Aftenpodden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg

6. mars slapp Aftenposten en episode av Aftenpodden som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen. Mot slutten ble «Team Pølsa» diskutert, en serie der den tidligere langrennsløperen Øystein Pettersen samler unge med funksjonsnedsettelser til en enorm utfordring.

Podkasten snakker varmt om serien, men så sier Schibsted nisjeleder Sarah Sørheim (forkortet): Man undervurderer folk med en funksjonsnedsettelse. Det er lett å tenke at de ikke har mye å bidra med.

Sjefredaktør Trine Eilertsen svarer: Helt ubevisst. Du agerer som om det ikke er noe der.

Er det virkelig slik folk ser på oss?

Jeg er 145 cm høy og 100 prosent avhengig av krykker. Likevel har jeg en mastergrad, har bodd på tre kontinenter, besøkt mer enn 70 land, går langrenn og har hatt en internasjonal karriere i 20 år.

Norge hyller mangfold, men realiteten er at vi må kjempe for å bli sett som likeverdige. Jeg får ros for å gå alene i butikken, men har kjørt roadtrips tilsvarende to ganger rundt jorden. Jeg gratuleres for skogstur, men har gått opp «Rampestreken» etter å ha sett «Kompani Lauritzen».

Dette er bare noen få eksempler på hvor snevre forventningene til oss er. Vi smiler og takker og orker ikke å drive med opplæring. De gangene vi sier fra, får vi høre at vi er hårsåre.

Hva skal til for at vi blir sett for det vi er?

Ikke bare som et mangfold å applaudere, men som en selvsagt del av samfunnet? Vi løser problemer, tenker utenfor boksen og er ekstremt tilpasningsdyktige. Fordi vi må.

Og det er en ressurs i en verden i konstant forandring.