Aftenposten skaper hysteri om Donald Trump og Grønland

Donald Trumps (bildet) uttalelser minner ubehagelig mye om måten Vladimir Putin snakker på, skrev Aftenposten i en lederartikkel publisert 7. januar. Foto: Evan Vucci, AP/NTB, skjermdump Aftenposten.no. Collage: Ingeborg Senneset

Feilaktige tolkninger av USAs påtroppende president bidrar til et parallellunivers av imaginære diplomatiske kriser.

I en lederartikkel hevder Aftenposten at USAs påtroppende president Donald Trump «truer» med å bruke «makt for å få kontroll over Grønland». Det knyttes videre til president Vladimir Putins væremåte overfor Russlands naboland.

Innad i Aftenpostens redaksjon ser det ut til å råde full forvirring om hva Trump egentlig har sagt. I en nyhetsartikkel hevdes det i ingressen at Trump ikke ville utelukke «militærmakt», mens KI-oppsummeringen i samme artikkel sier «militært eller økonomisk press». Ordet «press» og «tvang» brukes i selve artikkelteksten, men også «makt». Et tidligere nyhetsvarsel om saken bruker ordene «press» og «tvang».

Lesernes oppfatning av Aftenpostens lederartikkel ser man i kommentarfeltet. Der uttrykker folk bekymring for at Trump skal «stjele» Grønland, at Trump «truet Danmark med militære maktmidler», og at det kan bli aktuelt for Danmark å påberope seg artikkel 5 i Nato-avtalen for å forsvare seg mot USA.

Koblingen til Putins retorikk – uten et eneste eksempel på den påståtte likheten – bidrar med å skape et inntrykk hos leserne om at Trump har tenkt å invadere Grønland.

Manglende forståelse

Det var ikke Trump som luftet tanken om «militærmakt» for å overta Grønland, ei heller journalisten som stilte spørsmålet han svarte på under pressekonferansen:

Kan du forsikre verden om at du ikke vil bruke militære eller økonomiske pressmidler? spurte han. Ordet journalisten brukte, var «coercion».

I kontekst av at han brukte det om både økonomisk og militært press, er «pressmiddel» en bedre match enn «tvang» eller «makt». Man hadde heller brukt ordet «force» hvis det er det man mente, eller «military action».

Nei, svarte Trump. Han presiserte ikke om han sa nei til å forsikre mot bruk av økonomisk eller militært press, en av dem eller begge, men sa at «nei» gjelder både Grønland og Panama-kanalen.

Påtroppende president Donald Trump under sin pressekonferanse på Mar-a-Lago 8. januar. Foto: Skjermbilde Youtube, Assosiated Press (AP)

Aftenpostens lederskribenter har en dårlig utviklet forståelse av forholdene dersom de tolker Trumps svar som en trussel om å bruke militær makt, spesielt når hverken spørsmålsstilleren eller Trump selv snakket om det.

USA har en militær tilstedeværelse på Grønland. I 2023 inngikk USA og Danmark en avtale om tettere militært samarbeid, hvor USA skulle få lov til å stasjonere militært personell og utstyr i Danmark. Det var Danmark som ønsket denne avtalen for å ruste opp landets forsvar mot Russland.

Akkurat som Trump lekte med tanken om å trekke USA ut av Nato for å få Nato-land til å øke sine militærbudsjetter, kan militært «press» i saken om Grønland handle om å trekke USA ut av Grønland eller Danmark – ikke å angripe Grønland eller Danmark, slik Aftenpostens tolkning legger opp til.

Hysteriske tolkninger

I sin enkleste form handler Trumps svar til journalisten om at han nekter å la seg binde opp i premisser lagt av andre. Trump svarte lignende på spørsmål om USAs militære tilstedeværelse i Syria, og om han ville angripe Irans atomanlegg.

Til disse spørsmålene svarte Trump at han ikke ville svare fordi det er del av USAs militære strategi. Bare en dum person hadde svart på det, sa han.

Det har snart gått ti år med Trump som politiker og ennå ser ikke pressen ut til å forstå det mest grunnleggende om hvordan Trump kommuniserer. Hvis Aftenposten skal fortsette fire år til med hysteriske tolkninger av det Trump sier, blir det en lei fortsettelse av de forrige ti, et stilbrudd fra Norges mest edruelige og seriøse avis.