Advarer mot Sundby-forslag: – Kan ikke strupe de beste

Martin Johnsrud Sundby mener «Norge må tas fra nærmest alle rettigheter». Eks-langrennssjef Espen Bjervig er ikke enig i alt langrennseksperten sier.

Langrennssjef Espen Bjervig (midten), her sammen med flere i støtteapparatet og det norske stafettlaget for damer under VM i Planica i 2023. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg er grunnleggende enig i at veldig dominans fra enkelte nasjoner ikke er bra for sporten. Jeg er enig i at man skal begrense pengebruken. Den skal være bærekraftig og på et nivå der alle nasjoner kan være konkurransedyktige, sier Bjervig til VG før han legger til:

– Men å begrense at de beste utøverne kommer på start, det er helt feil tankesett, sier han.

Bjervig – som ga seg som langrennssjef i forbundet nyttår 2024 – sitter i dag som Norges representant i langrennskomiteen i FISlangrennskomiteen i FISLangrennskomiteen er organet som behandler saker fra underkomiteer som verdenscupkomiteen og vedtar endringer i langrennssporten..

Etter den enorme norske dominansen på herresiden, og dels fra svenske utøvere på damesiden, advarte Martin Johnsrud Sundby mot det som er i ferd med å skje:

At langrennssporten «nesten er død» og at man bør begrense Norge i alle retninger.

Det er allerede bestemt at det blir begrensninger kommende sesong, som vil påvirke en stor langrennsnasjon som Norge:

• Til verdenscuprenn endres reglene fra at en nasjon tidligere kunne akkreditere et støtteapparat på 22 personer til 18. Det betyr færre smørere med tilgang til løype og testing av ski.
• Det er også satt begrensninger på hvor mye og lenge man kan teste løypene.

– Det er fornuftig for å dra ned ressursbruken. Jo mindre tilgang, jo mindre tester man og dermed bruker man mindre penger, sier Bjervig.

Men det kommer mer ubehagelige diskusjoner når nasjonene møtes til FIS’ vårmøter i begynnelsen av mai.

Det handler om hvor store kvoter med utøvere en nasjon kan stille til start i et verdenscuprenn, der norske herrer stort sett stiller til start med enten åtte eller 12 utøverenorske herrer stort sett stiller til start med enten åtte eller 12 utøvereNorge har en grunnkvote på seks utøvere til hvert verdenscuprenn i utlandet. I tillegg er reglene slik at lederen av verdenscupen eller Skandinavisk cup har friplass. Disse to lederne er stort sett en norsk herreutøver. Til renn i Norge pleier Norges Skiforbund å stille med 12 utøvere, der kvoten er utvidet med en nasjonal kvote..

Det er dette Sundby mener man nå må se på at skal reduseres ytterligere. Det har også en FIS-topp åpnet for at skal endres.

Fått med deg denne fra femmila i Holmenkollen?

Diskusjonene i FIS om kvoter fortsetter på et høstmøte etter sommeren. Endringene som eventuelt vedtas trer ofte i kraft påfølgende sesong, som betyr 2027/2028-sesongen.

Bjervig vil argumentere mot forslag som skal gjøre innhugg i Norges kvoter. Han sier Norge selvfølgelig ikke kan sende 50 utøvere til verdenscupen.

– Men å begrense Norge enda mer vil ikke løfte de andre nasjonene og deres utøvere. Man må tenke helt annerledes. Hvordan kan vi jobbe for at flere nasjoner får kunnskap, ressurser og økonomi til å stille på alle verdenscuprenn. Man kan ikke strupe de beste for at de nest beste skal komme nærmere. Da starter man i feil ende.

Sjekk denne langrennsentusiasten!

– Det vil jo ikke gå noe dårligere for Norge om de har seks eller åtte på startstreken. Det blir ikke lettere for andre nasjoner å komme på pallen, sier Bjervig.

– Men tror du at det går den veien?

– Jeg håper ikke det går den veien. Jeg kommer til å argumentere knallhardt for at vi heller skal løfte de andre nasjonene opp.

Bjervig vil heller ha støtteordninger for mindre nasjoner, gi dem mulighet til å stille med fulle kvoter på utøversiden, men også på trener- og smøresiden.

Den tidligere langrennssjefen mener imidlertid Norge må gi og ta litt.

I dag får Norges Skiforbund og andre nasjoner dekket store reise- og bokostnader av FIS for å ha flere utøvere blant de beste i verdenha flere utøvere blant de beste i verdenHar du en utøver i såkalt "red group" er det en utøver som har levert godt over lang tid og er blant de beste i enten sprint eller distanse. Norge har mange i denne kategorien som gjør at de får dekket bo- og reisekostnader..

– Det er en brannfakkel fra meg. Hvorfor skal Norge få dekket reise og opphold? De pengene bør deles ut til mindre nasjoner, sier han.

– Hvis du skal estimere hva det gjør med Norges Skiforbunds budsjetter, hva blir summen da?

– Det vil definitivt gjøre et innhugg. Det kan koste en million kroner. Det er vesentlig med penger. Det gis penger til de beste for at de beste skal stille på verdenscuprenn. Jeg forstår ikke logikken bak det, når utfordringen er å få løftet de nest beste, sier Bjervig.