Uforståelige strafferabatter

17. august 2023 ble Jonas Aarseth Henriksen brutalt drept, etter lang tids terrorisering, forfølgelse og hærverk, både mot han selv og de to selskapene han eide og driftet.

For oss fremstår det både underlig, urettferdig og uforståelig at det gis kvantumsrabatt i norsk rettsvesen. Det blir omtrent som å gå i dagligvarebutikken, du får rabatt på volum. «Gjør tre brekk, sitt inne for to.»

I vår sak opplever vi at alt Jonas ble utsatt for av fysisk og psykisk forfølgelse og terror før drapet, ikke medfører straff. Gjerningspersonene får ingen – eller svært begrenset – straff for dette, som følge av denne rabattpraksisen.

Kan det virkelig være slik at de som har vedtatt våre lover, med viten og vilje, har lagt opp til et system hvor det lønner seg å utføre flere kriminelle handlinger?

Vi er en stor familie som har fulgt nøye og interessert med i hele denne saken. Mange fulgte også hovedforhandlingen dag for dag i rettssalen. Vi sitter igjen med et bestemt inntrykk av at de tiltaltes rettigheter er meget godt ivaretatt, mens den fornærmede og de etterlattes rettigheter ikke ivaretas godt nok.

Det er mange forhold rundt dette som vi finner kritikkverdige, men her vil vi ta for oss ett av områdene som etter vårt syn ikke henger på greip.

Vi har lest nøye gjennom dommen, og vi reagerer sterkt på at det gis kvantumsrabatter og noen andre rabatter når det fastsettes straff.

Vi har forståelse for at det kan gis strafferabatt når noen tilstår før de har fått informasjon fra andre involverte eller innsyn i politiets dokumenter. Det kan også være andre formildende omstendigheter som kan gi grunnlag for redusert straff.

Det er allikevel flere forhold vi stiller oss helt uforstående til, og som vi mener svekker den alminnelige rettsfølelse når det gjelder straffutmålingen.

I vår sak er han som omtales som «Bestilleren» dømt for flere forhold. Han ble dømt for medvirkning til drap, som ifølge retten isolert sett skulle gitt 13 års fengsel.

Han ble også dømt for alvorlig personforfølgelse, hærverk med mer, som skulle gitt 3 år og 6 måneders fengsel. I tillegg ble han dømt til 6 måneders fengsel for narkotika- og våpenovertredelser. Dette er inkludert noe fradrag for lang saksbehandlingstid.

Til sammen blir dette, med en vanlig kalkulator, 17 års fengsel. Straffskjerpelsesregelen i straffeloven §79 b gis deretter anvendelse på grunn av tidligere domfellelser for vold. Det vil si at man har et utgangspunkt for straffutmålingen på godt over 17 år.

Retten kommer så frem til at 14 år vil være en passende straff. Dette utgjør en kvantumsrabatt på minimum 17,7 prosent.

Han som skjøt og drepte Jonas, skulle isolert sett fått cirka 14 års fengsel for drap. I tillegg skulle han hatt 10 måneders fengsel for alvorlig personforfølgelse, hærverk med mer. Dette er inkludert strafferabatt for tilståelse, 90 dagers fengsel for å ha truet en person med våpen, og cirka 4 måneders fengsel for mottak av drapsvåpenet.

Til sammen: cirka 15 år og 4 måneders fengsel. Tingretten kommer så frem til totalt 13 års fengsel. Dette utgjør en kvantumsrabatt på minimum 13,3 prosent.

Dette er en person som nektet å la seg avhøre før i desember 2024 – over ett år og tre måneder etter drapet. Da hadde han fullt innsyn i hele etterforskningsmaterialet, inkludert de medtiltaltes politiforklaringer. Han tilsto heller ikke drapet før han sto i rettssalen og tiltalen ble lest opp.

Skal det virkelig gis strafferabatt for slikt?

De to siste som ble dømt i saken fikk lignende kvantumsrabatter. 16,3 prosent kvantumsrabatt for dem begge.

«Medhjelperen» fikk, i tillegg til kvantumsrabatt, strafferabatt for å ha samarbeidet med politiet og for å ha tilstått noen av forholdene han ble dømt for.

Straffelovens § 79 gjelder fastsetting av straff ved flere lovbrudd, gjentakelse og organisert kriminalitet. I vår sak er det spesielt § 79 bokstav a som er relevant.
Denne paragrafen sier det motsatte av at det skal gis kvantumsrabatt. Det er altså rettspraksis som har åpnet for slik rabatt.

Politiet har flere ganger innrømmet at de ikke har gjort jobben sin med å følge opp alle sakene Jonas anmeldte, og er i skrivende stund til vurdering hos Spesialenheten for politisaker.

Dom i saken falt i Ringerike, Asker og Bærum tingrett 5. juni 2025. Dommen er ennå ikke rettskraftig, fordi Riksadvokaten har anket dommen.

Igjen sitter vi etterlatte, som uansett hvilken dom tingretten kom frem til, har tapt. Jonas vil for alltid være borte.

På vegne av familien til Jonas Aarseth Henriksen, Elin Aarseth (mamma) og Ivar Borgen (stefar).