Vil fotfølge unge kriminelle: – Veldig inngripende tiltak

– Både politiet og skolene vet hvem de er, og det fortsetter bare, sier Eivor Evenrud fra Oslo Arbeiderparti.

For en drøy uke siden stod en buss i full fyr i Enebakk. En 15 år gammel gutt, som politiet kjenner godt til fra tidligere, er siktet for grov fremkalling av fare for allmenheten.

Faiza Begum (75) døde som følge av skadene, og to andre personer ble fløyet til Haukeland sykehus med alvorlige brannskader.

Debatten rundt unge kriminelle gjengangere har skutt fart etter bussbrannen. Peter Frølich, Høyres justispolitiske talsperson, har gått hardt ut både i sosiale medier og Aftenposten, der han krever hardere straffer for unge gjengangere.

– Det som fyller meg med ekte raseri, er at det virkelig omsorgsfulle alternativet så åpenbart hadde vært å plassere ham bak lås og slå i en egnet institusjon, skriver han og viser til 15-åringen.

I lys av siktelsen, har Eivor Evenrud i Oslo Arbeiderparti igjen tatt til orde for at barn som begår gjentatte lovbrudd må fotfølges døgnet rundt.

Hun mener det er den beste løsningen for å forhindre at de begår nye lovbrudd.

Les også: Forsvarer etter bussbrannen: – Familien opplever en voldsom fordømming

– Veldig inngripende tiltak

Med fotfølging mener Evenrud at en fagperson skal møte dem utenfor døren før skoledagen starter, følge dem til skolen, være til stede i timene, følge dem videre til fritidsaktiviteter og hjem igjen.

I tillegg skal familien få oppfølging der det er relevant.

Dette tiltaket skal i motsetning til dagens en-til-en oppfølging i Oslo, ikke være basert på frivillig deltagelse.

– Det er et veldig inngripende tiltak, det er det, men alternativet er veldig ødeleggende for mange andre, sier Evenrud.

Les også: Minnes Faiza (75) etter bussbrannen: – Vår største støtte

På landsbasis var det i fjor 212 barn som politiet regnet som gjengangere som begikk alvorlig kriminalitet.

I Oslo er det mellom 30 og 40 barn under kriminell lavalder, og mellom 50 til 60 mellom 15 og 18 år som er regnet som gjengangere, har gruppeleder Marthe Scharning Lund i Oslo Arbeiderparti tidligere sagt til VG.

Oslo Arbeiderparti har jobbet for denne saken i flere år, og lanserte i fjor løsningen «Team Oslo» der den fysiske en-til-en oppfølgingen inngår.

Tiltaket er anslått å koste 80 millioner kroner i året, bare i Oslo.

Ikke innenfor lovverket

Men løsningen deres er ikke innenfor dagens lovverk. Evenrud mener derfor man burde endre lovverket knyttet til politiets, barnevernets og skolenes taushetsplikt når det kommer til slike saker.

– I dag kan ikke politiet, barnevernet eller skolene snakke sammen. For å få til en helhetlig oppfølging av unge gjengangere må det til en endring hvor taushetsplikten kan oppheves etter et visst antall lovbrudd, sier Evenrud.

Hun legger til at opphevelsen kun skal gjelde i slike type saker, og ikke på generell basis.

– Regjeringen er enig i at det er behov for tettere samarbeid og mer åpen informasjonsdeling mellom politi, barnevern, helsevesenet og andre, både for å hindre barn fra å begå kriminalitet og for å hindre at barn utsettes for kriminalitet, sier Gunn Karin Gjul, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

I juni satte regjeringen ned en ekspertgruppe som skal finne ut hvordan ulike etater kan forebygge barne- og ungdomskriminalitet ved å samarbeide bedre og dele informasjonen mellom seg.

De skal også foreslå endringer i regelverket som utvider adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger og behandle personopplysninger.

Utredningen skal være ferdig i løpet av sommeren 2026.

Gunn Karin Gjul

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet.

Trenger samtykke

Statssekretær Gjul bekrefter at det per i dag ikke er lov å fotfølge barn og ungdom uten samtykke.

– Hvorvidt det er grunnlag for å innføre nye virkemidler med tvang må vurderes grundig, sier statssekretær Joakim Øren.

I mars leverte en ekspertgruppe en rapport med 20 ulike tiltak innenfor barnevernet og justissektoren rettet mot unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, både over og under kriminell lavalder.

– Denne rapporten er nå på høring, men regjeringen er også godt i gang med flere av tiltakene, sier Øren.

Ett av tiltakene regjeringen er i gang med er et forsterket institusjonstilbud for barn med store og sammensatte behov, der unge som begår gjentagende eller alvorlig kriminalitet inngår.

Et «luftslott»

I juni innførte Byrådet i Oslo en-til-en oppfølging for de unge som har begått gjentatte lovbrudd. Men dette tilbudet er basert på at ungdommen deltar frivillig.

– Tett oppfølging som bygger tillit er helt avgjørende for å få til langsiktig endring, mens fotfølging høres mer ut som straff, sier Tor Frøytvedt Dahl, byrådssekretær i Byråd for sosiale tjenester (V).

Kommunen har ikke mulighet til å ilegge ungdom en slik type straff, slik lovverket er i dag, sier han.

Les også: Politiet om bussbrannen: Mener 15-åring «helte bensin» og tente på

– Fungerer det når det er frivillig?

– Ja, for mange gjør det det. Ikke for alle, men for veldig mange. For dem det ikke fungerer for, må det andre tiltak på plass, for eksempel i barnevernet, sier Dahl.

Han kaller forslaget fra Oslo Arbeiderparti for et «luftslott», så lenge lovverket ikke endres.

– Hvis man ikke skal basere det på frivillighet og samtykke må man ha hjemmelhjemmelRettslig grunnlag for den tvangen i lovverket. Da er spørsmålet hvilken lov man skulle benyttet til det, og det er ikke klart for oss, sier Dahl.

– Om en-til-en-oppfølging hører til som tiltak under barnevernet eller et annet lovverk, må fagfolk på området vurdere, sier Evenrud om at tiltaket deres ikke baseres på frivilighet.

Justisminister Astri Aas-Hansen etter pressekonferanse om ungdomskriminalitet i mars. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

24 timer oppfølging

I vinter sa justis- og beredskapsministeren, Astri Aas-Hansen (Ap), at regjeringen vil jobbe for et 24-timers program med en-til-en oppfølging av unge som har begått gjentatte lovbrudd.

– Jeg vil understreke hvor viktig det er med tett oppfølging av barn og ungdom som begår kriminalitet, og at det er helt avgjørende at kriminelle handlinger får rask konsekvens, sier Aas-Hansen til VG mandag.

I tillegg vil de innføre hurtigdomstoler i alle politidistrikt, og gjøre det straffbart å rekruttere barn til kriminalitet, sier hun.