Vi bør ha mer diskusjon om renten

DEBATT. Vi bør ha mer diskusjon om renten, ikke mindre, mener kronikkforfatteren. Her sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Heiko Junge / NTB

Norges Bank tok nesten alle i Norge på sengen og overrasket oss med å kutte renten.

Dette er en kronikk

Nyheten kom nærmest som lyn fra klar himmel, selv om det jo er gode grunner til å kutte renten slik de gjorde. For selv om grunnene til å kutte renten åpenbart var der – de kuttet den tross alt, så var nesten hele det politiske Norge nærmest resignerte i sin forventning om at den skulle forbli på sitt høye nivå.

Hvorfor var det slik? Burde det ikke ha vært mer debatt og uenighet om renten?

Det er egentlig ganske rart at den offentlige debatten om renten var så konsensuspreget all den tid det er få ting som påvirker privatøkonomien til folk i Norge like mye. Den høye renten har på mange måter dominert den politiske diskursen i landet like mye som de høye strømprisene.

Det er ganske naturlig. Vi er et land av huseiere. Og i rentepolitikken er det to ting som er ganske spesielle for oss i Norge.

For det første har nesten alle våre boliglån flytende rente. Det er uvanlig, og andre land opererer i større grad med fastrenter på boliglån. For det andre er norske husholdninger helt i verdenstoppen i hvor høy gjelden vår er sammenlignet med inntekten. Summen av disse to faktorene blir at høye renter slår svært hardt inn i økonomien til befolkningen. 

Vi er et rentesensitivt land. Når Norge i tillegg skiller seg ut blant våre naboland ved å holde renten oppe lenge, så burde vi vente at dette skaper diskusjon.

KRITIKER. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har vært kritisk til Norges Banks rentesetting. Foto: Tore Kristiansen / VG / NTB

Spesielt etter en dyrtid hvor vi har sett og følt på hva renter gjør med økonomien, så burde det være både sunt og riktig å diskutere dette i det offentlige ordskiftet. 

Forrige uke hadde vi en liten storm i vårt offentlige vannglass da LO-nestleder Are Tomasgard uttrykte frustrasjon over norsk rentepolitikk. Han tok litt vel mye Möllers tran på Facebook og antydet politiske baktanker med å holde renten høy. Tomasgard beklaget heldigvis kjapt, men spørsmålet gjenstår om hvorfor vi ikke diskuterer rentepolitikken mer? 

Det finnes hederlige unntak.

Sjeføkonomen i den amerikanske storbanken J.P. Morgan i Skandinavia, Morten Lund, har uttalt seg sterkt kritisk om Norges Bank og påpekt at de har overvurdert inflasjonen, og at de burde ha kuttet renten tidligere. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har også vært tydelig i sin kritikk av rentepolitikken.

Her kunne vi ønske oss mer deltagelse fra både de samme avisene som er bekymret for Tomasgard, og fra flere økonomiske miljøer, som kanskje ser verden litt annerledes enn de som jobber i bankene og står på den faste ringelisten til redaksjonene.

For diskusjon rundt rentepolitikken til sentralbanken har en naturlig del i den offentlige samtalen. Det ser vi også at den er i andre land rundt oss. Eksempelvis har nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, drevet offentlig kritikk av sentralbanken i USA sin håndtering av den globale inflasjonen som har drevet dyrtiden også i Norge.

Mye av dette faller inn under ren fagkritikk, og føles ukontroversielt. Folk vegrer seg derimot mer når samtalen blir politisk.

Sentralbanken i Norge er uavhengig, og ordningen med en troverdig og uavhengig sentralbank som setter renten selv har tjent oss godt. Dette burde vi bevare. Så er det likevel helt ukontroversielt å påpeke at mandatet for pengepolitikken burde gjennomgås fra tid til annen. Gjedrem-utvalget Gjedrem-utvalget Et offentlig utvalg politikerne satte ned for å vurdere en ny sentralbanklov. Gjedrem er tidligere øverste embetsmann i Finansdepartementet og tidligere sentralbanksjef. som utredet en ny sentralbanklov sa selv at utvalget «går også inn for at mål for bankens virksomhet, for eksempel mandatet for pengepolitikken, evalueres jevnlig.»

At den offentlige samtalen om både dette og renten generelt pågår når vi er i en helt ekstraordinær situasjon med høye renter som tærer på hele økonomien vår, er ikke bare naturlig, det er også sunt for demokratiet. 

Og nå med en rente som sakte er på vei ned, kan samtalen til og med bli litt hyggelig.