Advokat om arveoppgjør: – Hold dem unna

For snart fire år siden ble det gjort endringer i arveloven. Og advokatene mener at loven regulerer arv godt. Men, om din situasjon ikke er helt rett frem, er det noen feller man bør unngå å havne i.

TV 2 har snakket med tre advokater som alle på nært hold har sett og ser hva som skaper full splid i selv de kjærligste familier. Dette er hva de mener er det største fallgruvene.

– Kan gå riktig galt

Advokat Nina Reiersen har jobbet med arverett i over 30 år. Hun mener nordmenn flest har litt å gå på når det kommer til å forberede arveoppgjøret.

– Folk vet for lite, rett og slett, sier hun til TV 2.

Det er spesielt to feller hun ser at går igjen hos dem hvor arven blir et problem.

– Det aller verste er når man ikke har skrevet testamente og har felles, dine og mine barn. Det er oppskriften på konflikt, og da kan det virkelig oppstå store problemer.

Den andre fallgruven Reiersen peker på, er når foreldre ikke har vært klare nok på at verdier de har gitt barna i årenes løp, var forskudd på arv, og altså skal trekkes fra i det endelige arveoppgjøret (såkalt avkortning).

– Når det kommer til arveoppgjøret, kan det gå riktig så galt hvis barna trodde gavene skulle gå utenfor arveoppgjøret, men så blir det verdier som skal trekkes fra.

– Satt igjen med ingenting

Noe hun mener det bør bli mer av, er såkalte arvepakter. For et gift ektepar kan en slik pakt dreie seg om at deres felles testamente ikke kan endres når det gjelder arv etter første avdøde etter at hen er død.

Farens sykdom fikk Siri til å gjøre noe helt spesielt med egen arv

– Jeg hadde en rettssak som gikk ordentlig galt av sted. Den lengstlevende endret testamentet og gjorde så arvingene til den som døde først, satt igjen med ingenting.

Reiersen mener det bør bli mer utstrakt bruk av dette.

– Ganske mange advokater er ikke nøye nok med å opprette arvepakter, og det kan gå riktig galt om man ikke gjør det. Jeg har fått mange saker hvor dette ikke er gjort, i fanget. Det er helt merkelig hvor få advokater som har fått det med seg.

Hennes råd er derfor at alle som skriver felles testamente, lager en arvepakt og eksplisitt skriver at testamentet ikke kan endres uten at begge er enige.

– Og det er jo vanskelig å være enig når man er død.

Tenk på tiden etterpå

I familier hvor det er ulikt hvor godt forhold barn og foreldre har, er Reiersen opptatt av å gi et råd som tar fremtiden med i beregningen.

– En klient hadde et dårlig forhold til et av barna sine, og ville gi mer til den andre. Men det frarådet jeg, og han lyttet til det.

– Det hadde fort endt i uvennskap, og ikke bare mellom søsknene. Dette er ting som kan gå i generasjoner. Så det er ikke lurt, med mindre det er full krig. 

Det finnes likevel unntak, mener hun.

– Hvis et av barna bistår med stell og hjelper mor eller far veldig mye mer enn de andre barna, kan det være forsvarlig å testamentere mer til vedkommende, og det vil som regel de andre forstå og akseptere.

Ekspert med viktig beskjed til 700.000 nordmenn

– Ville ikke involvert dem

Når det kommer til særeie på arv, er Reiersen krystallklar.

– Det er veldig viktig å presisere at all arv skal være særeie, spesielt i våre dager hvor mange gifter seg flere ganger. Hvis ikke vil arven ofte også deles i to ved en eventuell skilsmisse, hvis ikke man kan dokumentere at det skal skjevdeles.

– Hvilke saker ser du at oftest havner i retten?

– De sakene hvor man ikke er presis nok.

– Hvem bør skrive testamente?

– De som har giftet seg på nytt, og de som har «dine, mine og våre».

Til slutt har Reiersen et klart råd til alle som noen gang skal arve:

– Holde ektefellene unna ved arveoppgjøret. Veldig ofte er det partneren til arvingene som står bak problemene. Så jeg ville ikke involvert dem i det hele tatt.

Gave eller forskudd på arv?

– I den nye loven er det slik at når barn får forskudd på arv, skal det samtidig bestemmes om gaven skal gi grunnlag for avkortning.

Det sier arverettsadvokat Randi Birgitte Bull. 

Avkortning betyr at gavens verdi skal trekkes fra mottakerens arv.

– Dette er fordi at mottakeren skal kunne vurdere om han eller hun ønsker å ta imot gaven med den forutsetningen. Samtidig oppfordres det til at de andre søsknene informeres om gaven, slik at det ikke kommer som en overraskelse senere.

LANG ERFARING: Arverettsadvokat Randi Bull. Foto: Bull & Co Advokatfirma AS

Et spørsmål Bull sier at ofte melder seg når det gjelder avkortning av arv, er om man skal ta utgangspunkt i verdien av gaven da den ble gitt eller hva den ville vært verdt på tidspunktet for arveoppgjøret.

La oss ta et eksempel.

Du fikk én million kroner fra foreldrene dine i 2010. I 2020 er det tid for det endelige arveoppgjøret. Én million i 2010 var mer enn én million kroner i 2020. Hva skal du avkortes? Spørsmål som dette jobber arverettsadvokater med daglig. Bull mener det er god grunn til å gjøre en indeksregulering.

– Men så er spørsmålet hvordan man skal gjøre indeksreguleringen. Kanskje ble pengene brukt til boligkjøp, som har ført til verdiøkning. Kanskje kjøpte man en hytte, og har senere pusset opp for egne penger, slik at det steg i verdi.

I to av tre samlivsbrudd er det kvinnen som går – årsaken er ofte den samme

«Utilbørlig påvirkning»

Det at noen under et arveoppgjør oppdager at de får mindre enn et eller flere søsken i arveoppgjøret, er ifølge Bull også en vanlig kime til konflikt.

– Det skjer ikke rent sjelden at noen hevder at foreldrene var demente eller at de var påvirket av andre da de skrev testamentet.

– Hva gjør man da?

– Det er en større utfordring. Men man må kanskje innhente helseopplysninger fra leger eller hjemmesykepleiere som har fulgt opp vedkommende tett. I verste fall ender det i rettssak, hvor en sakkyndig lege må vurdere om det kan antas at vedkommende var dement eller ikke.

Gjør du dette, tror eksperten du kan doble 10.000 nå

Loven er klar på at et testamente er ugyldig hvis det er kommet til som følge av såkalt «utilbørlig påvirkning».

«En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, for eksempel ved misbruk av testators svakhetstilstand, avhengige stilling eller manglende dømmekraft», står det i Arveloven.

– For eksempel kan det være et barn som stadig snakker negativt om de andre søsknene og om at de aldri kommer besøk og slike ting. Slik at de påvirker foreldrenes oppfatning av barna, forteller Bull.

Hun mener legeerklæring samtidig som testamentet skrives, kan være en måte å unngå dette på. Der kan for eksempel fastlegen bekrefte at testamentet ble opprettet av egen, fri vilje. 

– Hva mener du er den største fallgruven når det kommer til arv?

– Vi advokater er mest opptatt av åpenhet og av at familien snakker om dette. At foreldre tør å ta opp temaer, som for eksempel at de ikke lenger orker å ha hytta selv.

– Det som ofte blir dårlig stemning er når foreldre skriver i testamentet at de ønsker at for eksempel datteren skal arve hytten, og så var ikke de andre barna klar over det. Da blir det ofte veldig dårlig stemning.

– Hvilke saker ender oftest i retten, vil du si?

– Det er et vanskelig spørsmål, men avkortning er et gjennomgangstema.

Marlene (32) gir bort 250 millioner

Mulig å få til å dele hytta?

Bull mener loven regulerer arv bra for folk flest. Det blir først mest komplisert i det øyeblikket det er snakk om mine, dine og våre, og ikke minst barn i ulike aldersgrupper.

– Noen bor fortsatt hjemme, mens andre er ferdig forsørget. Da er det kanskje naturlig at det lille barnet får mer fordi det mister forsørgelse.

– Alle over 18 år burde signere

Med lovendringen i 2021 ble det mulig å bestemme hvem som skal arve hva, det var ikke like lett før. For eksempel kan man bestemme at datteren skal ha hytta ved sjøen, mens sønnen skal ha huset i byen.

– Hvis du bestemmer det, så unngår man jo at arvingene må diskutere det. Men man kan samtidig også legge opp til dårlig stemning. Det er derfor man alltid bør snakke om dette før man går bort. Den klassiske konflikten som oppstår etter et arveoppgjør, er deling av hytte. 

– Er det egentlig mulig å få det til å fungere?

– Det er et godt spørsmål. Det kan fremstå som en vakker tanke, men det kan bli akkurat det motsatte. Men det er vanskelig dette med at noen har god råd og vil oppgradere og pusse opp, mens andre kanskje har dårlig råd og ikke vil bruke penger. Og så er det dette med krangler om rydding og hvem som gjør mest.

– Men mange fritidseiendommer er veldig verdifulle, og det er mye penger bundet opp der. Så om man klarer det, er det veldig bra. Mange hytter står jo mye tomme, så hvis man får delt tiden, så utnytter man det jo hytta best mulig.

– Problem som dukker opp ofte

Bull tror også at en del foreldre kvier seg for å ta opp temaet arv, nettopp av den grunn at de frykter konflikt.

– Det er mange som sier at de vet at det blir tatt dårlig imot og at de ikke orker å ta del i det. De mener det er noe barna bare får finne ut av når de er borte, og det er jo forståelig på en måte. Men det er også trist, for da går jo barna rett i en konflikt.

Et annet arveoppgjør som kan skape trøbbel, er ifølge Bull familier som har en bedrift. Om det blir naturlig at et av barna skal ta over driften, mens de andre kun skal sitte med aksjer, og dermed får like mye utbytte og også stemmerett, kan det bli urettferdig.

– Dette er et problem som ofte dukker opp. Da kan det kanskje være urimelig at de andre får like mange aksjer uten å jobbe i bedriften.

– Snakk med barna

Per Racin Fosmark er lagdommer, har ført arvesaker for Høyesterett, og også undervist i arverett. Han peker på seks hovedgrunner til at det oppstår arvekonflikt:

Forskjellsbehandling av barn i testamentet.

Man testamenterer store verdier fra boet til ny ektefelle, slik at barna fra tidligere forhold føler de får mindre.

Uskifte. Han peker på en rekke rettssaker hvor striden har vært om man solgte huset eller fritidseiendommen i uskiftet bo for billig. Da er spørsmålet man må komme fram til hva som er riktig markedsverdi.

Generasjonsskifte. Altså at barna skal ta over hytta, for eksempel. Skal et av barna overta, eller skal de eie sammen?

Krangel om innbo. Det kan oppstå tvister om ting som ikke har stor verdi, men som har affeksjonsverdi.

Tvil om testamentet er gyldig. Var vedkommende egentlig i stand til å opprette et testamente da det ble gjort? Her kommer uttrykket «utilbørlig påvirkning» inn, ble vedkommende presset til å skrive testamentet, er da spørsmålet.

ERFAREN: Per Racin Fosmark har undervist i arverett, og også behandlet arvesaker i retten so lagdommer, samt ført saker for retten selv, blant annet for Høyesterett. Foto: Vidar Ruud/NTB

– For å unngå arvekonflikter, vil jeg trekke frem spesielt to ting. Det ene er å snakke med barna og begrunne en eventuell forskjellsbehandling. Det kan være lettere å svelge om man får en god begrunnelse. 

Et eksempel på det kan for eksempel være om et av barna har et handikap som gjør at vedkommende har et annet økonomisk behov enn de andre, forklarer Fosmark.

– Det andre jeg vil trekke frem, er hvor viktig dokumentasjon er. For eksempel når det kommer til forskudd på arv og dermed avkortning i arv, at man sørger for å ha det skriftlig og at dette da finnes etter at man er død. Slik kan det i ettertid fremgå klart hva som var avtalen.

Det er altså spesielt avkortning og skjevfordeling som kommer som en overraskelse for arvingene som går igjen i svarene ekspertene TV 2 har snakket med.

Tenk på eventuell skatt

Fosmark trekker frem tre feilgrep som også kan føre til uenigheter.

At det gjøres formelle feil. For eksempel at testamentet ikke er opprettet korrekt og av den grunn blir ugyldig.

Man laget et testamente som ikke har hensyntatt eventuell gevinstbeskatning. For eksempel om det arves en sekundærbolig som gir skatteutgifter ved salg. Det kan føre til skjevfordeling mellom barna. 

Ved generasjonsskifte for hytte lages det ikke gode og klare nok avtaler for hvordan man skal eie sammen, slik at det oppstår uenigheter.

– Når det kommer til det siste punktet. Du som har lang erfaring, fungerer dette med å dele hytte, egentlig?

– Det varierer fra familie til familie. Det går veldig bra i mange sammenhenger, men ulempen med at barna blir sameiere er at deres partnere ofte kan skape trøbbel med klare meninger og så videre. I tillegg kan livssituasjonen endre seg, det vet man jo aldri. Og da kan økonomi og lignende gjøre at den ene vil selge seg ut, og det er jo ikke alltid like lett.