,6.

Et hovedproblem for Høyre har en god stund vært mangelen på en tydelig, ren og forståelig Høyre-politikk, et eller annet standpunkt partiet er nokså alene om å hevde – og som samtidig er populært blant velgerne.

Høyre vil sette ned skattene. Vel, Frp vil sette dem ned enda mer.

Høyre vil bli tøffere mot kriminelle ungdommer. Frp vil være knallharde.

Høyre vil ha mer disiplin i skolen. Vel, det vil Ap også.

Kommunist-skremming

Advarslene fra borgelig side hagler. Støres regjering kan bli avhengig av i å innfri spinnville krav fra de blodrøde revolusjonære i Rødt, heter det. Men Rødt har jo i rettferdighetens navn vist tilpasningsvije før, som i livskraftige koalisjoner i Oslo og i Stavanger. Når alt kommer til alt vil Rødt selvsagt justere seg for å sikre at de borgerlige ikke får innflytelse. Bare spør Mímir K.

Men, er ikke problemet også stort på borgelig side? Mørkemanns-KrF er det verste liberale og urbane Venstre-velgere vet. Venstre-velgere og mange av partiets folkevalgte har også lite til overs for det største partiet på borgerlig side, Fremskrittspartiet. Hvordan skal det samarbeidet bli? Sist Venstre og Frp satt i samme regjering ble det en bitter skilsmisse.

Frp og Venstre står langt fra hverandre i sentrale verdispørsmål (rusreform er et eksempel) og sentrale politiske spørsmål (forholdet til EU, for eksempel).

Trøbbel på rødgrønn side?

Skatt er et så betent tema, og skaper så sterke følelser, at det er lett å bli forledet til å tro at formuesskatt, lakseskatt og milliardærer på vill flukt inn i privatflyet til Sveits er den viktigste saken av dem alle, for alle velgere. Sånn er det jo ikke, ikke for såkalt vanlige folk, men spørsmålet om fordeling av verdier og finansiering av felles velferd er interessant fordi det får fram reelle politiske forskjeller.

Det er en grunn til at det er så vanskelig å bli tverrpolitisk enige om en skattereform. Akkurat som det er en grunn til at det stadig vekk diskuteres hvordan norsk skole skal drives. Dette er politikkområder hvor det er mulig for partiene å markere seg. For det er jo valgkamp hele tiden.

Mens SV, Rødt og MDG vil øke skattene (men sette dem ned for dem med minst penger), vil Ap at de skal forbli noenlunde uendret.

Senterpartiet ønsker derimot å sette formueskatten ned ved å øke bunnfradraget.

Det kan med andre ord bli riktig krevende for en statsminister Støre å stable på beina en skattepolitikk som har tilstrekkelig støtte på rødgrønn side.

Listhaug holder kjeft

Debatten i Arendal ble ganske tam. Hvis jeg ble presset til å kåre en «vinner» ville jeg enten pekt på Støre, som er veldig trygg i rollen sin som «statsmann» og kaptein på Ap-skuta. Eventuelt Sylvi Listhaug, som i langt større grad enn de andre partilederne slipper unna med ulne og meningsløse «politikersvar» på spørsmål hun ikke ønsker å svare klart på.

Det fremste eksempelet på dette er at hun ikke vil si om hun er statsministerkandidat. Men hun sier at det er «naturlig» at det største partiet på borgerlig side får statsministeren. Og det er jo Frp! Hva betyr disse verbale krumspringene? Det mest nærliggende er at hun ønsker å gi Erna Solberg nøklene til statsministerens kontor i bytte mot en masse statsråder, dersom valget om akkurat fire uker går hennes vei.

PS: Nrk, vær så snille å droppe «dueller» og røde og grønne knapper og slikt fjas.

Erna Solberg (og Sylvi Listhaug med ryggen til) møttes til «duell» under Foto: Ole Berg-Rusten / NTB