Ungdomsvold – staten har sviktet

Ungdomskriminaliteten, særlig blant barn under 15 år, har eksplodert de siste årene. Mange av sakene handler om alvorlig kriminalitet, som grov vold og ran.

Hvor kommer voldseksplosjonen fra?

Noe av svaret kom onsdag denne uken. Da Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la frem sin gjennomgang av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet.

Han serverte det som i realiteten er en totalslakt.

Budskapet er alarmerende.

Alle har sviktet, både kommunene, barnevernet, politiet og ikke minst regjeringen. Både denne og de foregående regjeringene.

Det verste først:

Norge bryter FNs barnekonvensjon og plasserer barn i fengsel for voksne.

I 2024 ble 55 av 78 fengslinger av barn gjort i fengsler for voksne. Og de som sitter inn, sitter der lenger enn før, skriver Riksrevisor.

Han betegner det som «sterkt kritikkverdig». Det er den mest alvorlige kritikken riksrevisoren kan gi.

Så tegnet Schjøtt-Pedersen et bilde av et udugelig system.

Som hverken klarer å forebygge ungdomskriminalitet eller følge opp barn og ungdommer som har begått kriminalitet. Slik at de forstår at ugjerninger har konsekvenser og kommer seg ut av den kriminelle løpebanen.

Barn som utøver vold er få i antall, understreker han.

Og vi klarer altså ikke å ivareta selv et fåtall voldelige barn.

Det finnes de som ber om å senke kriminell lavalder og innføre hardere straffer for barn som begår vold. Frp for eksempel.

Det kan en tenke på – men først etter at alt annet er prøvd. Det har ikke skjedd.

Snarere tvert imot, regjeringen har ikke iverksatt tilstrekkelig med tilak for å snu utviklingen. Og de tiltakene som finnes, blir ikke brukt godt nok.

KNIVSTUKKET OG DREPT: 15. juni i fjor ble Rashid Ali Naser knivstukket i låret. Den 20 cm lange kniven skar over en pulsåre. En uke senere døde 16-åringen på sykehuset. En jevnaldrende gutt ble dømt for kroppsskade med døden til følge. Foto: Adnan Ayanle/PSP / VG

Det viktigste i kampen mot ungdomskriminalitet er å forhindre volden før den skjer.

– Det aller viktigste for å forebygge ungdomskriminalitet er å bygge tillit og relasjoner over tid, forteller Schjøtt-Pedersen.

Det er vanskelig uten nok barnevernsansatte, psykologer og andre hjelpere i faste stillinger. Kommunene kan lett peke på stramme budsjetter.

Og at det er stadig flere barn som begår straffbare handlinger.

Men det handler like mye om elendig ledelse og elendige prioriteringer.

Kommunene har ansvaret for det forebyggende arbeidet, men Riksrevisor forteller at det er mange kommuner som ikke engang vet at det er de som har ansvaret.

Det er hårreisende.

Kommunene skal ha en forebyggende plan. Bare halvparten av kommunene i landet har en slik plan, står det i rapporten.

Og det står også en forklaring på hvordan sårbare barn blir kasteballer mellom ulike instanser. Sendt fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten og tilbake.

« Uklare ansvarsforhold kommer særlig til uttrykk når barnevernstjenestene og spesialisthelsetjenesten samarbeider om å følge opp barn med utfordringer innenfor rus og psykisk helse», sier rapporten.

Det har blitt mindre, ikke mer forebyggende arbeid de siste årene, konkluderer rapporten.

Det er opprørende.

Særlig for ofrene av ungdomsvolden, som ofte selv er barn.

ELEV ANGREPET: På første skoledag i august i fjor ble en elev ved Bjørnholt videregående skole angrepet med kniv inne i skolebygget. Han kom fra det uten alvorlige fysiske skader. Foto: Fredrik Solstad / VG

Når barn og unge først har begått straffbare handlinger, fortsetter den systematiske svikten.

En ting er at altfor mange blir satt i voksenfengsel. Men like ille er at politiet ikke etterforsker mange av sakene hvor ungdommen er under den kriminelle lavalderen. Sakene blir ofte henlagt.

Få saker blir overført til barnevernet og enda færre havner i konfliktrådet.

Hva sitter man igjen med da? Ingenting.

Svært mange barn som begår straffbare handlinger møter ingen reaksjoner. Hva lærer man dem? At det ikke har noen konsekvenser å skade andre, eller andres eiendom.

Det er veien mot en kriminell løpebane.

– Mangelfull etterforskning, manglende oppfølging fra barnevernet og lite bruk av megling i konfliktrådet kan føre til at unge som begår lovbrudd fortsetter å bryte loven, forteller Schjøtt-Pedersen.

Dette er katastrofalt dårlig.

Det finnes gode forklaringer: Politiet har måttet omprioritere sine ressurser grunnet den nasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen.

Det overordnede ansvaret for den gjennomgående svikten ligger hos den nåværende og forrige regjeringen.

Det er statens ansvar at det finnes nok institusjonsplasser i barnevernet. Det er statens ansvar at politiet og kommunene har klare retningslinjer og nok ressurser til å foreta de rette prioriteringene.

Det skjer endringer og forbedringer på papiret og i samarbeidet mellom departementene – men dette smitter ikke nedover.

Dette kan ikke fortsette. Det må settes i verk umiddelbare tiltak. Myndighetene setter barneliv i fare.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.