Det er fredag 18. mars 2005 i byen Santa Ana i den amerikanske delstaten California.
Adriana Rodriguez får ikke kontakt med sin bestefar, Mario Rodriguez Hernandez (68). Smykkeselgeren Mario ble sist sett ved åttetiden samme morgen, da han pakket mange verdifulle smykker som han skulle ta med ut på en salgsrunde.
Familien er redde, og melder Mario savnet til politiet. De forteller politiet at Mario tar medisin for hjerteproblemer, og de frykter at han har fått et illebefinnende bak bilrattet. Siden Mario har vært borte i bare noen timer, tar ikke politiet det alvorlig. Familien oppfordres til å lete selv.
Barnebarnet Adriana klarer å overtale et teleselskap til å overlevere anropsloggen til bestefaren. Hun ringer telefonnummeret som Mario sist var i kontakt med: Rebeca Nivarez.
Rebeca er en av smykkekundene til Mario. Hun forteller til Adriana at hun hadde en avtale med Mario den morgenen, men at han aldri møtte opp.
Først to dager etter at Mario forsvant, begynner politiet å ta saken på alvor. Etterforskerne ser at dette er en uvanlig savnetsak, siden Mario kjørte rundt med store smykkeverdier.
Politiet snakker aller først med Rebeca fra Marios anropslogg, og hun gjentar historien hun fortalte til Adriana: Hun hadde en avtale om å kjøpe smykker av Mario, men han møtte aldri opp den morgenen.
Marios bil blir funnet
Ved en ren tilfeldighet blir bilen til Mario funnet når en person varsler politiet om at en bil har okkupert en handikapplass i flere dager.
I bilen finner politiet blant annet tomme smykkeskrin og latekshansker. Hanskene sendes til DNA-analyse, og det blir funnet DNA fra en ukjent person.
Det ser ut som om Mario har blitt utsatt for et brutalt ran. Det er i så fall ikke første gang. Seks år tidligere ble han nemlig ranet på voldelig vis. Politiet sjekker ranerne fra den gang, men samtlige har vanntette alibier eller sitter fremdeles i fengsel.
En måned etter at Mario forsvant, står etterforskningen stille. Politiet begynner derfor på nytt for å se om de har oversett noe.
De oppsøker Rebeca fra anropsloggen til Mario. Når de banker på, åpner Rebecas datter døren: Claudia Diaz. Claudia sier at hennes mor og far har nettopp flyttet til delstaten Colorado.
Politiet synes dette er mistenkelig, siden familien ikke har noen tilknytning til Colorado. Når de får høre at de flyttet 25. mars – en uke etter at Mario forsvant – blir de enda mer mistenksomme.
På samme tid hadde Claudias bror og Rebecas sønn, Ricardo Nivarez, flyttet til Mexico.
Claudia sier at moren pakket med seg mange smykker før hun flyttet, og at hun mottok et par øredobber av henne i gave. Claudia overleverer disse øredobbene til politiet, som klarer å spore dem tilbake til Marios sortiment.
Politiet tar deretter en omfattende runde med pantelånere, som er forretninger som låner ut penger mot at låneren overleverer eiendeler som sikkerhet for lånet.
For å pantelåne i USA må man avgi fingeravtrykk på kvitteringen. En av pantelånerne har flere kvitteringer fra Rebeca datert 18. mars 2005 – dagen Mario forsvant. Samtlige av de 20 smykkene hun leverte, blir sporet tilbake til Mario.
Claudia tipser politiet om å oppsøke broren Ricardo i Mexico. Claudia ringer broren mens politiet er til stede. Ricardo sier da at moren Rebeca og deres far er i Mexico, ikke i Colorado. Ricardo vil ikke si hvor i Mexico de befinner seg, fordi «ingen av oss ønsker å bli funnet».
Claudia overleverer en kåpe som tilhører moren, slik at politiet kan ta en DNA-prøve.
Når DNA-testen fra Rebecas kåpe kommer tilbake fra analyse, gir Rebecas DNA en familiær match med det fremmede DNA-et fra latekshansken som ble funnet i Marios bil.
Det betyr at gjerningspersonen er et nært familiemedlem, og politiet er overbevist om at det må være Rebecas sønn og Claudias bror, Ricardo.
Nå har politiet to hovedmistenkte: Rebeca og Ricardo.
Møter moren på butikken
Så skjer noe uventet: Claudia er i butikken for å handle matvarer, og ser plutselig moren Rebeca der. Rebeca er ansatt i butikken, og deler ut smaksprøver på nye produkter.
Claudia konfronterer henne med mange spørsmål, deriblant «når kom du tilbake til USA?» og «vet du at politiet leter etter deg?»
Mor og datter begynner å krangle høylytt i butikken, før Rebeca går til ansattrommet hvor Claudia ikke får lov til å gå inn.
Dagen etter vender Claudia tilbake til butikken, og får vite at moren har sluttet i jobben. Claudia varsler likevel politiet om at moren sannsynligvis oppholder seg i California.
Oppsøkte «klarsynt» person
En stund etter det overraskende butikkmøtet, mottar Claudia en telefon fra moren Rebeca.
Rebeca forteller til datteren at hun hadde oppsøkt en «synsk» person en stund før Mario forsvant. Den «klarsynte» sa at det lå en «forbannelse» over Rebeca, og at Mario lignet på denne forbannelsen.
Rebeca sier videre at hun tidligere har løyet for politiet. Mario møtte faktisk opp til avtalen den morgenen. Sønnen Ricardo var også til stede. Ifølge Rebeca skal Mario – av ukjente årsaker – ha begynt å rive og lugge i håret hennes. Ricardo så rødt og angrep Mario, siden han lugget moren – og fordi han lignet på «forbannelse». Hun avslutter historien med å si at Ricardo drepte Mario i selvforsvar.
Politiet må få snakket med Ricardo, så de bruker Claudia for å finne ut nøyaktig hvor i Mexico han befinner seg. Claudia ringer til broren fra politistasjonen – hvor politiet lytter og tar opp samtalen.
Det er Ricardo og Claudias far som svarer i telefonen. Claudia ber om postadressen deres, med påskudd om at hun skal sende dem noe. Faren gir henne adressen uten betenkeligheter.
Så får hun snakke med broren Ricardo. Hun konfronterer ham med tilståelsen til moren. Ricardo er fåmælt, men sier: «Jeg vet ikke hvorfor hun ikke bare fortalte sannheten. Vi stopper der.»
Claudia får ham likevel litt på gli, og Ricardo avslører at angrepet på Mario var planlagt – og at Mario «garantert er død».
Etterforskerne mener nå at saken er løst: Rebeca fikk sønnen Ricardo til å drepe Mario, for deretter å stjele smykkebeholdningen hans og rømme til Mexico.
Sprikende forklaringer
Noen uker senere pågripes Rebeca i Anaheim i California, mens Ricardo arresteres i Mexico. Mor og sønn siktes for drap.
Etter å ha blitt utlevert fra Mexico til USA, får politiet omsider snakke med Ricardo.
I politiavhør hevder han at Mario angrep moren Rebeca ved å rive henne i håret. Ricardo sier at han slo Mario flere ganger med en golfkølle, før Mario skal da ha tatt fram en lommekniv. Ricardo klarte å ta kniven fra ham, og stakk Mario flere ganger med den. Til slutt tok Ricardo en ledning og kvalte Mario.
Etterpå skrubbet Rebeca og Ricardo huset med klor for å vaske bort spor. De dumpet liket hans i en søppelcontainer, før de plasserte bilen hans på parkeringsplassen hvor den senere ble funnet.
Under rettssaken i starten av 2011, er det ord mot ord mellom mor og sønn. Rebeca påstår at sønnen er umoden og impulsiv, noe som førte til at Mario ble drept. Ricardo hevder på sin side at moren manipulerte ham til å drepe Mario.
Til tross for at liket av Mario aldri ble funnet – og at saken har flere ubesvarte spørsmål om hendelsesforløpet – blir Rebeca og Ricardo funnet skyldig i drap og ran. Begge dømmes til 25 år til livstid i fengsel.
Denne historien er hentet fra true crime-serien «The Real Murders of Orange County», som er tilgjengelig på strømmetjenesten TV 2 Play.






English (US)