Å rydde litt i diskusjonen om formuesskatten kan være lurt

Bildet som tegnes er at formuesskatten hindrer verdiskaping og truer norske arbeidsplasser.

Men ser man bak retorikken, viser tallene noe annet for det store flertallet i norsk næringsliv.

Denne teksten er et forsøk på å rydde litt i all retorikken, og plassere utfordringene med formuesskatten der den faktisk hører hjemme.

Før vi begynner må en seiglivet myte om formuesskatt avlives: Formuesskatt er en personskatt for personer som har tilstrekkelig høy formue. Formuen kan for eksempel være eierskap i en bedrift. Formuesskatt er ikke en bedriftsbeskatning. Diskusjonen oppstår når bedriftseiere ikke har tilstrekkelig fri kapital til å betale formuesskatten, og derfor må belaste selskapet sitt for å kunne betale den.

I det offentlige ordskiftet kan det av og til virke som om «alle» norske bedrifter er truet av formuesskatten. Det er rett og slett ikke riktig.

Bedriften Oleana AS er brukt som eksempel fra høyresiden på en bedrift som omtrent var i ferd med å gå konkurs på grunn av eiernes behov for å ta ut midler for å betale formuesskatt. Helt til det viste seg at det ikke var tilfelle. Oleanas eier uttrykker at formuesskatten «ikke har vært et stort problem de siste årene». Og peker videre på at de faktisk betalte mest i formuesskatt da Høyre og Frp var i regjering, og ikke under dagens regjering (Dagens Næringsliv 31.07.25).

Det til side.

Ja. Det kan bli en utgift, men det er i de fleste tilfeller en relativt liten utgift for bedriftene.

Den vil typisk utgjøre 1-3 prosent av lønnskostnadene.

I et selskap verdsatt til ca 100 MNOK, vil utbyttet for å dekke eiers formuesskatt ligge rundt 1,6 MNOK, mens de årlige lønnskostnadene gjerne ligger over 38 MNOK.

Ser vi på bedriftenes kostnader til arbeidsgiveravgift, så ser vi i tillegg hvorfor Norge er et godt land å drive forretning i. Selskapet verd 100 MNOK sparer over en million på arbeidsgiveravgift ved å ligge i norske distrikter, fremfor i Oslo. Hadde den flyttet til Sverige, så hadde arbeidsgiveravgiften økt med over 8 millioner.

Disse summene er langt større enn en eventuell dekning av eiers formuesskatt, og illustrerer hvordan det norske skatte- og avgiftssystemet er godt tilpasset sunn drift av de fleste bedrifter. Og det viser hvordan vi motiverer til å ta hele landet i bruk.

Formuesskatten rammer verken bredt eller brutalt, slik det ofte påstås. For det store flertallet av bedriftseiere er det en håndterbar kostnad, og vår norske modell sikrer at verdiskaping fordeles på en rettferdig måte.

Men alt er ikke like enkelt. For noen bedrifter, spesielt i bransjer med «død kapital» som ikke kan omsettes eller belånes, eller bedrifter med svingende inntekter/uforutsette tap, kan eiers formuesskatt indirekte bli en utfordring. Disse tilfellene fortjener nyansering og målrettede løsninger. Men det forsvarer på ingen måte å fullstendig skrote en av de aller mest treffsikre ordningene for omfordeling av vår felles verdiskapning.

Der utfordringen med formuesskatt kan være størst, er for gründere og eiere av start-ups. Selskaper som ikke tjener penger ennå, men som er ventet å vokse. Der hvor det er verdsettelsen av potensiell fremtidig inntjening som gir en høy formuesverdi. Her trengs også treffsikre tiltak. Ironisk nok er det denne gruppen som ofte blir «dyttet foran» for å forsvare kutt i formuesskatt for alle.

Når debatten avspores av noen få, spesielle utfordringer, står vi i fare for å glemme det som har gjort det norske fellesskapet sterkt: At vi sammen deler byrdene, og bidrar etter evne. De som har mest, har også størst mulighet til å bære. Ved å gjøre det, styrkes ytterligere grunnmuren i den velferden vi alle nyter godt av. Det er slik vi kan sikre at både små og store utfordringer løftes i fellesskap. Av ung og gammel, frisk og syk, rik og mindre rik.

Det er tross alt sånn vi har bygd den velferdsstaten vi er så stolte av. Vi må klare å ha en debatt om presise løsninger for gründere og andre med ekstraordinære utfordringer, og en ærlig diskusjon om rettferdig beskatning av formuer for alle andre.

Formuesskatten er håndterbar for langt de fleste, selv om unntak finnes. Den store utfordringen oppstår hvis vi ikke klarer å føre en åpen og konstruktiv samtale hvor skatt, verdiskaping og fordeling settes i den sammenhengen det fortjener.

Arbeiderpartiet har invitert alle partier til å samarbeide om et bredt skatteforlik. Det tilbudet står fortsatt ved lag. Et slikt forlik gir næringslivet forutsigbarhet, ansvarliggjør alle politiske aktører og legger til rette for at vi kan løse de reelle utfordringene sammen. Det er på den måten vi bygger et samfunn som både fremmer verdiskaping og rettferdighet, til beste for oss alle.