19.407.000.000.000 kroner

Vi har rett og slett hatt «griseflaks», fondet er blitt 7148 milliarder kroner større enn det vi regnet med, sier tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen til Dagens Næringsliv. Hver og en av oss har altså en stadig voksende «formue» på bortimot 4 millioner kr som er «bundet» i Oljefondet.

I hovedsak skal pengene spares til «fremtidige generasjoner», men de skal vel jobbe litt de også? Etter nåværende «handlingsregel» kan det brukes i gjennomsnitt inntil 3 % av Oljefondets verdi årlig til å dekke utgifter i statsbudsjettet som ikke dekkes av andre inntekter. Men vi bruker ikke så mye, for det vil bare føre til høyere prisstigning og fortsatt høye renter, sies det.

Regjeringen snakker hele tiden om at det må skaffes nye, lønnsomme arbeidsplasser når oljevirksomheten skal trappes ned og etter hvert avvikles. Men ingen vil ha lønnsomme vindmøller på land, mens havvindparker må subsidieres med ti-talls milliarder kroner. Satsingen på batteriproduksjon, som skulle bli et av de nye «politiske» satsingsområdene, er utfordrende. Allerede er den planlagte storsatsingen, Frey, i Mo i Rana, flagget ut til USA. Hva vi skje med Morrow? Det er jo lov til å håpe – men pengene de trenger er enda ikke kommet på plass. Staten har sagt nei til mer penger, og Å Energis kasse bør vel kanskje heller ikke tømmes mer til det formålet?

Det store flertallet av norske arbeidstakere i privat sektor er ansatt i små og mellomstore bedrifter rundt omkring i landet. Familiebedrifter som kan ha eksistert i generasjoner, men også nye, hurtigvoksende og lønnsomme bedrifter som er etablert på grunnlag av enkeltpersoners ideer, pågangsmot og vilje til å ta personlig risiko. Noen har tjent mye penger og har kanskje opparbeidet en stor formue. Hva er hovedregelen for de som har tjent mye penger? Jo, de investerer i utvidelser av bedriften, eller investerer i nye bedrifter. I begge tilfeller skapes det som regel nye arbeidsplasser med derav følgende skatteinntekter til stat og kommuner. For skatt er nødvendig for å kunne opprettholde et godt samfunn med nødvendige felles-goder.

Det er imidlertid ingen tvil om at innretningen av det norske skattesystemet har blitt stadig mer krevende. De som har minst burde slippe å betale skatt, men det hjelper ikke å beskatte de rikeste så mye at de tar med seg formuen sin og flytter utenlands, slik stadig flere har gjort de siste årene. Vil en norsk exit-skatt hjelpe? Jeg tror ikke det. Den vil kunne føre til at iderike grundere som kunne skapt lønnsomme bedrifter i Norge, tar ideene med seg og flytter ut tidligere. Og hva med 2. og 3. generasjon som sitter i Sveits med betydelige formuer, ønsker de fortsatt å ha økonomisk tilknytting til Norge? Jeg tror ikke det.

Formueskatten, som det her er tale om, utgjør 12 milliarder kroner i året fra de 4000 rikeste. Summen av all formueskatt var i 2022 på 26,2 milliarder. Vil norsk prisstigning øke mer om tilsvarende beløp, eller 0,14 % ble tatt ut ekstra fra Oljefondet? Eller finnes det effektiviseringsmuligheter innenfor offentlig sektor?

Utenlandske investorer i norske bedrifter slipper å betale formueskatt til Norge. Men er det ikke litt tryggere med norske eiere av norske bedrifter enn amerikanske eller arabiske fond? Oljefondet gjør at all formueskatt bør kunne avvikles uten skadevirkninger for norsk økonomi. Det handler bare om politisk vilje. At så staten må kompensere kommuner og fylkeskommuner for noen tapte inntekter, er selvsagt nødvendig. Men bedrifters størrelser og lønnsomhet er dynamisk, og spesielt mindre og mellomstore bedrifter er avhengige av eiers/eieres initiativ og pågangsmot. Det er det vår nåværende regjering med sin politikk kan være i ferd med å ødelegge.