Ukraina ønsker henne tilbake: – Livet mitt er her

Hun har vært i Norge siden august 2022.

På den tiden har Halyna Babak (21) lært seg norsk flytende, fått jobb i restaurant og fullført andreklasse på Greåker videregående skole.

Når hun fullfører skolen vil hun utdanne seg til å bli sosialarbeider. Men så langt frem i tid kan hun ikke planlegge.

I likhet med 80.000 andre ukrainske flyktninger oppholder hun seg i Norge på grunnlag av kollektiv midlertidig beskyttelse.

Ordningen varer frem til 2026, med mulighet for ett års forlengelse.

Siden Russland invaderte Ukraina for snart tre og et halvt år siden har nærmere 7 millioner mennesker forlatt landet.

I Ukraina jobbes det nå målrettet med å få eksilukrainere til å vende tilbake. Men de fleste ønsker å bli i mottakerlandene.

Kun 9 prosent av ukrainske flyktninger i Norge er fast bestemt på å returnere til Ukraina så snart krigen er over, viser en rapport fra By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met.

Halvparten er fast bestemt på å ikke returnere og resten er usikker.

Samme forskningsmiljø presenterer i dag en ny studie som ser på hvilke karakteristikker ved flyktningene i Norden som er sterkest forbundet med vilje til å returnere til Ukraina.

Resultatene overrasket dem.

Kvinner og unge mindre returvillig

– På basis av analyser av tidligere studier har vi funnet ut at det som har størst innvirkning på folks ønske om å vende tilbake, eller motvilje til å vende tilbake, det er tillit til ukrainske myndigheter.

Det sier prosjektleder for studien og forsker I ved Oslo Met, Jørn Holm-Hansen.

– Ukraina ligger jo i en del av verden hvor folk ofte har lav tillit til myndighetene. Det er ikke bare i Ukraina, men også i nabolandene, sier Holm-Hansen.

En årsak er landets korrupsjonsproblemer, mener han, men også de store forskjellene i velferdstilbud mellom de nordiske landene og Ukraina.

Det som overrasket forskerne var at flyktningenes returvilje ikke vesentlig påvirkes av om hjemstedet er okkupert eller har lidd store ødeleggelser.

– Man ville jo forventet at hvis man kom fra et okkupert eller bombardert område, så ville returviljen være lavere enn om man kom fra et område som var mindre utsatt for krigshandlinger, sier Holm-Hansen.

Av større betydning, ifølge studien, er alder og kjønn. Unge og kvinner har lavere vilje til å returnere enn eldre og menn.

I tillegg viser studien at jo lenger flyktninger har vært i Norge, desto mindre villige er de til å vende tilbake.

Norsk dobbeltkommunikasjon

Flyktningenes motivasjoner er viktig å studere fordi de har kollektiv midlertidig beskyttelse. Når krigen er over, sier jussen at de skal hjem, fremhever Holm-Hansen.

En del av bakteppet er at Ukraina er i en dyp demografisk krise, påpeker han.

– De mangler rett og slett folk. De mangler barn, unge, og ikke minst folk i arbeidsfør alder som kan jobbe og betale skatt.

Mellom hensynet til å hjelpe Ukraina på fote, og hensynet til de ukrainske flyktningenes ønske om å bli i Norge oppstår det et dilemma: Skal de integreres, eller forberedes på å vende tilbake?

– Vi vet at flyktninger i Norge føler at de blir gjenstand for en slags dobbeltkommunikasjon. På den ene siden: «Du skal i jobb mens du er i Norge». På den andre siden: «Du skal ut så fort det er fred i Ukraina», sier Holm-Hansen.

Vil ikke bryte opp på nytt

Halyna Babak sier det er tungt å leve med usikkerheten om egen fremtid.

– Det er vanskelig... Jeg jobber hardt, men jeg vet ikke om det vil gi noen resultater. Hva hvis regjeringen plutselig etter fem år sier: «Takk for jobben, ha det fint i Ukraina!».

– Jeg har ikke noe hjem i Ukraina. Livet mitt er her.

Denne ettermiddagen er hun på et medlemsmøte med Ukrainsk råd Østfold. Der treffer vi også Dmitry Yemelianenko (45).

Han flyktet til Norge med konen og datteren i 2022. Han har en bachelorgrad i juss, men jobber som miljøarbeider.

Han sier at han ikke planlegger lenger enn til morgendagen.

– Jeg har bodd her i snart fire år. Moren min og resten av familien bor i Norge nå, sier Yemelianenko.

– Det er ikke jeg som bestemmer. Kanskje må jeg flytte tilbake. Men jeg er 45 år gammel nå, det er vanskelig å begynne helt på nytt.

– Vi trenger dem i Ukraina

I Ukraina jobber myndighetene bredt med å motivere ukrainere til å vende tilbake. Hovedansvaret for denne jobben ligger hos Departementet for nasjonal enhet.

De skal sørge for å ivareta ukraineres rettigheter i utlandet og legge til rette for deres frivillige retur.

– Opprettelsen av dette departementet er et tegn på at regjeringen verdsetter alle ukrainere. Uansett om det er på Ukrainas territorium eller om de befinner seg i andre land, sier viseminister i Departementet for nasjonal enhet, Ilona Havronska.

Hun understreker at om ukrainere i eksil skal returnere, må forholdene ligge til rette for det.

– Det inkluderer trygge omgivelser, tydelig informasjon og praktisk støtte, sier hun.

Hun har en klar beskjed til den ukrainske diasporaen.

– Vi vil at alle vertsland skal støtte ukrainere. Men vi vil også si til vårt folk at vi trenger dem i Ukraina. Vi vil jobbe for løsninger som lar dem være produktive og effektive på alle måter de ønsker.

– Altfor tidlig nå

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Joakim Sevrin Tranvåg Øren (Ap), sier at den norske regjeringen samarbeider godt med Ukraina.

Han legger til at det er viktig å huske på Ukrainas behov i flyktningsituasjonen som landet står i.

– Generelt ønsker Ukraina at de som har blitt fordrevet, skal komme hjem igjen på et tidspunkt, og bidra til gjenoppbyggingen av landet, sier Tranvåg Øren.

Har norske myndigheter begynt å planlegge for hva som skal skje når den kollektive midlertidige beskyttelsen utløper?

– Det er altfor tidlig å si nå. Men ordningen med kollektiv midlertidig beskyttelse er nettopp at det er en midlertidig ordning. Da er det en forventning om at ukrainere reiser hjem om forholdene tillater det.

– Gjelder det samtlige ukrainere på midlertidig opphold, eller kan man se for seg at noen får bli på visse kriterier?

– Det er situasjonen i Ukraina vi vurderer. Foreløpig har vi ordningen med kollektiv midlertidig beskyttelse. Det er det vi forholder oss til nå.