Å sykle til jobben er ingen luksushobby

DEBATT: Hvordan Kesgin kan si at resten av byen subsidierer min luksushobby er meg en gåte. Å komme på jobb er ikke en luksushobby, det er en nødvendighet.

Vi som sykler til jobben, er ikke medlem i en lobby. Vi er helt vanlige mennesker som både sykler og kjører bil. Foto: Shutterstock

Jeg er gynekolog, jeg er kirurg og jobber på sykehuset, – som ikke har nok parkeringsplasser. 

Jeg sykler hver dag, i all slags vær. Jeg sykler i snø, på is, har veltet, nesten blitt påkjørt og er glad det nå er en sykkelstamvei, sykkelfelt og bedre fremkommelighet for syklistene. 

Om jeg blir påkjørt vil det medføre at en av de mest erfarne legene i min spesialitet på sykehuset vil være ute av drift.

Hvordan Kesgin kan si at resten av byen subsidierer min luksushobby er meg en gåte. Å komme på jobb er ikke en luksushobby, det er en nødvendighet.

Sykkel er en effektiv og rask måte å komme seg fram på. Å jogge til jobben er et alternativ for de spreke, men jeg har verken toalett, dusj eller tørkemuligheter i min garderobe på jobben, slik at det er ikke et godt alternativ for min del. Jeg er glad jeg i det hele tatt har fått en garderobe og et skap til å ha tøyet mitt i.

Tidsbruken ved jogging er heller ikke optimal når en skal starte dagen svært tidlig og ikke har muligheter til fleksitid eller hjemmekontor som andre yrkesaktive.

Å kjøre bil er ikke en menneskerett. Å ha parkeringsplasser er heller ikke en menneskerett. Ingen tvinger meg til å sykle, men jeg ser at det er et godt, raskt, billig og effektivt fremkomstmiddel som også har helsegevinster. 

Det forbauser meg at det blir så mye opphisselse av at noen velger sykkel. Det betyr jo en bil mindre på veien, en parkeringsplass ledig. Det må være vinn vinn og ikke grunn til opphisselse og irritasjon. 

Vi som sykler til jobben, er ikke medlem i en lobby som fremmer verken biler eller sykler. Vi er helt vanlige mennesker som både sykler og kjører bil.

Jeg har faktisk en bil og liker godt å kjøre bil også.