Akvariefisk sluppet ut i ferskvann – skal utryddes i høst

3 hours ago 3

Rødgjellet solabbor er ingen populær fisk i norske tjern. Nå skal den fjernes.

Frank Ertesvåg

Stuvstjern, Lier Oppdatert tirsdag 8. juli kl. 19:28

Rødgjellet solabbor skal fjernes fra flere norske innsjøer med rotenonbehandling.
Behandlingen er planlagt iverksatt i slutten av august i år, opplyser seksjonssjef Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren.
Solabboren er en uønsket art i Norge og truer økosystemene.
Rotenon er et kjemikalie som dreper fisken, men brytes ned etter få dager.

– Rotenonbehandlingen av innsjøene med rødgjellet solabbor er utsatt fra i fjor til i år fra Miljødirektoratets side. Men vi regner med at det blir kjemisk behandling av disse innsjøene rundt uke 35, altså i slutten av august, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus til VG.

Det som da vil skje, er at innsjøene der solabboren har etablert seg, vil behandles med rotenon – et kjemisk stoff som dreper alt liv som har gjeller i disse vannene.

Uønsket

Rødgjellet solabbor regnes som en uønsket art i Norge. Den er trolig kommet ut i innsjøene på Østlandet ved at folk har sluppet ut akvariefisk. Eventuelt av mennesker som synes den livate fisken er morsom å fiske.

Bruken av rotenon vil skje ved at kjemikaliene settes ut av folk fra båt i vannene Stuvstjern i Lier, Verpentjerna i Hurum (Asker kommune), Molbekktjern i Moss og Trollbergtjern i Hærland i Indre Østfold.

Stoffet vil bli sluppet ut og spredt i riktig mengde i vannene, forsikrer Butenschøn.

– Dette gjør vi ikke med lett hjerte, sier seksjonssjefen som forklarer at de har ikke funnet noen bedre måte å få nødvendig kontroll med problemarten på.

På fremmedartslista er rødgjellet solabbor vurdert til svært høy risiko fordi den endrer økosystemet der den blir satt ut. Den øker faren for at sårbare arter kan bli utryddet.

Skal stoppes

Spredningen i Norge er foreløpig ikke kommet lenger enn at det fortsatt er mulig å stoppe den, mener ekspertene.

Planen er å bekjempe solabbor først i de fire tjernene i Lier, Hurum, Moss og Indre Østfold.

Dette er forekomster som ligger i utkanten av utbredelsesområdet og nær større vassdrag som det er viktig at den ikke flyttes til.

Opprinnelig er det en ferskvannsfisk som hører hjemme i den nordøstlige delen av Nord-Amerika.

Rødgjellet solabbor

Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) finnes naturlig i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika, og den kom som sports- og damfisk til Europa omkring 1880.
I Europa har arten etablert seg i både innsjøer, magasiner, elvesletter og dammer, og den kan danne tette bestander.
I Norge ser den ut til å slå til bare i små dammer og tjern. Av utseende er kjønnene hos rødgjellet solabbor forskjellige. Hannen er størst og i gytedrakt har den de flotteste fargene, mens hunnene er lysere.
Vanlig størrelse er 10–15 cm Den gyter sent på våren eller tidlig på sommeren ved vanntemperaturer på 15 til 25 grader celsius.
Rødgjellet solabbor ble første gang registrert i Einedammen i Asker i 2004, trolig etter utslipp fra et akvarium.
Her hadde den vellykket reproduksjon, men bestanden er nå gått tapt. Senere har arten blitt satt ut i flere dammer og vann i Asker, og den har også dukket opp flere andre steder på Østlandet.
Rødgjellet solabbor spres trolig både fra akvarier og ved aktiv utsetting for å skape fiskbare bestander. Spredningen vil sannsynligvis fortsette, men klimaet setter nok begrensninger for utbredelsen her i landet.
Rødgjellet solabbor er altetende, og spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre egne karpefiskarter som f.eks. mort, hvilket kan føre til konkurranse med slike arter.
Rødgjellet solabbor blir i Europa listet blant de ti innførte fiskeartene som har de største økologiske effektene.
Den har fått skylden for at både salamander-, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den er blitt utsatt. Undersøkelser av en bestand i Asker viste infeksjon av to parasitter som trolig er nye i vår fauna.

Kilde: NINA (Norsk institutt for naturforskning.)

I Norge ble solabbor først funnet i Einadammen i Asker i 2004. Ekspertene regner det som sannsynlig at noen har holdt den i akvarium og så dumpet fisken i denne dammen.

Senere har den blitt satt ut i flere dammer og tjern.

Den spres ikke mellom vann uten menneskelig hjelp.

Miljøkrim

– Hvilke følger får det hvis det oppdages at noen setter ut akvariefisk som rødgjellet solabbor i norske ferskvann?

– Da blir det politisak. Dette er miljøkriminalitet. Dette er en art med høy risiko, den er på fremmedart-listen i Norge, svarer Karsten Butenschøn.

– Hvordan er det å bade i tjern etter at vannet er rotenonbehandlet?

– De nærmeste dagene etterpå kan det nok være noe klissete og ikke helt greit. Vannet vil nok også ha en bismak. Men stoffet vil brytes ned etter noen få dager, svarer Butenschøn.

Rotenon er mye benyttet i norske elver for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactilus salaris. Giften spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak.

Hvordan vil du forholde deg til eventuell bading i ferskvann med akvariefisk under vannoverflaten?aHelt greit, så lenge det ikke er rovfisk.bEkkelt. Jeg foretrekker å bade i saltvann.cForetrekker badekar eller svømmebasseng.

Read Entire Article