Advarer mot å stole blindt på ny aldersgrense: – Ikke en magisk knapp

– De store tek-gigantene kommer ikke til å trykke på en magisk knapp for å gjøre det rette med en gang loven trer i kraft.

Det sier Amy Friedlander i den australske foreldreorganisasjonen «Wait Mate».

Mange australske barn opplevde en stor forandring da de i desember i fjor ble utestengt fra plattformer som YouTube, TikTok, Snapchat og Instagram.

Som det første landet i verden, innførte Australia en lovpålagt aldersgrense på 16 år for bruk av sosiale medier.

Siden har over 5 millioner kontoer blitt fjernet.

Og hvis den norske regjeringen får det som den vil, blir sosiale medier ulovlig for norske barn under 16 år.

Vil skjerme barna

Nylig avslørte NRK hvor kort veien er fra barnevennlige videoer til noe helt annet på YouTube.

I avsløringen kommer det frem at barn risikerer å møte for eksempel voldelige videoer av sine egne tegnefilmhelter på nett.

Denne videoen viser noe av det norske barn møter på YouTube:

Regjeringen ønsker at barn skal skjermes fra slike videoer.

– NRKs funn bekrefter at YouTube ikke bør brukes av barn og unge uten voksen tilstedeværelse, sa barne- og familieminister Lene Vågslid.

Regjeringen vil innføre en nasjonal lov om sosiale medier og bøtelegge tekselskaper som YouTube, ved hjelp av EUs lov om digitale tjenester (DSA)

– Det forventes at tilbyderne følger loven fra den trer i kraft. De risikerer overtredelsesgebyr på inntil 6 prosent av årsomsetningen på verdensbasis for brudd på DSA, sier hun.

For at forbudet skal fungere slik regjeringen ønsker, kreves to ulike lover: En egen nasjonal lov om sosiale medier og en lov som gjennomfører DSA i norsk rett.

Vågslid håper å få med Stortinget på å vedta den norske loven slik at den trer i kraft fra neste år.

Samtidig er det uvisst når DSA blir innført i Norge. Vågslid sier at de to lovene dermed kan tre i kraft på forskjellige tidspunkt.

– Ikke en hvilepute

Likevel advarer Amy Friedlander i den australske foreldreorganisasjonen «Wait Mate» mot å la aldersgrensen bli en hvilepute for Norge og norske foreldre.

– Tekselskapene må holdes ansvarlig, men foreldre må ikke tro at loven vil gjøre jobben for dem, sier Friedland.

Den norske barne- og familieministeren sier at loven er en del av et viktig politisk arbeid.

– Trygghet for barna er noe av det viktigste regjeringen jobber med. Vi har en rekke tiltak for å gi barn en tryggere digital hverdag, sier Vågslid.

I mars kunngjorde Australias eSafety at de er bekymret for hvordan fem sosiale medier-plattformer etterlever den nye aldersgrensen.

Julie Inman Grant i den australske nettsikkerhetskommisjonen sier til NRK at de forventer at plattformene rydder opp og fjerner kontoer til mindreårige de kan ha oversett.

Derfor tar myndighetene også i bruk rettsvesenet for å pålegge selskapene å tette smutthullene som gjør at barn under 16 år kan opprette nye kontoer.

Dersom selskapene ikke følger påleggene, risikerer de bøter på opptil 49,5 millioner dollar per lovbrudd.

Avgjørelsen i saken er ventet rundt midten av året.

– Ansvaret for å forhindre omgåelse av aldersrestriksjonene faller på plattformene, sier Grant.

Gjort endringer

I Norge har det også blitt diskutert hvordan man skal håndheve aldersgrensen.

Men fagfolk sier det er usikkert om DSA gir en klar plikt for plattformene til å håndheve en norsk aldersgrense.

Siden loven først ble sendt på høring, har regjeringen blitt nødt til å gjøre endringer.

Norge må nemlig ta hensyn til EØS-retten og har endret lovforslaget fra å rette krav direkte mot selskapene, til at barn ikke skal ha tilgang til sosiale medier før året de fyller 16 år.

– Etter over 8000 innspill har vi gjort nødvendige justeringer for at Norge så raskt som mulig skal få en lov som står seg juridisk – og for at den nye loven skal bli et effektivt verktøy som vil regulere tekselskapene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid til NRK.

Regjeringen forventer at teknologiselskapene følger loven i Norge fra den trer i kraft.

– Vi legger til grunn at selskapene kommer til å bli ansvarlige for å overholde aldersgrensen gjennom DSA, sier Vågslid.

Siden Australia ikke er medlem i EØS, kan de fritt innføre lokale regler. Vågslid mener Norge har en fordel.

– Kraften i reguleringene blir mye større når Europa står samlet mot tekselskapene. I denne saken har vi i Norge gått foran og banet vei.

Trappe ned bruken

Amy Friedlander i «Wait Mate» mener at lovendringen i Australia så langt har vært en suksess.

– Det gjenstår fortsatt arbeid for å sikre at kontoene til de under 16 år faktisk blir deaktivert, og for å sikre at teknologiselskapene gjør alt de kan for å håndheve reglene, sier hun.

Friedlander oppfordrer norske foreldre til å snakke med barna om hvordan de gradvis kan forlate de sosiale medieplattformene.

– For barn som allerede bruker sosiale medier, er det viktig å ta praten før forbudet trer i kraft. Snakk om hvordan de kan trappe ned bruken, laste ned bilder og skaffe seg telefonnumrene til vennene sine. Mange holder kun kontakt via Snapchat.

Og siden nordmenn fortsatt ikke vet helt sikkert når loven treer i kraft, har hun en oppfordring:

– Forklar hvorfor endringen kommer, og fokuser på hva de vil vinne på det. Ikke bare hva de mister, oppfordrer Friedlander.

Hun fortsetter:

– Siden loven gjelder for alle, er det tross alt enklere enn om bare én enkelt familie skulle endret reglene.