159 døde på Scandinavian Star. Ny rapport kritiserer danske myndigheter – og får selv totalslakt

En ny rapport sier flere kunne overlevd brannen på Scandinavian Star, dersom skipet hadde blitt kontrollert. Men ikke alle har tillit til rapporten.

Slik så Scandinavian Star ut da det lå til kai i Sverige etter brannen natt til 7. april 1990. Da hadde 136 nordmenn mistet livet. Foto: Finn E Strømberg, Aftenposten

– Dette blir en avsporing fra det som det egentlig er snakk om, nemlig et uoppklart massedrap på 159 mennesker.

Det sier Gisle Weddegjerde. Han er skipsinspektør og har jobbet tusenvis av timer med brannen på passasjerfergen Scandinavian Star.

Fredag kveld har han lest en fersk rapport fra et utvalg nedsatt av danske myndigheter.

Natt til 7. april 1990 brøt det ut brann på passasjerfergen som gikk mellom Oslo og Frederikshavn.

Utvalget har gransket ulike forhold rundt brannen der 136 nordmenn døde.

Rapport: Liten besetning uten brannøvelse

Brannen kunne ikke vært forhindret, men konsekvensene ble etter alt å dømme større enn nødvendig. Passasjerene kunne hatt større sjanser for å overleve, mener utvalget.

De peker på den danske Søfartsstyrelsen, som tilsvarer Sjøfartsdirektoratet i Norge. Utvalget mener Søfartsstyrelsen burde ha gjennomført en såkalt havnestatskontrollhavnestatskontrollEn inspeksjon av utenlandske skip for å verifisere at skipets tilstand og utstyr følger internasjonalt regelverk, og at skipet er bemannet og blir operert etter reglene. av Scandinavian Star. Det ville, ifølge utvalget, kunne avsløre en fersk, utrent og for liten besetning om bord.

Og det ville ha utløst krav om at besetningen hadde fått riktig trening før skipet la fra kai med passasjerer. De hadde ikke vært gjennom brannøvelser.

Men denne konklusjonen er langt fra nok for alle som har jobbet med å få svar i mange år. Enkelte hadde nemlig store forventninger til at rapporten skulle svare på et annet spørsmål.

Var forsikringspenger motivet?

Utvalget skulle blant annet se på spørsmål rundt eierskap og forsikring. Årsaken er at det er blitt stilt spørsmål ved om brannen var påsatt for å få betalt ut forsikringspenger for skipet.

Uken før skipet brant, ble det solgt. Prisen hadde steget kraftig. Utvalget har undersøkt transaksjonene, for å se om prisen på skipet var skrudd kunstig opp før brannen.

– Det har etter vår oppfatning en åpenbar sammenheng, sa advokat Sigurd Klomsæt til NRK fredag morgen.

Han samarbeider med en stiftelse som jobber for gjenopptagelse av etterforskningen.

Men konklusjonen til det danske utvalget er at prisen på 21,7 millioner dollar på det tidspunktet ikke avvek fra markedsprisen for lignende ferger.

– Nedslående. Det er ikke til å begripe.

Det sier Klomsæt til Aftenposten fredag kveld.

– De har ikke tatt tak i fakta. Dette er en systemforsvarende rapport, konkluderer advokaten.

– At de i det hele tatt tør

Skipsinspektør og representant for Stiftelsen etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star, Gisle Weddegjerde, sier følgende om slutningene i den ferske danske rapporten.

– Jeg er mildt sagt sjokkert. Rapporten er fullstendig absurd.

Sigurd Klomsæt og Gisle Weddegjerde på Stortinget i 2017. DA ble den norske granskningskommisjonens rapport levert til Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB

Weddegjerde mener utvalget har utelukket og oversett sentrale opplysninger om forsikrings- og salgssummer, selv om opplysningene har ligget foran dem.

Utvalget gjentar også tidligere konklusjoner om at det var to arnesteder for brannen. Weddegjerde og stiftelsen mener det var sju.

– At de i det hele tatt tør å nevne noe om brannforløpene. De bare refererer tidligere rapporter. Det finnes bevis på hva som foregikk oppe i båten. Det har de ikke sett på, mener Weddegjerde.

Weddegjerdes stiftelse representerer imidlertid ikke alle etterlatte.

Støttegruppe: – Det er gitt feilinformasjon i 34 år

Jan Harsem leder Støttegruppen for etterlatte og etterlevende etter mordbrannen på Scandinavian Star.

Støttegruppen er ikke enige med stiftelsen i alt. For eksempel er Harsem og støttegruppen langt fra like bastante om antall arnesteder for brannen.

Men også støttegruppen har ønsket seg avklaringer om forsikringsspørsmålet.

Og Harsem mener også det fortsatt er uavklarte spørsmål rundt hvem som var reder for fergen og eiernes forretningsmodell.

Harsem merker seg at utvalget retter krass kritikk mot Søfartsstyrelsen. Søfartsstyrelsen får kritikk for at de i mange år etter brannen ikke erkjente at de var inhabile.

Og de får ikke minst kritikk for å ikke ha gjennomført den omtalte havnestatskontrollen.

– Dette er egentlig veldig alvorlig kritikk også mot den norske skipskontrollen. Det er gitt feilinformasjon i 34 år, sier Harsem.