10 dager inn i krigen: – Trumps drøm vil ikke gå i oppfyllelse

2 hours ago 1

– Det er uakseptabelt at vi blir pekt på, sier Irans ambassadør Alireza Jahangiri til VG.

Vi er inne i ambassaden til den «Den islamske republikken Iran» på Frogner i Oslo.

På veggene henger bilder av Ayatollah Ali Khamenei, som ble drept grytidlig lørdag 28. februar, i krigens første angrep.

På et bord er bildet av hans sønn, landets nye leder, satt opp i ramme.

Her inne opererer representantene for en stat som nå er i full krig med USA og Israel. Nabolandene i Midtøsten er som en konsekvens også dratt inn i et kaos av missiler, sivil død og økonomisk krise.

Søndag morgen våknet Norge i tillegg til nyheten om konsekvensene kanskje også hadde nådd Oslo:

Den natten gikk en eksplosjon av ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Politiet friga senere to bilder av en mistenkt gjerningsperson som de mener plasserte en eksplosiv «innretning ved inngangen».

Raskt ble Iran dratt inn i nyhetssakene om eksplosjonen:

Seniorforsker Vidar Skretting ved Forsvarets forskningsinstitutt påpekte at det er for tidlig å slå fast hvem som står bak, men sa samtidig:

– Gitt den geopolitiske konteksten er det nærliggende å mistenke noen som er knyttet til det iranske regimet.

Forsker Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan i Stockholm fulgte etter:

– Jeg blir ikke overrasket om Iran også står bak ambassadeangrepet i Oslo, sa han.

Nå svarer Irans myndigheter, ved ambassadør Jahangiri, på VGs spørsmål om de alvorlige anklagene.

Han avviser blankt den iranske statens involvering.

– Våre myndigheter og militære gjør det de må i felt, vi har svart på og skadet israelske og amerikanske mål i regionen. Men vi ville aldri godtatt en slik handling mot diplomatiet.

Om den amerikanske ambassaden og det diplomatiske systemet, sier han videre:

– Diplomater har immunitet, og deres sikkerhet er viktig. Iran gjør ingenting ulovlig mot andre aktører, sier han.

PST har tidligere i år sagt åpent at Iran har tette forbindelser med svenske kriminelle nettverk som også har fått et betydelig fotfeste i Norge.

– Flere mener å vite at Iran samarbeider med iranske stedfortredere i Europa.

– Det er fake news, sier ambassadøren.

– Vi støtter så klart ikke slik aktivitet. Nå håper jeg norsk politi gjør jobben sin, og finner gjerningspersonen.

Mandag ettermiddag gikk Donald Trump ut og hevdet at krigen snart ville være ferdig. Mens han for en drøy uke siden åpent sa at han håpet at regimet i Iran skulle falle som følge av krigen, sier han nå:

– Jeg tror krigen er så godt som fullført. De har ingen marine, ingen kommunikasjon, de har ikke noe luftforsvar, sa Trump til CBS.

Trump hevdet at USA er «langt foran skjema» i krigen.

Likevel er den amerikanske lederens idé om at regimet ville falle fra hverandre som følge av krigen, for alvor satt på prøve.

For ødeleggelsene inne i Iran til tross: Det er få offentlige tegn til at regimets maktstruktur slår sprekker.

Innsettelsen av Ayatollah Ali Khameneis sønn som ny øverste leder i landet, signaliserer en fortsettelse av den dypt konservative, harde linjen regimet er kjent for.

Irans ambassadør sier han er trygg på veien videre.

– Iran vil fortsette å stå imot i krigen. Trumps drøm om regimeskifte vil ikke gå i oppfyllelse. De kjenner åpenbart ikke iranerne, og vårt system og idé om martyrdøden. Vi er gode til å forsvare oss selv.

Jahangiri lister opp det han mener er en 47 år lang historie med forsøk på å felle eller angripe regimet.

– Ingen av forsøkene, inkludert internasjonale sanksjoner, har ført til endringer i vårt system.

– Trump sier han bør få være med å bestemme Irans leder. Hvordan reagerer du på det?

– Det er latterlig. Verdens land har suverenitet. For å snu på det: Skal Iran få bestemme hvem som skal bli president i USA? Så klart ikke.

Svært mange iranere, inne i Iran og diaspora-iranere som bor utenfor, er sterkt imot det iranske regimet, og deres 47 år lange styre av landet.

En rekke iranere i Norge, men også iranere som VG snakker med inne i Iran, uttrykker et sterkt hat mot landets ledere.

– Da krigen brøt ut og det ble klart at Ayatollah Ali Khamenei var drept, dro en større gruppe iranere til området utenfor ambassaden for å feire. Hva sier det deg?

– Når det gjelder iranere som bor i Norge og som er imot den iranske regjeringen, må det også sies at mange av dem er imot ødeleggelsen av infrastruktur, skoler, stadioner og sykehus.

I slutten av desember startet det å ulme i markedshallene i Teheran. En protest blant kjøpmenn brøt ut, først på grunn av landets svært dårlige økonomiske situasjon.

Raskt spredde demonstrasjonene seg, og snart var hundretusener ute i gatene, i byer over hele landet, i protest mot regimet.

Over to døgn, 8.–9. januar, gikk sikkerhetsstyrker til angrep på demonstrantene.

Iranske myndigheter sier offisielt at 3117 ble drept under demonstrasjonene.
To høytstående kilder i det iranske helsedepartementet sa i helgen til Time Magazine at opptil 30.000 demonstranter skal ha blitt drept 8. og 9. januar.
Andre menneskerettighetsorganisasjoner mener at tallet kan være opp mot 20.000 og 30.000 drepte.

Ambassadør Jahangiri svarer med å hevde at Israels etterretningstjeneste Mossad «var involvert i folkemengden».

– VG har snakket med iranere som sier de så sikkerhetsstyrker skyte mot eget folk?

– Demonstrasjonene var først fredelige, men etter hvert i sammenstøtene ble en rekke iranske politibetjenter og medlemmer av sikkerhetsstyrkene drept. Som svar handlet iranske styrker for å begrense opptøyene, sier han videre.

Andre har en annen versjon:

Intervjuer VG har gjort med iranere og demonstranter siden starten av januar, viser med at vanlige iranere, uten våpen i hånd, tok til gatene i massive protester, av egen vilje og på eget initiativ.

– Svært mange iranere ble drept?

Jahangiri ser oss i øynene.

– Ja, tallet er svært høyt. Men tallene som 30.000, 50.000 eller 80.000, de er ikke riktige.

Så gjentar ambassadøren noe han har sagt flere ganger i intervjuet:

– Det er fake news.