Vil ha landminer mot Russland: – Må hindre dem i å komme inn

5 hours ago 2

Frykten for russisk invasjon har fått Litauen, Latvia, Estland, Polen og Finland til å trekke seg fra landmineavtalen.
Norge er nå det eneste landet med grense til Russland som fortsatt er med i avtalen.
Norsk Folkehjelp advarer om økt fare for sivile og mener begrunnelsen for å bruke landminer er svak.

Fem europeiske land vil trekke seg fra den internasjonale avtalen om å forby landminer.

Målet er å beskytte seg mot russisk invasjon.

Både Finland, Polen, Litauen, Latvia og Estland har nå bestemt seg for å trekke seg fra den internasjonale landmineavtalen.

Det betyr at Norge nå er det eneste europeiske landet med landgrense til Russland som ikke vil åpne for bruk av landminer.

Frykten for russisk invasjon gjør at de fem landene nå vil ha mulighet til å legge ut landminer langs grensene sine, forteller Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys, til VG.

Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys

– Når jeg ser for meg russiske okkupanter i våre grensebyer, ser jeg bare ødeleggelse og grusomhet. Derfor må vi hindre dem i å komme inn. Hvis jeg har et virkemiddel som fungerer, så må jeg bruke det, sier Budrys.

Bekymret for sivile

Avgjørelsen om å igjen åpne for bruken av landminer har vakt oppsikt verden rundt.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har lenge sagt at han mener landminer ikke bør tas i bruk, og kaller de europeiske landenes avgjørelse «beklagelig», og «bekymringsfull».

Minekonvensjonen som ble vedtatt i Oslo i 1997 forbyr bruk, lagring, produksjon og distribusjon av antipersonell landminer.

De siste 30 årene har verden tatt enorme skritt mot en minefri verden, og minekonvensjonen regnes som en hjørnestein i internasjonal humanitærrett.

164 land i verden har tilsluttet seg avtalen – men ikke Kina, Russland og USA.

Fra å drepe og lemleste 26.000 mennesker hvert år, har minekonvensjonen hjulpet å redusere mineofre til mellom 5.000–7.000 i året.

Kritikerne frykter tallet på uskyldige ofre nå vil øke.

Statistikken viser at landminer er særlig farlige for sivile. Ifølge Norsk Folkehjelp er 8 av 10 mineofre vanlige folk og ikke soldater, og 40 prosent er barn.

– Vi er selvfølgelig veldig redd for at det er lokalbefolkningen i områder hvor det vil bli lagt ut landminer, som virkelig vil være i faresonen, sier leder for Humanitær Mine-og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Aksel Steen-Nilsen til VG.

Bør også Norge åpne for bruk av landminer mot Russland?aJabNei

Uenige om effekten

Fra Litauen, som har grense både til den russiske enklaven Kaliningrad og Russlands nære partner Belarus, kjenner man trusselen Putin nærme seg, sier landets utenriksminister til VG.

– Det har pågått i 15 år. Vi ser det nær grensen, i Kaliningrad og andre steder. De følger en konsekvent plan.

Han har fulgt den militære oppbyggingen nøye, og ser Russlands styrker i Ukraina være langt større enn i februar 2022 – både i personell, stridsvogner, og artilleri.

– De er ikke klare til å angripe NATO nå, men de kan gjøre det mye raskere om de trekker seg ut av Ukraina – for eksempel etter en fredsavtale. Derfor er vårt budskap: Det skjer ikke i morgen, men utviklingen tvinger oss til å forberede oss.

Utenriksminister Budrys mener at Ottawa-konvensjonen ikke tar høyde for dagens teknologi, som gjør det mulig å fjernstyre, kartlegge og senere rydde landminer på en mer kontrollert måte.

– Men til tross for dette er vårt første mål å stanse fienden – med midler vi har råd til og som vi faktisk kan bruke effektivt, sier han, og konkluderer:

– Med den typen krigføring vi ser i Ukraina nå, er miner et uunngåelig virkemiddel for å stanse overtaket til store mengder personell og infanteri, slik Russland bruker i dag, sier han til VG.

Norsk Folkehjelp mener begrunnelsen er svak.

– De argumenterer med at de vil trenge antipersonell-landminer for å kunne beskytte seg mot en russisk invasjon. Det viser egentlig alle fakta, at det er ikke sånn det fungerer. Hvis vi ser på invasjonen av Ukraina, så kom jo de russiske styrkene på landeveien. De kom ikke gjennom skogen og over åkre. De brukte veletablert veinett og også luftstyrker. Så et minefelt der ville ikke ha stoppet russerne i det hele tatt, mener Steen-Nilsen.

Russland, som ikke har signert landmineavtalen, har brukt landminer omfattende i Ukraina, noe som har gjort landet til det mest minelagte i verden.