10 år etter Bataclan: Operert 56 ganger

Smilet er vennlig. Blikket klart. Det ene kinnet er fortatt større enn det andre. Terroren fra Bataclan for ti år siden vil alltid være skrevet i ansiktet hennes

– Jeg ble skutt i ansiktet og i armen. Fordi jeg visstnok prøvde å beskytte meg slik.

Gaëlle holder opp armen for å vise oss. På den er det også et stort arr etter skuddskader.

– Jeg lå nede. Jeg var i en slags tåke. Kjæresten min lå helt stille ved siden av meg. Det var fordi han var skutt og døende, forteller hun.

Nær døren

Gaëlle og kjæresten var på konsert med Eagles of Death Metal denne kvelden. De hadde hver sin sønn fra tidligere forhold hjemme.

Etter bare fem minutter i lokalet, kommer drapsmennene fra terrororganisasjonen IS. Skytingen begynner bak i lokalet, bandet stopper mitt i en låt.

Etterpå er halve kjeven til Gaëlle skutt bort. Hun kan verken snakke eller spise. Legene starter et arbeid hun selv kaller et mirakel. Røntgenbildet hennes viser at hele kjevebeinet var borte på den ene siden.

– Alt dette ble rekonstruert. Jeg hadde ingenting igjen, sier Gaëlle.

Hun viser på kinnet sitt.

– De tok bein fra leggen, leggbeinet, fortsetter hun.

Slik fikk Gaëlle bygd opp et nytt ansikt.

132 drept

13. november var det ti år siden terroren på Bataclan. Til sammen 132 mennesker ble drept i Paris denne kvelden.

Det begynte med at en bombe gikk av like ved Stade de France. Terroristene fortsatte med rene henrettelser på noen av utekafeene i Paris. Folk ble skutt på kloss hold. Terroristene valgte bevisst en liberal og hipp bydel i Paris.

De ville drepe det vestlige levesettet.

Kort etter gikk terrorister inn på konsertscenen Bataclan.

– Det føles fortsatt veldig nært siden jeg fortsatt må inn til operasjoner. De er ikke ferdige, det gjenstår mye arbeid. Den viktigste tidsindikatoren er min sønn, han har gått fra sjuåring til 17-åring, sier Gaëlle.

Mange av de som står nærmest inngangsdørene på Bataclan, blant dem Gaëlle og kjæresten, blir truffet.

Tidlig gikk en politimann på vanlig vakt inn, bare med et håndvåpen. Han drepte en terrorist. Denne politimannen ble svært viktig. Terroristene massedrap opphørte en stund, flere fikk reddet seg unna.

Terroristene bestemte seg etterpå for å ta rundt 100 mennesker som gisler.

Har fortsatt billetten

– Jeg kjenner noe varmt på meg – det er blod. Jeg vet ikke om det er mitt.

Det sier Thomas, som også var også på Bataclan den kvelden,

Han har samlet minner og dokumenter og har jevnlig kontakt med andre overlevende. Han har fortsatt billetten sin til Eagles of Death Metal. På den har han skrevet «aldri mer».

– Det er ... det er merkelig. Siden 13. november føler jeg at jeg tilhører en parallell verden. Jeg liker å si at jeg er overlevende. «Over» viser at det ligger noe mer i det enn bare å være en vanlig «levende», sier Thomas.

Han greide å rømme opp i 2. etasje fra konsertsalen. Noen greide å rømme bakveien ut i gata.

De fleste av terroristene på Bataclan hadde vokst opp i Frankrike eller Belgia. Etter hvert utløste terroristene bombebelter – og tok med seg enda flere ofre i døden.

– Ja, det ble gjort av islamistiske ekstremister. Men det finnes også katolske ekstremister, jesuittiske ekstremister – det finnes i alle samfunn og grupper. Det finnes alltid noen som er mer ekstreme enn andre, sier han.

Møter jihadist

Nesten alle terroristene dør den dagen – eller i politiaksjoner i dagene etterpå. Bare en av dem overlever. Det er Saleh Abdeslam, som nå sitter på en livstidsdom.

Så sent som 10. november i år ble ekskjæresten hans og to andre arrestert. De skal ha planlagt et voldelig angrep. Abdeslam er ikke mistenkt, men politiet mener han har fått smuglet en minnepinne med jihadistisk innhold inn i fengselet.

Foto: BENOIT PEYRUCQ / AFP / NTB

Gaëlle er med i et program. Hun snakker jevnlig med en jihadist i fengselet. Ikke en av terroristene fra Bataclan, men en mann som mener hellig krig i Frankrike er nødvendig.

Gaëlle ser det som terapi for seg selv. Og for å forstå en jihadist.

– Det var mest han som fortalte om livet sitt. Etterpå forklarte jeg hvilke skader jeg hadde fått, og han ble veldig rørt, veldig berørt, sier Gaëlle.

– For han representerte jeg hva en kalasjnikov kan føre til. Man skyter på folk som ikke har gjort noe. Jeg tror han ble veldig påvirket av møtet vårt, men han er villig til å fortsette å møtes, fortsetter hun.

Hun sier hun gjør besøkene for sin egen del. Ikke for jihadisten.

– Jeg forventet å møte en som var umenneskelig. Men møtet gikk sterkt inn på både ham og meg, merkelig nok. Han har barn og kone, han har familie. Det gikk opp for meg at en jihadist er som alle andre.

– Jeg er fortsatt ofte på sykehuset, for jeg har hatt 56 operasjoner, og den siste var i september, sier Gaëlle.

Bataclan lever videre

Ti år etter dødskvelden er fortsatt Bataclan et konsertsted. Men eieren slipper oss ikke inn.

Han vil ha avstand til terroren som skjedde. For de overlevende er samhold og humor viktig.

– Ja. Å ja, og vi spøker mye, veldig, veldig mye. Ja, faktisk tror jeg det er en form for terapi, sier Thomas.

IS lyktes ikke

Marc Hecker er direktør ved det franske utenrikspolitiske institutt i Paris. Han forteller at Frankrike fortsatt lever med terror fra ekstreme muslimer. Det har vært 90 angrep siden 2012. Men angrepene er mindre omfattende enn før.

– Terroristangrepet 13. november 2015 ble utført av en internasjonal jihadistorganisasjon. De alle fleste skilte det fra det muslimske samfunnet i Frankrike, sier han.

Han mener politikerne og samfunnet generelt unngikk å blande debattene.

– Man må skille islam fra islamisme, fra jihadisme. Det er tre forskjellige ting, sier Hecker.

Fortsatt terror

– Det er jevnlige attentat i Frankrike. De er bare mye mindre organisert. Det er ingen operativ forbindelse med terrorister utenfor landet. Og det er attentat som kalles «lavkost», sier Hecker til NRK.

Han mener IS' strategi har mislyktes globalt.

– Men vi må erkjenne at samfunnet er mer polarisert nå enn det var før jihadismen. Likevel er den franske nasjonen og samfunnet fortsatt der. Frankrike har ikke falt på kne som IS ville, sier Hecker.

Gaëlle ser også noe bra ved 13. november.

– Det finnes par som har møttes som overlevende, som har giftet seg og fått barn. Jeg vil ikke se meg tilbake, jeg vil se på det som er positivt.

Ti år etter terroren på Bataclan skal Gaëlle snart gjennom operasjon nummer 57. Leggbeinet hennes, der bein og vev til det nye ansiktet hennes har blitt tatt fra, er ikke bra.

– Egentlig kommer jeg til å bli operert hele livet, det vet jeg. Så jeg må organisere meg ut fra det og akseptere det.

Ellers går jeg under, sier Gaëlle.