Advarer mot ny boligtrend: – En måte å få inn mer penger på

Fuktige leiligheter med mugg på vegger, gulv og tak.

Luftventiler som er malt igjen.

Råttent kjøkkeninventar. Oversvømmelser.

Ulovlige kontrakter.

Eksemplene er mange.

Boligaktivist-kollektivet Reduser Husleia får stadig tilsendt skrekkhistorier og bilder fra leiligheter i dårlig stand.

– Leieboere tar til takke med det de får, til tross for feil og mangler, fordi de ikke har noe annet alternativ, sier Sigrid Elise Høeg.

Hun er boligaktivist i kollektivet. Og en av flere som står bak instagram-kontoen @min_drittleilighet.

Advarer mot ny trend

Nylig gikk de ut og advarte mot en ny, ulovlig boligtrend.

De siste ukene har de sett en økning i antall annonser der leietaker må betale en fastpris for strøm, oppvarming og internett.

– Vi opplever at denne nye trenden om å be om ekstra betaling, er en måte å få inn mer penger på, og ikke en praktisk løsning for å dekke strøm og oppvarming, sier Høeg.

Utleierne ber om et fast beløp. Ofte på 995 kroner. Det kommer i tillegg til allerede høye husleier.

Dersom det bor for eksempel fem personer i et kollektiv, så må alle betale den samme tilleggssummen.

Det er helt lov å gjøre dersom det faktisk dekker oppvarming og strøm. Men dersom 995 kroner er mer enn det leieboerne bruker, så er det ulovlig.

Avisa Oslo har tidligere skrevet om denne trenden.

– Veldig uheldig

Yngve Gran Andersen er advokat i Leieboerforeningen.

– Hvis det er slik at det blir stadig mer vanlig, er det så klart veldig uheldig.

Han påpeker likevel at det lenge har vært vanlig at utleiere krever ekstra beløp.

Men han tviler på at Høegs eksempel, der fem personer må betale 995 kroner hver, blir riktig.

– Det blir jo nesten 5000 kroner i måneden. Det koster ikke strøm og oppvarming i en leilighet.

Han sier husleieloven ar veldig klare regler om dette.

Det betyr at leieboerne som har betalt ulovlige tilleggsytelser, kan få ryddet opp i det relativt enkelt, uten at utleier kan avslutte leieavtalen av den grunn.

Maktubalanse

Boligaktivisten er helt klar på hva som må gjøres.

– Vi trenger en ny husleielov som beskytter leieboere fra utleiers grådighet og lovbrudd.

Et stort problem i leiemarkedet er maktubalansen mellom leieboere og utleiere, mener Høeg.

– Det er reelt at om du sier fra som leieboer og står opp for rettighetene dine, så kan du bli kasta ut, sier Høeg.

Det til tross for at de har loven på sin side.

Studenter gir ved dørene

Ingeborg Jorde Petersheim er saksbehandler i Jussbuss.

Hun er også kjent med at leietakere tar til takke med leiligheter i dårlig stand.

– Man er sårbar som student fordi det ikke er så mange steder man kan leie, sier Petersheim.

Og selv om man ifølge loven har avtalefrihet, mener Jussbuss at leietakeren ikke har reell mulighet til å forhandle.

– Man kan jo ikke tenke «hvis jeg ikke får viljen min nå så flytter jeg et annet sted». For det er kanskje deres eneste mulighet til å bo i Oslo. Da sitter utleierne med et slags monopol på avtalefrihet.

For få boliger

At utleiemarkedet nå er såpass presset, skyldes blant annet mangelen på utleieboliger.

Det mener Geir Skogheim. Han er salg- og markedsdirektør i Utleiemegleren.

– Det skaper et utfordrende leiemarked der dessverre flere og flere faller utenfor.

– Det er utleiers marked

Advokat Andersen i Leieboerforeningen bekrefter at mange syns det er vanskelig å si fra til utleier. Han fortviler over situasjonen.

– Dessverre for leieboerne er det utleiers marked. Og det har det vært en god stund.

Han peker særlig på kravet om referanse.

– At din framtidige bosituasjon skal være styrt av en person du er i konflikt med, kanskje helt uten at du har gjort noe galt, er utrolig urettferdig, rett og slett.