Vil at Shetland skal bli norsk

Lokalpolitikeren Alex Armitage er engasjert. Han har tenkt mye på hvor han mener de britiske Shetlandsøyene hører hjemme.

– Jo dårligere det går med Storbritannia, jo mer aktuelt er det for shetlendere å se etter alternativer.

Debatten om å løsrive seg fra Storbritannia går varm på Shetland. De grønne har lenge tatt til orde for mer selvstendighet.

Men partiet er langt fra alene. En spørreundersøkelse blant lesere av lokalavisa Shetland Times viste nylig at 77 prosent av dem som svarte, ønsker mer selvstendighet.

Færøyenes tilknytning til Danmark brukes som eksempel.

Journalist Kevin Craigens i Shetland Time bekrefter at debatten står høyt på agendaen:

– Mer selvstendighet og en mulig tettere tilknytning til Norge er like mye diskutert her som skotsk selvstendighet. Dette er stort på Shetland, sier han til NRK.

Han legger til at han tror flertallet på øygruppen ville stemt for å forbli en del av Storbritannia, men kaller mindretallet som ønsker mer selvstendighet «betydelig».

Armitage sitter i øyrådet på Shetland for De grønne. NRK møter ham på øygruppa på frigjøringsdagen. Fem norske historiske krigsfartøyer har seilt dit over Nordsjøen for å markere Norges frihet. Norske flagg pryder landskapet.

For 80 år siden hadde norske fiskebåter holdt havn i Scalloway gjennom krigen. Derfra drev de en hemmelig operasjon som bidro til frigjøringen av Norge. Båndene over Nordsjøen ble enda sterkere enn de allerede var.

–Gitt våre dype økonomiske, historiske og kulturelle bånd, tror jeg shetlendere vil vurdere å bli en del av Norge, hvis vi kan.

Ønsker norsk levestandard

Han er ikke alene om å se til Norge. Nylig publiserte Shetland News et leserinnlegg, der aktivist Jason Campbell lister opp sine argumenter for at Shetland bør knytte seg til Norge:

• Bedre økonomi
• Bedre og mer moderne ferger
• Transportsubsidier
• Billigere energi
• Lavere skatter
• Høyere lønnsnivå

Innlegget skapte reaksjoner:

i den pågående debatten, tar også enkelte til orde for at Shetland skal bli en selvstendig stat.

Armitage sier til NRK at han ønsket å snakke med ambassadør Tore Hattrem om å knytte tettere bånd til Norge, da Hattrem nylig besøkte Shetland i forbindelse med frigjøringsmarkeringene der. Men han fant ikke anledningen.

Til NRK sier Hattrem:

– Dette er et indre britisk anliggende som Norge ikke har noen synspunkter på.

Mener Norge melker Shetlands ressurser

Norge er tydelig til stede på Shetland i form av økonomiske interesser. Langs kysten ligger den ene laksemerden etter den andre. Mange av dem er drevet av norske selskaper.

Horisonten fylles av stadig flere vindmøller. Norske Statkraft skal supplere med flere vindparker.

Equinor har begynt å etablere seg i havet utenfor, på Rosebank-feltet. Selskapet ønsker å utvinne olje og gass derfra.

– Norge tar naturressurser fra Shetland, så hvorfor skal vi ikke kunne ha politisk representasjon også, undrer Armitage.

Og det i den sammenhengen han legger til:

– Hvis Norge først skal ta økonomien vår, så kan vi like gjerne ta den helt ut og bli en del av Norge.

Den norske ambassadøren kommentere dette slik:

– Når det gjelder norske selskaper og andre utenlandske selskaper som har virksomhet i Storbritannia eller på britisk sokkel, forholder disse seg til britisk lovgivning og betaler skatt til Storbritannia i henhold til dette.

Danmark-Norge pantsatte øyene

Vikingene bosatte seg på Shetland, og øygruppen ble en del av Norge, deretter Danmark-Norge. Både Shetlandsøyene og Orknøyene var under norsk og dansk styre lenger enn de har vært skotske eller britiske; i hele 600 år.

I 1469 pantsatte den danske kong Christian 1. øyene til Skottland som sikkerhet for sin datter Margretes medgift i ekteskapet med den skotske kong Jakob 3. Først da ble de skotske.

Panten er aldri innløst.

Men stemningen ser ut til å øke for å gjøre noe med det.

Naboøyene har gitt opp

Også på naboøygruppen Orknøyene har diskusjonen gått om å gjøre de tette båndene til Norge enda tettere.

For to år siden startet en prosess for å utrede ulike konstitusjonelle modeller. Å bli et protektorat under Norge var ett av dem. Et protektorat er en stat som har avstått deler av sin suverenitet til en annen stat.

– Det er en vanskelig prosess, sier James Stockan til NRK to år senere.

Han var øyrådsleder og den bærende politiske drivkraften bak forslaget da vedtaket om utredning ble fattet, men har siden trukket seg fra politikken på Orknøyene.

Også Orknøyene har besøk av Norge denne mai måneden. Noen av de historiske båtene fra andre verdenskrig som besøkte Shetland, seilte videre til Kirkwall for å markere nasjonaldagen 17.mai der.

Norske vikingers hovedsete var her, og de historiske båndene er fremdeles sterke.

– Folket her ønsker fremdeles å se på alternativer til britisk og skotsk styre. Men det ser ut til at den politiske prosessen har stoppet opp, sier Stockan skuffet.

Nedgang i britisk levestandard

Det synes dermed å være en lang vei å gå for Alex Armitages ønske om å fjerne Shetland fra Skottland og Storbritannia. Han knytter ønsket til den økonomiske situasjonen.

Folk har generelt fått dårligere råd de siste årene, og levestandarden går nedover.

– Vi ser over Nordsjøen på våre søsken i Norge at levestandarden er mye bedre. Det er bedre sosial støtte og det norske samfunnet ser ut til å virke. Når våre norske slektninger kan ha det slik, hvorfor skal ikke også vi?

– Men er det realistisk?

– Shetland pleide å være en del av Norge. Vi har allerede kulturelle og historiske bånd. Det gjør at folk igjen kan forestille seg muligheten for at Shetland blir en del av Norge.