Admi­nistra­sjonen får stadig mer makt

Rådmannen står i front når beslutningene blir upopulære, mens politikerne trekker seg tilbake og sier med stor sannsynlighet at de «følger administrasjonens anbefaling».

Denne gangen gjelder det spørsmålet om å la innbyggerne i gamle Marnardal si sin mening gjennom en folkeavstemning. Over 900 personer har signert oppropet. Rådmannen anbefaler å si nei.

Når politikerne gjemmer seg bak rådmannens råd, blir han i praksis et skjold – og et lett offer når stormen kommer.

Han kastes foran bussen, mens de som holder rattet, sitter stille i baksetet. Men dette er ikke bare urettferdig mot en person. Det er et symptom på en styringskultur der administrasjonen får stadig mer makt, mens folkevalgte blir forsiktige og velger den tryggeste veien – å støtte «rådmannens vurdering».

Da har man glemt hvem man faktisk er valgt av.

I både Marnardal og gamle Lindesnes er frustrasjonen nå dyp. Folk føler seg overkjørt, oversett og ignorert.

De som en gang stemte for sammenslåing gjorde det i tro på bedre tjenester og mer åpenhet - ikke på et system der initiativ fra innbyggerne blir stoppet før det får puste.

En folkeavstemning burde ikke være farlig.

Tvert imot er det det mest grunnleggende uttrykket for demokrati vi har.

Å nekte folk å si sin mening fordi man frykter uro eller kostnader, er å undergrave selve tilliten til lokaldemokratiet.

Hvem holder egentlig rattet?

Når stormen legger seg, må vi stille oss ett spørsmål!

Hvem er det egentlig som styrer Lindesnes kommune?

Er det de folkevalgte som skal representere innbyggerne – eller en administrasjon som beskytter seg selv og makten rundt ordførerens kontor?

Hvis kommunestyret nå velger å si nei til folkeavstemning, vil ikke bare Marnardal tape. Det vil være et nederlag for hele Lindesnes - og for troen på at vanlige mennesker fortsatt har en stemme som betyr noe!