Venstre vil kopiere USA – regjeringen er skeptisk

1 day ago 5

Venstre mener en norsk versjon av DARPA kan gi flere teknologiske gjennombrudd. Regjeringen mener utfordringen først og fremst er å få forskningen ut i næringslivet.

Venstres nestleder Ingvild Wetrhus Thorsvik mener Norge trenger en forskningsmodell som gir større rom for risikofylte teknologiprosjekter.

Venstre vil opprette en norsk versjon av «DARPA» for å satse mer på dristig teknologiforskning.
Regjeringen mener hovedutfordringen er å få forskningen ut i næringslivet, ikke høy risikotagning.
Partiene er sterkt uenige om hvordan Norge best ruster seg for teknologiske gjennombrudd.

Venstre vil opprette en norsk versjon av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA), forskningsorganisasjonen under det amerikanske forsvarsdepartementet.

– Norge har råd, kompetanse og folk som vil. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke tør mer, sier Venstres nestleder Ingvild Wetrhus Thorsvik til E24.

Hun mener Norge allerede har sterke forsknings- og teknologimiljøer ved universiteter, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og selskaper som Kongsberg Gruppen og Nammo.

Les også

– Det beste investeringsrådet står i Bibelen

Likevel mener hun dagens system er for forsiktig.

– Vi har et system som er bra til det det er bygget for. Men det er bygget for én hastighet og én risikoprofil.

Ifølge Thorsvik er noe av styrken ved DARPA at forskerne får frihet til å satse på prosjekter, og gi rom for de virkelig store gjennombruddene.

– Det er lov å mislykkes.

Hun vil ha en modell der forskere, næringsliv og staten jobber tettere sammen om ambisiøse prosjekter.

Dette er DARPA

DARPA står for Defense Advanced Research Projects Agency.
Organisasjonen ble opprettet av USA i 1958 etter Sovjetunionens oppskyting av Sputnik-satellitten.
Den ligger under det amerikanske forsvarsdepartementet.
Oppdraget er å finansiere høyrisiko-forskning som kan gi store teknologiske gjennombrudd – også når sannsynligheten for å mislykkes er høy.
DARPA utfører ikke forskningen selv, men finansierer prosjekter ved universiteter, forskningsinstitusjoner og private selskaper.
Organisasjonen trekkes ofte frem som en viktig bidragsyter til teknologi som ARPANET (forløperen til internett), GPS, stealth-teknologi, autonome systemer og moderne droneteknologi.
Flere europeiske land har forsøkt å etablere lignende modeller, med varierende resultat.

– Kan bli bedre på samarbeid

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) deler ambisjonen om mer teknologiutvikling, men mener Venstre peker på feil utfordring.

– Jeg er ikke sikker på om det er høyrisikoprosjekter vi har for lite av. Den største utfordringen er å ta forskningen i bruk, sier hun til E24.

Ifølge statsråden er Norge gode på forskning, men svakere til å gjøre forskningsresultater om til nye produkter, bedrifter og arbeidsplasser.

– Vi kan bli mye bedre på samarbeid mellom forskning og næringsliv.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener Norge kan lære av DARPA, men advarer mot å kopiere den amerikanske modellen.

Hun viser blant annet til regjeringens satsing på banebrytende teknologi ved Universitetet i Oslo og NTNU.

Universitetene har fått 50 millioner kroner hver.

– Vi har gitt dem ganske frie rammer. Det er ingen raske resultatkrav.

Aasland mener samtidig at det må være en balanse mellom frihet og kontroll.

– Det skal være søknader, konkurranse og kontroll med fellesskapets penger. Samtidig må forskerne ha tid og mulighet til å ta risiko. Jeg mener vi har en ganske god balanse.

– Beskriver problemet og avviser løsningen

Venstres nestleder mener satsingen ikke løser problemet.

– Hver gang noen foreslår å tenke stort, kommer regjeringen og forklarer at systemet vi har fungerer fint. Det gjør det jo åpenbart ikke.

– Jeg etterlyser ikke bare enda en forskningsbevilgning. Vi trenger en institusjon med et fast mandat til å satse stort og tåle at de fleste prosjektene bommer.

Hun mener regjeringen overser hva som skjer før en idé kan kommersialiseres.

– Du kan ikke kommersialisere en teknologi som aldri ble finansiert for utvikling.

Det er nettopp det en norsk DARPA skal bidra til, mener Thorsvik.

– Aasland beskriver problemet og avviser løsningen i samme setning.

Hun peker på at den amerikanske modellen ikke bare handler om å dele ut forskningsmidler.

– DARPA setter forskere, oppstartsbedrifter, etablerte selskaper og staten rundt samme bord med ett felles mål. Hvis problemet er at forskning og næringsliv snakker for lite sammen, er dette en del av svaret.

Vil lære av USA – men ikke kopiere

Aasland understreker at hun deler Venstres bekymring for Europas konkurransekraft, men mener svaret ikke nødvendigvis er å kopiere amerikanske modeller.

Hun peker på at USA ligger langt foran både Norge og Europa når det gjelder å omsette forskning til innovasjon og næringsutvikling.

– Det er jo amerikanerne egentlig bedre på. Der må vi gjøre en større jobb.

Hun viser blant annet til Draghi-rapporten, som peker på at europeiske land henger etter USA på innovasjon og kommersialisering av forskning.

– DARPA er spennende, og vi skal lære av alle steder vi kan. Men vi må lage løsninger som svarer på de utfordringene vi har i Norge.

Read Entire Article