I over 40 år gjorde oljeriggen tjeneste i Nordsjøen. Da den skulle hugges opp, tok dødelig gass livet av en 59 år gammel arbeider.
Publisert: 11.02.2025 17:46
Kortversjonen
- Ibrahim Karakaya (59) døde av giftig gass under arbeid med å hugge opp den norske riggen Bideford Dolphin.
- Det har vært en rekke dødsulykker ved de tyrkiske opphuggingsverftene.
- Verftene er blitt anklaget for dårlige arbeidsforhold og manglende sikkerhetsutstyr.
- Det aktuelle verftet ble fjernet fra listen av EU-sertifiserte verft i 2022. Minst to tidligere Nordsjø-rigger er likevel blitt solgt til verftet.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Det var siste dagen i august i fjor. Ibrahim Karakaya (59) jobbet for en underleverandør på opphuggingsverftet Isiksan i Tyrkia. Verftet var i gang med å demontere den gamle Nordsjø-riggen Bideford Dolphin.
Alt skal ha vært normalt, før Karakaya ved et uhell åpnet et kammer fylt med giftig gass, ifølge den uavhengige og anerkjente nettavisen Turkey recap.
Uten maske og beskyttelsesdrakt hadde han små sjanser. 59-åringen døde på stedet. Tre kolleger som kom løpende til for å hjelpe ble sendt til sykehus med alvorlige skader.
En rekke dødsulykker
Ulykken er en av en lang rekke fatale hendelser ved de 22 ulike opphuggingsverftene som ligger på rekke og rad i Aliaga-området, nord for Izmir.
De siste fire årene har det ifølge Turkey recap vært minst ti dødsulykker ved verftene.
– Forholdene på verftene er langt unna den standarden som burde være der, sier Asli Odman til Aftenposten.
Hun er kampanjearbeider i Health and Safety Labour Watch, en organisasjon som jobber for å bedre sikkerheten ved tyrkiske arbeidsplasser.
Les også: Rederne kan spare 100 millioner på å bygge et skip i Tyrkia. Det har sin pris.
Asli Odman
Kampanjearbeider ved Health and Safety Labour Watch
– Sveiser uten masker
Oljeriggen Bideford Dolphin ble bygget av Aker Kværner i Verdal på midten av 1970-tallet. Den var i «aktiv tjeneste» frem til 2017 da kontrakten med Equinor/Statoil gikk ut.
I seks år lå den i opplag utenfor Flekkefjord, før den i fjor vår ble solgt for 4,1 millioner dollar (ca. 42 millioner kroner) til det tyrkiske opphuggingsverftet Isiksan Ship Recycling.
Profitten for verftet ligger i å demontere riggene og deretter selge metallet.
De tyrkiske verftene er blant de mest brukte aktørene når europeiske redere skal kvitte seg med gamle skip og rigger. Men disse verftene har fått sterk kritikk for arbeidsforholdene, også fra norske aktører.
Turkey recap skriver at bilder delt av verftsansatte har avslørt konsekvente uregelmessigheter, som ansatte som utfører oppgaver som sveising og skjæring uten beskyttelsesdrakter, masker eller hjelmer.
– Ingen vil at barna deres skal begynne å jobbe der. Det er skittent, det er asbest og det er mye støv og røyk, forteller en arbeider i 40-årene til nettavisen.
Også i 2020 mistet en person livet på Isiksan-verftet.
– Ulykker blir dysset ned
Det er sjelden stor oppmerksomhet om slike ulykker i Tyrkia. Mange hendelser blir dysset ned, forteller Asli Odman.
En av årsakene til dette, mener Odman, er at det ofte blir utbetalt et mindre pengebeløp til etterlatte etter hendelser, for å stoppe videre forfølging av saken.
– Det er ganske vanlig etter slike ulykker. Vi kaller dem blodpengerblodpengerEtter gammel rett er blodpenger den boten en drapsmann måtte betale den dreptes slektninger for å avverge hevn..
Aftenposten har bedt verftet om å kommentere dødsulykken, men de har ikke besvart henvendelsen.
Det har heller ikke verftenes egen bransjeorganisasjon, Gemisander.
Mistet plass på EU-liste
EU har de siste årene intensivert inspeksjonene av de tyrkiske verftene. Basert på disse har Det europeiske miljøbyrået utarbeidet en liste over sertifiserte verft.
Bare halvparten av de tyrkiske opphuggingsverftene står på denne listen pr. i dag.
Isiksan-verftet var på listen, men ble fjernet i 2022 etter at de ikke overholdt kravene.
Inspeksjonene er gjort av blant andre det norske klassifikasjonsselskapet DNV. Selskapet kommenterer ikke enkeltverft, men gir følgende generelle kommentar til Aftenposten: «Forholdene varierer noe mellom de ulike verftene. Mye bra. Noe mindre bra.»
Solgte enda en rigg
Avgjørelsen om å kaste ut Isiksan-verftet fra EU-listen påvirket ikke Dolphin Drillings valg av kjøper. Noen måneder etter salget av Bideford Dolphin, solgte selskapet også den 38 år gamle riggen Dolphin Leader til samme verft.
Ingen av riggene er registrert i en EU-stat, men på Bermuda. Dermed omfattes ikke riggsalget av EU-kravet om at europeiske skip og rigger skal hugges opp ved EU-godkjente verft.
Dolphin Drilling viser i stedet til at verftet er sertifisert etter Hongkong-konvensjonenHongkong-konvensjonenKonvensjonen er utarbeidet av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Konvensjonen regulerer hvordan skip skal gjenvinnes. for resirkulering av skip. Denne konvensjonen blir imidlertid beskrevet av miljøorganisasjonen Shipbreaking Platform som for «svak».
Dolphin Drilling forsvarer riggsalget til det tyrkiske verftet. Talsperson for selskapet, Ingolf Gillesdal, skriver i en e-post til Aftenposten at «selskapet har grundige prosesser for resirkulering av rigger».
– Vi benytter eksterne spesialister for å verifisere at verftene oppfyller kravene til internasjonale standarder og konvensjoner.
Men verftet som Dolphin Drilling solgte riggen til, oppfyller ikke EU-standard. Denne standarden har strengere sikkerhets- og miljøkrav enn det som er fastsatt i Hongkong-konvensjonen.
Samtidig skriver Ingolf Gillesdal:
– Vi er gjort kjent med den tragiske hendelsen på Isiksan-verftet, og tankene går til familiene til de involverte.