5 days ago
10
Samtidig som Lukasjenko benåder titalls fengslede, øker presset mot belarusere i eksil.
Publisert 13.09.2024 23:35
Over en halv million belarusere har flyktet fra hjemlandet de siste fire årene på grunn av undertrykkelse fra regimet.
Nå opplever mange av dem at de ikke slipper unna trusler og trakassering, selv i eksil, skriver nyhetsbyrået AP.
En av dem er 28 år gamle Dziana Maiseyenka.
For ett år siden rømte hun fra Belarus til Armenia etter at myndighetene i Minsk anklaget henne for «organisering av masseopptøyer».
Da hun nylig skulle krysse grensen til Georgia, ble hun uten forvarsel pågrepet.
Myndighetene i Minsk hadde utstedt en internasjonal arrestordre mot henne, og anklaget henne for å ha «organisert masseopptøyer», fikk hun vite.
Benådninger vs. opptrapping
Maiseyenka vet hva det vil bety å returnere til Belarus: Faren hennes satt nesten tre år i fengsel for lignende anklager. Da han ble løslatt i fjor, ble han raskt arrestert på nytt.
President Aleksandr Lukasjenko stiller til valg for en sjuende periode neste år, etter tre tiår ved makten.
Siden juli har presidenten benådet 78 innsatte som sonet dommer etter å ha demonstrert mot myndighetene. De fleste av dem er foreldre til små barn, syke og eldre.
Presidentens kontor hevder at benådningene er ment som en humanitær gest.
Men grepet gjør ikke inntrykk på belarusere i eksil. De peker på at alle de mest sentrale opposisjonelle, som Maria Kalesnikava, nobelprisvinner Ales Bjaljatski og Syarhey Tsikhanouski fremdeles er bak lås og slå.
Trusler og cyberangrep
Pavel Latushka, en fremtredende opposisjonsfigur i eksil i Polen, mener benådningene kan være et forsøk på å reparere noen av båndene til EU.
– Kanskje presidenten håper å få utlevert ambassadeansatte som tok avstand til Lukasjenko i 2020, sier han til Reuters.
Latushka har selv mottatt trusler som polske myndigheter nå etterforsker. Nettsiden hans ble også utsatt for et cyberangrep som han gir Lukasjenkos regjering skylden for.
Tvert imot hevder opposisjonsledere i eksil at presidenten trapper opp presset mot belarusere som har flyttet utenlands, ifølge nyhetsbyrået AP.
Frykter nye masseopptøyer
Lukasjenko vil for alt i verden unngå en gjentakelse av masseprotestene som brøt ut etter valget i 2020.
Demonstrasjonene ble slått hardt ned på. Lukasjenko brant alle broer til USA og EU, og ble enda tettere på støttespilleren Vladimir Putin.
Svjatlana Tsikhanowskaja var Lukasjenkos hovedutfordrer i 2020. Hun måtte flykte til Litauen dagen etter valget.
Hun sier at Belarus har startet en systematisk kampanje mot dissidenter i utlandet og at kontoret hennes får hundrevis av henvendelser fra belarusere i andre land, som sier at straffesaker er åpnet mot dem i hjemlandet.
Ifølge menneskerettighetsgruppen Vjasna infiltrerer det belarusiske KGB opposisjonen, overvåker og filmer store protester i utlandet.
Deretter iverksetter de straffesakene hjemme i Belarus. Målet er trolig å skremme belarusere i eksil, selv om bare noen få faktisk blir utlevert.
– Lukasjenko viser at han kan la enhver borgers skjebne henge i en tynn tråd, sier Maiseyenka.
Hun mener belarusere hvor som helst i verden må være forberedt på ubehagelige overraskelser.
Ifølge menneskerettsaktivister soner fortsatt rundt 1400 mennesker dommer de har fått etter å ha demonstrert mot Lukasjenkos mangeårige regime i Belarus.
English (US)