– Uvanlig mange klager på denne terapiformen

8 hours ago 7

Forskning.no vet om sju terapeuter som har fått klager fra pasienter. Et uvanlig høyt antall for et så lite miljø, sier erfarne tilsynseksperter.

– Når det kommer såpass mange klager mot et lite miljø, burde noen instanser gått mer systematisk gjennom miljøet, mener advokat Gorm Grammeltvedt. Han ledet i mange år arbeidet med tilsynssaker i Helsetilsynet. (Foto: Caluna)

Forskning.no har skrevet om Nina som hadde negative opplevelser da hun gikk i terapi hos en psykolog som drev med karakteranalyse.

Hun er ikke alene om det.

Gjennom innsyn i dokumenter og samtaler med pasienter har forskning.no avdekket klager mot i alt sju terapeuter i løpet av få år. Fellestrekket er at de benytter terapimetoden karakteranalyse.

Flere av pasientene som har klaget mener de ikke ble godt ivaretatt og at de ble verre av terapien. Flere av terapeutene har fått flere klager mot seg. For fire av de sju psykologene har klagene ført til reaksjoner fra helsemyndighetene.

– Uvanlig mange

Gorm Grammeltvedt er advokat. I dag jobber han i egen praksis og behandler mange pasientskadesaker og andre saker som gjelder helsetjenesten.

Han har i tillegg lang erfaring fra Helsetilsynet, hvor han i mange år ledet arbeidet med tilsynssaker. Han har også bistått i en klagesak mot en terapeut som brukte karakteranalyse.

Grammeltvedt mener at forskning.no har funnet et høyt antall klagesaker.

– Min erfaring tilsier at det er veldig uvanlig med så mange alvorlige klager mot et såpass begrenset antall terapeuter, sier han.

Flere medlemmer av samme instiuttt

Det er Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) som har utdannet psykologspesialister innen terapiformen karakteranalyse.

Under eller etter utdanningen ved NKI har psykologene også kunnet bli medlem av NKI, som skal ivareta medlemmenes interesser overfor myndighetene og andre organer.

NKI mistet autorisasjonen

Instituttet har rundt 60 medlemmer. Antallet medlemmer i Norsk psykologforening er til sammenligning rundt 10.000.

Likevel kjenner forskning.no til at seks medlemmer av NKI de siste seks årene har mottatt en eller flere klager fra pasienter.

Forskning.no kjenner også til en klage mot en karakteranalytiker som etter det vi vet ikke har vært tilknyttet NKI.

Hva er karakteranalyse?

En terapiform som ble grunnlagt av Sigmund Freuds elev Wilhelm Reich, som hadde sterk tilknytning til Norge.

Reich mente at psykiske forsvarsmekanismer ikke bare viste seg i tankemønstre, men også i spenninger i kroppen – «muskelpanseret». Det skulle være en beskyttelsesmekanisme mot vanskelige følelser.

Reich var svært opptatt av seksuell energi som en grunnleggende kraft som måtte frigjøres. Pasientene kunne i enkelte tilfeller bli bedt om å kle seg nakne eller onanere foran terapeuten. Dette har dagens karakteranalyse gått bort fra.

Men kjernen i terapiformen er fortsatt at kroppen er utgangspunkt for alle følelser og at opplevelser og traumer vises i kroppens holdning og uttrykk. Terapeuten observerer og imiterer pasientens kroppsspråk og danner seg tolkninger og hypoteser om hva pasienten har opplevd og sliter med.

I Norge kan psykologer spesialisere seg i karakteranalyse. Det kan ikke psykologer i Sverige og Danmark.

Har fått reaksjoner

Å motta en klage innebærer ikke at en terapeut faktisk har gjort noe galt. Det må vurderes av helsemyndighetene.

Men for tre av NKIs medlemmer har klagene endt i administrative reaksjoner.

Det vil si at helsemyndighetene har slått fast at terapeuten har brutt helselovgivningen. Reaksjonsformene kan være å gi et faglig pålegg, for eksempel å gjennomføre tiltak som veiledning eller kurs for å rette opp i feil og forhindre gjentakelse. Man kan også motta en advarsel eller i ytterste konsekvens få inndratt autorisasjonen, altså retten til å drive som psykolog.

De tre NKI-medlemmene fikk til sammen fire reaksjoner. Altså var det én terapeut som fikk reaksjoner for to brudd på helselovgivningen.

En av dem som fikk reaksjoner mistet autorisasjonen til å være psykolog.
Et annet medlem fikk først en advarsel og mistet så autorisasjonen noen år senere.
Det tredje medlemmet fikk et faglig pålegg etter brudd på helselovgivningen.

Karakteranalytikeren utenfor NKI fikk en advarsel.

For de tre siste psykologene ble klagene ikke tatt til følge.

En av dem ble etter klagen saksøkt av pasienten, men ble frikjent i retten.

John Nikolaisen, styreleder i NKI, sier at de ikke får beskjed om klager på psykologene tilknyttet instituttet. (Foto: NKI)

NKI: – Har begrenset innsikt i sakene

– Vi ønsker å presisere at vi ikke er part i saker der psykologer mister autorisasjonen, og vi har begrenset innsikt i disse sakene, sier John Nikolaisen, styreleder i NKI.

Han forteller til forskning.no at NKI ikke får beskjed om klager på psykologene tilknyttet instituttet.

– Av og til får vi overfladisk kjennskap til slike saker, men ikke nok til at vi kan ta stilling til dem.

Han understreker at disse sakene ikke angår NKI eller behandlingsformen instituttet har tilbudt, men den enkelte terapeut og helsemyndighetene:

– Dette er et anliggende mellom Helsedirektoratet og helsepersonellet. Vi er ikke blitt informert om eventuelle temaer ved vår utdanning som skulle indikere en sammenheng mellom utdanningen og psykologer som har mistet sin autorisasjon, sier Nikolaisen.

Ingen oversikt over klager om behandlingsmetoder

Forskning.no har forsøkt å få en fullstendig oversikt over hvor mange klager og reaksjoner som har kommet mot terapeuter som praktiserer karakteranalyse. Det er det ingen som kan gi oss.

Det registreres ikke noe sted hvilke behandlingsmetoder eller spesialutdanning terapeuter det klages på har.

Grammeltvedt mener det er problematisk:

– Når det kommer såpass mange klager mot et lite miljø, burde strengt tatt noen instanser gått mer systematisk gjennom miljøet for å avdekke om det er flere som har opplevd lignende ting, mener Grammeltvedt.

Også psykolog Ingunn Skre mener at forskning.no har funnet mange klager og reaksjoner knyttet til et lite miljø i løpet av noen få år.

– Det er en høy forekomst, sier hun.

Det er sjelden psykologer i Norge får administrative reaksjoner, mener Ingunn Skre.

Skre er psykolog og pensjonert førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet. Skre har sittet i Statens helsepersonellnemnd i seks år. De behandler klager på vedtak fra Helsetilsynet om administrative reaksjoner mot helsepersonell og klager på vedtak fra Helsedirektoratet om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.

– Det er sjelden at psykologer i Norge blir møtt med administrative reaksjoner, sier hun.

I 2024 ga Helsetilsynet i alt fire administrative reaksjoner til psykologer i hele landet.

Ikke imponert over Statsforvalteren

Grammeltvedt mener noe av årsaken kan ligge i at pasientene ikke blir trodd. Det har han selv opplevd i saker der han har bistått pasienter.

Det er oftest Statsforvalteren som vurderer klagesakene. Han har selv bistått i en av klagene på karakteranalyse til Statsforvalteren. Han er kritisk til måten saken ble behandlet på.

– Det var egentlig bare det behandler sa, som ble lagt til grunn for saken.

Grammeltvedt sier pasientens opplysninger ofte blir lagt for lite vekt på i saker som involverer psykisk sykdom.

I saken han har bistått i, var dokumentasjon i pasientjournalen dårlig, mener han.

– Men selv den mangelfulle journalen som fantes, bekreftet langt på vei det pasienten sier. Likevel er det behandlers ord som blir trodd. Det er ikke bra, sier han.

Tips oss

Har du tips til denne saken? Da kan du kontakte forskning.nos journalister Ingrid Spilde, ingrid@forskning.no, og Siw Ellen Jakobsen, siw@forskning.no.

– Det er veldig få som vinner frem med erstatningskrav på grunnlag av feilbehandling i psykiatrien, sier Grammeltvedt.

Forskning.no har gjentatte ganger kontaktet statsforvalteren i det aktuelle fylket for å tilby muligheten til å svare på kritikken, som har valgt å ikke svare.

– Terskelen er for høy

Klagesaker mot terapeuter kan bli avvist fordi det pasienter med psykisk sykdom husker eller legger vekt på i noen tilfeller er preget av sykdommen.

Advokat Gorm Grammeltvedt mener likevel alvorlig psykisk syke pasienter kan fortelle om negative opplevelser under behandlingen på en troverdig måte.

– Da er det viktig å se om det er noe i journalen som underbygger det. Noen ganger finner jeg det, og da forundrer jeg meg ofte over at ikke tilsynsmyndighetene eller pasientskadeordningen ser det samme.

– Jeg tenker at man legger terskelen for høyt for å påpeke kritikkverdige forhold i behandlingen i enkelte saker, sier Grammeltvedt.