Var påstander om en folkerepublikk i Estland propaganda?

Sjefen for grensestasjonen i Narva, politimajor Antti Eensalu, leder an.

Vi går ned veien fra grensestasjonen mot «vennskapsbroen» over til Russland.

Det er ikke mye «vennskap» igjen her nå.

Dragetenner og piggtråd er det som møter oss.

Vi tråkler oss forsiktig forbi sperringene. På den andre siden av broen dukker en russisk grensevakt opp.

Kroppsspråket lyser «Jeg ser dere!».

– Er det noen kontakt mellom dere og de russiske kollegene på den andre siden?

– Her på grensestasjonen har vi ikke noe kontakt. Men vi har fortsatt kontakt på et høyere nivå, mellom grensekommisjonærer på begge sider.

– Dere vinker ikke til hverandre her altså?

– Nei. Men det gjorde vi ikke før heller.

Dette er Estland. EU- og Nato-landet Estland.

Eensalu peker opp mot de tre flaggene som vaier over broen. Det estiske, EU-flagget og natoflagget.

– Flaggene er det første man ser når man kommer fra Russland, sier Eensalu, med et snev av stolthet.

Ryktene om en utbryterrepublikk

I Narva snakker omtrent 95 prosent av befolkningen russisk, og 85 prosent er etniske russere. Båndene til Russland har gjort at flere har spekulert i om Putin kunne ha samme ambisjon for Narva som for Donbass-regionen i Ukraina.

Altså et forsøk på militær overtagelse, under dekke av å skulle «beskytte» den russiske befolkningen.

Derfor vakte det ikke så rent lite uro da bilder og videoer begynte å spre seg i sosiale medier for noen måneder siden.

Oppslagene påsto at det var grupperinger i Narva som ønsket å etablere «Folkerepublikken Narva».

Slike bilder spredte seg i sosiale medier for noen måneder siden. Bildene skal indikere at noen vil opprette «Folkerepublikken Narva»

Det er en gjenkjennelig strategi mange vil huske fra Ukraina i 2014. Da Russland, sammen med pro-russere i Sør-Ukraina, ulovlig annekterte Donetsk og Luhansk, ble de to fylkene kalt «folkerepublikker».

Den etnisk russiske befolkningen i Narva og fylket Ida-Viru er høyere enn den var i noen av de ukrainske fylkene som nå er okkupert av Russland. Også Krym.

Tvangsflyttet estere

Forklaringen ligger i Narvas historie. Den er like kronglete som elven som har gitt byen sitt navn. Fra dansketiden, hvor den første borgen ble anlagt, via tiden som tysk handelsby og russisk okkupasjon til svensk kontroll.

På 1700-tallet ble byen igjen okkupert av russere, og fra 1850 ble Narva en betydelig industriby.

Under andre verdenskrig havnet Narva i kryssilden mellom sovjetiske og tyske styrker. Narva ble lagt i ruiner.

Etter krigens slutt begynte Sovjetunionens daværende leder, Josef Stalin, en utskiftning av befolkningen i Narva.

Han fjernet etniske estere. Mange ble sendt til Gulag, altså sovjetiske fangeleirer. Parallelt med dette, ble etniske russere flyttet til Narva. Målet var å knuse estisk identitet i området.

Samtidig fikk Stalin bedre militær, økonomisk og politisk kontroll over en viktig grenseby.

Dette gjør at Narva skiller seg en del fra resten av Estland, både språklig og kulturelt.

På mange hus og blokker kan man se gammeldagse TV-antenner. De får inn signaler fra russisk TV. Flere av kanalene gjengir propaganda fra Kreml ukritisk.

En endret by

Det er snart fire år siden jeg reiste til Narva første gang. Krigen i Ukraina var et halvt år gammel. Stemningen mot Russland var ganske annerledes. En statue av Lenin ble brukt som pissoar av mange.

I 2022 sto fortsatt en statue av Vladimir Lenin i Narva, riktignok gjemt i en bakgård på museet. Den var populær å bruke som pissoar, noe statuen også bar preg av før den ble fjernet.

Foto: Joakim Reigstad

En etter en ble rester av sovjettiden – som russiske statuer og monumenter, fjernet.

Nå er også Lenin borte.

Det var det ikke alle som likte.

Mihhail Stalnuhhin er nå leder av bystyret i Narva. Han var tidligere medlem av det estiske parlamentet.

Da den estiske regjeringen beordret fjerning av monumentene fra sovjettiden kalte Stalnuhhin dem for «fascister».

Han ble ekskludert fra partiet sitt, Senterpartiet. I Narva ble han imidlertid valgt inn i bystyret for samme parti.

Stalnuhhin går med på å møte NRK under forutsetning av at han selv også får gjøre opptak av intervjuet. Det er ikke uvanlig at politikere som føler seg feilsitert ønsker det.

Men det er ikke helt vanlig at det skjer inne i studio hos en lokal radiostasjon. Vi tar plass ved mikrofonene.

Nord-Norge som argument

– Står du fortsatt for at den estiske regjeringen er fascister?

Han besvarer spørsmålet med et spørsmål:

– Hvem var Quisling?

Jeg forklarer at Vidkun Quisling ble dømt for landsforræderi fordi han samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

– Så det var en dårlig ting?

– Ja, selvsagt.

– Du sier han er en forræder som samarbeidet med det nazistiske Tyskland. Dere har jo monumenter over sovjetiske soldater i nord. Det er jo ikke Stalins monumenter, men monumenter over soldater som døde for at dere skulle få fortsette å leve.

– Så hvis nazistene hadde kommet til makten i Norge, ville de ha fjernet disse monumentene som står i Nord-Norge, som det første de gjorde, sier han.

– Jeg sa forresten ikke at de var fascister. For å være fascist eller nazist må du ha en viss kunnskap eller opplæring. Jeg kalte dem «arven etter nazistene».

– Nazistene. Ikke fascistene, legger han selvkorrigerende til.

Ifølge estiske myndigheter ble statuene fjernet for å unngå at de ble samlingspunkter for prorussiske demonstrasjoner. Og at de fleste etniske estere ikke vil anse monumentene som frihetssymboler, men snarere en påminnelse om livet under sovjetisk okkupasjon i over femti år.

Tror ikke på Nato

Når Stalnuhhin blir spurt om hvorfor han mener Estland bruker altfor mye penger på forsvar og krigen i Ukraina, kommer et gjenkjennbart svar. En påstand som også er mye brukt i russisk propaganda.

Stalnuhhin hevder at Nato ikke vil stille opp for Estland om det trengs.

– Artikkel 5 gir ikke en umiddelbar forpliktelse. De skal vurdere og diskutere. Så skal det tas en vurdering på om det er verdt å gjøre noe eller ikke, påstår han.

Påstander som dette har blitt tilbakevist en rekke ganger av Nato.

Folkerepublikken Narva er han imidlertid helt tydelig på at han aldri har hørt om. Bortsett fra i sosiale medier.

– Det samsvarer ikke med virkeligheten.

Han mener innleggene ble laget av estere i Estland som ville provosere.

– Det ydmykende med dette er at du ikke kan gjøre noe med det. Det blir bare spredd av Facebook og X, hevder han.

Forskerne som har analysert dette har en annen konklusjon. De mener propagandaen stammer fra nabolandet.

Vil ikke delta i krig

På en kafe i sentrum av Narva skriver Jelena Ziolkowska morgendagens meny på en tavle bak baren. Her skal det bys på Kyllingsuppe til tre euro, eller schnitzel til fem euro,

Hun er medlem i partiet Koos eller Sammen, på norsk. De har ikke nasjonal innflytelse, og ses på som mer Russland-vennlig enn noen andre partier i Estland.

Blant partiets viktigste standpunkt er at Estland ikke bør støtte det ukrainske militæret.

– Det er ikke Estlands krig. Vi bør holde oss nøytrale, og vi bør tenke på vårt land. På Estland og på vårt folk. Og på vår egen sikkerhet, sier hun bestemt.

– Men den estiske regjeringen følger jo de fleste europeiske land, når de sier at forsvar av Ukraina er viktig også for vår sikkerhet . Hvorfor mener du at det motsatte er bedre?

– Jeg har ikke sagt at jeg støtter den ene eller andre siden. Jeg har bare sagt at vi vil ha fred. At dette ikke er vår krig. Denne krigen ble skapt av noen andres hender, tanker og handlinger. Estland må ha sitt eget synspunkt.

Russofobi bak rykte

Holdningene og motstanden i den estiske regjeringen mot Russland mener hun handler om russofobi eller russlandfiendlighet.

– Hva mener du med det?

– Russlofobi er et veldig interessant fenomen. Det fins fobier for høyde, vann, mørke. Og så er det er russofobi. Fobi er en sykdom og det faktum at det finnes noe slikt i dag, betyr at samfunnet er sykt.

Hun mener også russisk språk blir undertrykt av estiske politikere og at russisk kultur er under press.

En av partiets ledere, Aivo Peterson, som også er hennes svigersønn, soner en dom på fjorten års fengsel for landsforræderi mot Estland.

I forkant av det estiske parlamentsvalget i 2023 reiste han til russiskkontrollerte områder i Ukraina. Herfra laget han videoer som støttet Russlands krigføring.

Blant annet hevdet han at massakren i Butsja var «iscenesatt».

Koos samarbeidet med ytre-venstre-alliansen i Estland under valget, men klarte ikke å få plasser i parlamentet.

Jelena Ziolkowska avviser bestemt at det finnes planer om noen «folkerepublikk» i Narva. Hun mener det var noe estiske medier blåste opp.

– Så vidt jeg vet er dette bare ren provokasjon. Jeg kjenner veldig mange mennesker i Narva. Det er en liten by. Når jeg går på butikken hilser jeg på alle. Og ingen jeg snakker med har hørt om dette, sier hun og legger til:

– Det er nok et eksempel på russofobi. Ingen vil løsrives fra noen. Alle vil bo i Estland.

Den lange køen

Fra kafeen og ned til vennskapsbroen er det noen hundre meter å gå. Det er en stekende sol denne julidagen. Men mange har funnet frem paraplyen i et desperat forsøk på å skygge for solen.

Omkring 1500 mennesker passerer her hver eneste dag.

Enten på vei til Russland eller fra Russland.

Det er en av få åpne grenseoverganger mellom Russland og et EU-land. Alle med strenge restriksjoner.

En av dem som har ventet lenge, er Fedor. Han og familien skal på ferie til storfamilien i Russland. Til vanlig bor de i Belgia.

Nå vokter han plassen i køen alene mens resten av flokken har satt seg i skyggen.

– Har du hatt betenkeligheter med å reise inn i Russland?

– Det er et vanskelig spørsmål. Ja, folk er nok litt mer bekymret enn før. Men de som velger å reise har nok tenkt på argumenter både for og imot. Det var en vanskelig avgjørelse å reise, vedgår han.

Forbud mot penger

All bagasje blir gjennomgått nøye på grensestasjonen.

Det er for eksempel et totalforbud mot å ta med euro ut av EU og inn i Russland. EU mener Russland kan bruke stabil utenlandsk valuta til å finansiere krigen i Ukraina.

Og legg til den enorme listen med alt annet. Fra klær til elektronikk, våpen og matvarer, som er forbudt. Det sier seg selv at kontrollene tar lang tid.

– Sjekker dere også om folk har med propagandamateriale?

– Vi gjør langt tøffere kontroller nå enn før fullskalakrigen i Ukraina brøt ut, men propagandamateriale er ikke hovedgrunnen for at vi har intensivert arbeidet. Det er den lange listen med sanksjonerte varer og gjenstander, sier politimajor Antti Eensalu.

– Men hvis noen kom med en flyer som omtalte «Folkerepublikken Narva», så ville den blitt konfiskert?

– Vel ... La meg si det sånn: Det ville være en person vi vil ta en lengre samtale med.

Avviser folkerepublikk-påstander

Var påstandene om Folkerepublikken Narva et påfunn for å skape oppmerksomhet?

Vi forlater Narva for å finne ekspertenes svar.

Henrik Praks er forsker ved Det internasjonale senteret for forsvar og sikkerhet i Tallinn. Han er også overbevist om at påstandene om en folkerepublikk i Narva er propaganda.

– Det ble opprettet en gruppe i appen Telegram med noen titalls medlemmer. De laget et flaskt flagg tilhørende «Folkerepublikken Narva» og noen andre poster som indikerte at dette var sant, forteller han.

– Trolig holdt alle disse til i Russland. Men da et antipropagandamedie først skrev om det, så tok det helt av over hele verden. Og det ble ganske ukritisk rapportert om et slikt fenomen, sier han.

Men konklusjonen er krystallklar:

– Dette var i utgangspunktet en liten propaganda-operasjon som ikke har noen rot i virkeligheten.

Propaganda virker som kjent bare hvis folk tror på den.