«Hooray, Hooray», synger ordfører Kent Ranum (H) fra scenen i Trondheim.
På torget tenner tusenvis av publikummere lyset på mobilen sin. Plassen er farget i blått.
Ranum fortsetter:
«Lеt's celebrate the world of skiing in a happy, humble, wonderful Trondheim.»
Kronprinsesse Mette-Marit er blant dem som ser på. Hun har på seg den røde, norske VM-uniformen. I øyekroken kan TV-seerne skimte en tåre.
Det er 26. februar i Trondheim. Endelig er ski-VM i gang.
Ti uker senere: En alvorstynget Åsne Havnelid kommer ned trappen i Trondheim rådhus. Ski-VM har endt i et økonomisk mageplask. 20 millioner i overskudd kan i stedet ende med 50 millioner kroner i underskudd.
Det er krise i Ski-Norge.
Styrelederen er lei seg. Hun har allerede fortalt VG om hvordan hun sviktet.
Nå gir hun en kort uttalelse til pressen. Så blir hun og VM-sjef Åge Skinstad borte.
Hva har egentlig skjedd?
Ski-VM var en kjempefest. Så har det gått fryktelig galt.
– Det er jo et kaos. Det virker veldig uoversiktlig – og har ført ski-VM fra en stor sportslig suksess til en gedigen fiasko, sier Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli snart tre måneder senere.
VG har snakket med en rekke sentrale personer tett på arrangementet. Alle gir uttrykk for å være overrasket, nærmest i sjokk.
– Jeg begriper ikke hva som har skjedd. Vi føler oss bare dumme, sier en av dem.
Dette er historien om folkefesten som skulle spore helt av.
Internt i VM-styret ble det tidlig operert med fargene grønn, gul og rød for å vurdere hvor stor risikoen var på ulike områder underveis i VM-planleggingen. Spesielt transport ble viet et stort fokus, viser dokumenter som VG i dag sitter på.
Styret stilte mange spørsmål til administrasjonen underveis, blir VG fortalt. Og rapportene som kom var lovende. Ingenting indikerte på at noe var galt da VM-festen var over 9. mars.
Men noen uker senere begynner det å skje noe.
Først blir en sentral person i økonomiavdelingen sykmeldt 28. april. Dette anses å være en kime til kaos i administrasjonen etter VM.
Deretter må et møte mellom Trondheim kommune og VM-selskapet utsettes. Kalenderen viser fortsatt april.
Oversikten over VM-økonomien var rett og slett for dårlig til å avholde møtet.
– Da begynte magefølelsen å bli litt dårlig, innrømmer Trondheim kommunes finansbyråd Kjetil Reinskou (H) til VG i dag.
Tidlig i mai må et styremøte i VM-selskapet utsettes. Årsaken er den samme: Fortsatt mangler det tall.
Nå begynner flere å lure. Fra denne datoen hviskes det for alvor mellom toppene i Ski-Norge.
Styremøtet blir holdt 11. mai. Men nå går alarmen. I et møte med Trondheim kommune og ledelsen i Norges Skiforbund dagen etter – altså 12. mai – blir ryktene bekreftet:
Ski-VM styrer ikke lenger mot et overskudd. I beste fall går det mot et nullresultat, får møtedeltagerne høre.
Denne dagen innføres det betalingsstopp i VM-selskapet.
– At VM kunne ende med et betydelig underskudd, fikk vi ikke høre før mot slutten av mai, forteller Kjetil Reinskou.
– Hvordan er stemningen i rommet da?
– Det er selvfølgelig tungt. Man er nok forberedt på at det kommer et dårlig budskap, for man har lest noe mellom linjene når alle disse møtene blir utsatt. Men man får jo en dårlig følelse.
Finansbyråd
Det skulle egentlig ikke være mulig.
For ski-VM i Trondheim er blitt tilført mange ekstra «lommepenger» siden budsjettet ble spikret for flere år siden. Flere titalls millioner kroner, faktisk.
Se bare her:
- VM-arrangøren fikk utbetalt 13,3 millioner sveitserfranc i tilskudd fra FIS. I et tidlig budsjett, så opererte ski-VM med en forventet kurs på 9,5. Senere steg kursen, og det ble kjøpt en valutasikring til en kurs på 11,25. På den måten tjente ski-VM rundt 20 millioner kroner på valuta, ifølge VGs kilder.
- Ifølge en pressemelding fra VM-arrangøren i mai solgte ski-VM sponsorater for ti millioner kroner mer enn budsjettert.
- På toppen av det hele valgte Støre-regjeringen å bevilge ti millioner kroner til ski-VM rett før jul. Etter det VG forstår, hadde VM-selskapet budsjettert med åtte av disse ti millionene allerede for flere år siden. Men pengene kom altså i grevens tid, bare tre måneder før VM startet.
I dag er pengene brukt opp. Hjelpeløse kreditorer kalles inn til krisemøter.
VG hører nå historier om økonomisk kaos og skjeletter som ramler ut av skapene i Trondheim. Om mangel på oversikt over både gjeld og fordringer.
Om regninger som skal ha blitt delbetalt, der en ny faktura på totalbeløpet likevel har dukket opp i postkassen.
Og om utgifter som har spunnet helt ut av kontroll:
VG har opplysninger som tilsier at det tidlig i planleggingsfasen var budsjettert med mellom fem og syv millioner kroner til sikkerhet i VM.
Sluttsummen endte ifølge flere kilder på mellom 30 og 40 millioner kroner.
Spesielt sikringen av Trondheim torg, med ulike former for barrierer for å hindre biler i å kunne kjøre inn i den store folkemengden under konsertene og medaljeseremoniene, skal ha kostet store summer. Flere vakter måtte også hentes inn.
I dag har VM-arrangøren et inkassokrav på nesten ti millioner kroner fra vaktselskapet PSS Securitas rettet mot seg. Det kommer i tillegg til et krav på 12,6 millioner kroner fra politiet.
Etter det VG forstår, dukket det opp en rekke nye krav til sikkerhet underveis i VM. Og mye av dette skal ha kommet overraskende på VM-arrangøren.
Et såkalt «Main Operation Center» – ofte forkortet «MOC» blant dem som jobbet under VM – sto sentralt, forteller VGs kilder. I denne gruppen satt blant annet representanter for veimyndighetene, fylket, politiet og kommunen. Hvem som egentlig sto for bestillingene underveis i VM, er det fortsatt knyttet usikkerhet til.
– Torget var til slutt bedre sikret enn Det hvite hus under VM, sier en kilde til VG.
VM-selskapet hadde også avtale om å betale for hotellrom før og under mesterskapet.
Det ble kostbart:
370 rom sto, ifølge VGs opplysninger, tomme i fire døgn før VM. Det betyr totalt 1480 overnattingsdøgn. Med i romprisen var også mat og rengjøring.
VM-sjef Åge Skinstad vil ikke kommentere konkrete tall.
– Vi kommer til å gå i samtaler og diskusjoner med de største kreditorene. Det inkluderer trafikk og sikkerhet, provisjoner, samt hospitalty, sier han.
I samtalen med VG gjentar Skinstad gjentar flere ganger at hans viktigste oppgave nå er å skaffe kreditorene et best mulig resultat.
Men VM-utgifter som løper løpsk, handler om mer enn sikkerhet og hotellrom.
Bare uker før VM skulle starte, fikk politikerne i Trondheim en lite hyggelig beskjed: Prisen på provisorer i Granåsen hadde angivelig økt med 20 millioner kroner. Trondheim kommune vedtok å bevilge pengene.
Provisorer er midlertidige installasjoner, for eksempel tribuner, mediesenter, kafeer og storskjermer. Utstyr skal ha blitt kjøpt fra utlandet på et sent tidspunkt, tett opp mot VM.
Det gjorde det hele dyrere, mener kommunen.
Og mens VM-selskapet fikk en valutagevinst på pengene de mottok fra FIS, så var det motsatte tilfellet her: Da den norske kronen svekket seg, ble det plutselig dyrere å kjøpe kostbart utstyr fra land lenger sør i Europa.
Overraskelsen var stor da det dukket opp enda en slik regning i etterkant av VM. Denne er ifølge finansbyråd Kjetil Reinskou på rundt 14 millioner kroner og diskuteres nå mellom partene.
Kanskje må kranglen løses i retten, fikk TV 2 vite denne uken.
For hvem skal plukke opp regningen denne gangen: VM-selskapet eller kommunen?
– Vi fikk referatført at dersom det dukket opp nye slike kostnader, måtte det avklares med den betalende part før det ble bestilt noe. Det har vært en kime til stor frustrasjon i dette tilfellet, sier Reinskou til VG.
I VM-organisasjonen så understrekes det derimot at disse pengene ikke var en del av VM-budsjettet, men penger som kommunen hadde forpliktet seg til å betale.
Konfrontert med uttalelsen til Reinskou sier VM-sjef Skinstad:
– Kommunens forpliktelser står nøyaktig beskrevet i samarbeidsavtalen og «hosting contract» som ble undertegnet allerede i 2020.
VM-sjef
I tillegg skal utgiftene til det lokale busselskapet ha blitt betydelig større enn ventet. Salget av VIP-billetter var ikke i nærheten av hva arrangøren trodde på forhånd. Det ble heller ikke salget av mat og drikke i Granåsen.
Årsaken kan være et historisk dårlig vær:
VM-arrangøren sitter på informasjon om hvordan 18.500 av totalt 22.500 billettkjøpere valgte såkalte «dagspass». Dermed hadde de adgang til langrenn tidlig på dagen, og deretter hopp senere samme dag.
Men med øspøs regnvær, så valgte mange etter det VG forstår å dra hjem etter langrenn. Og dermed ble salget av mat og drikke på arenaen tilsvarende dårlig.
Det var ikke den eneste X-faktoren:
For i et tidligere intervju med VG innrømmet VM-sjef Skinstad at han var overrasket da FIS-regningen for tidtagning landet i postkassen hans. Den var på fem millioner kroner.
Det var mer enn Skinstad hadde trodd på forhånd. Det internasjonale skiforbundet (FIS) har derimot vært tydelige på at VM-arrangøren ikke har grunn til å være overrasket over hva tidtagningen for et slikt arrangement faktisk koster.
Men på ett punkt leverte VM-selskapet som lovet:
7. mars ble det sendt ut en pressemelding der Åge Skinstad strålte. Billettmålet var nådd – busskøene fra Trondheim sentrum til Granåsen ville bli tettpakket.
221.000 billetter hadde fått nye eiere. Bærebjelken i VM-økonomien var i boks – trodde alle.
Det var bare én hake.
Salget av billetter ved inngangen i Granåsen hadde gått tregere enn planlagt. Derfor så VM-arrangøren seg nødt til å redusere prisene. Billetter skal også ha blitt gitt bort til skoler og veldedige organisasjoner.
Slik forsvant seks millioner kroner til.
– Jeg innrømmer at jeg trodde at vi var i mål da vi hadde distribuert 220.000 billetter. Jeg var fornøyd, men jeg visste ikke snittprisen på billettene da. Så tett på var jeg ikke, har Skinstad uttalt til TV 2.
Tilbake sitter lokale leverandører i Trøndelag. Noen forteller VG om det de opplever som svindel. Andre er bare skuffet og lei seg.
Inkassokravene har vokst. I det fjerne lurer konkursspøkelset.
Trondheim kommune vil tape flere millioner kroner. Kommunen har brukt over én milliard kroner på å ruste opp Granåsen til ski-VM.
Borte er også pengene regjeringen ga til VM:
– Regjeringen ønsker å støtte idretten når de skal arrangere konkurranser. Mesterskap som dette skaper fellesskap og bidrar til økt rekruttering til idretten. Men selv om vi gir et tilskudd, er det fortsatt arrangøren som må påse at mesterskapet er økonomisk forsvarlig, og at de har budsjetter som er realistiske og gjennomførbare, sier statssekretær Erlend Hanstveit (Ap) i Kulturdepartementet.
– Hva tenker du om det økonomiske kaoset som i dag virker å råde rundt arrangementet?
– Det ser ikke bra ut. Vi håper granskingen fremover bidrar til en oppklaring, svarer Hanstveit.
Statssekretær
Advokat Marius Gisvold har i oppgave å lede oppryddingen etter VM-kaoset. Nylig ledet han et møte med kreditorene. Der kom det fram at VM-selskapet har rundt 85 millioner kroner i verdier. Samtidig mener selskapet at krav på rundt samme sum skal godkjennes og utbetales.
Men: De faktiske kravene fra kreditorene beløper seg til hele 134 millioner kroner. Dermed blir det forhandlinger.
Noen kreditorer er store, tunge aktører. Andre er lokale bønder i Trøndelag. VG har snakket med personer som vurderer politianmeldelse.
– Når skjønte eierne at VM-økonomien ikke var slik de ble forespeilet?
– De forsto ikke at det gikk virkelig galt før 11. mai. Det skyldtes den manglende økonomirapporteringen, svarer Gisvold.
Advokat for VM-arrangørene
– Og når burde selskapet ha oppdaget det?
– Selskapets standpunkt i dag er at de fortsatt har tilstrekkelig penger – basert på det selskapet mener at de også har til gode, som momskompensasjon – til å betale det de mener de skylder kreditorene. Men de har fortsatt åpenbart havnet langt unna sin målsetting om 20 millioner i overskudd. Og det burde de ha sett på et eller annet tidspunkt mot slutten av arrangementet.
Ski-VM er fortsatt ikke konkurs. Men lokale leverandører i Trøndelag får ikke alle pengene de har krav på.
Det har derimot FIS fått – samt 41 nasjonale skiforbund fra hele verden.
I et brev til VM-kreditorene, datert 19. juni, forklares denne prioriteringen:
«Dette foreslås fordi vi sikter mot en frivillig løsning, og det ville være praktisk umulig og svært kostbart (oversettelser, forklaringer, kommunikasjon etc.) å få disse 41 forskjellige nasjonalitetene med på en løsning innen tilgjengelig tid. Det ville sikkert også medføre økte kostnader.»
Onsdag 2. juli får resten av kreditorene beskjed om hva slags oppgjør de kan vente seg.
Anders K. Christiansen
Journalist