Uenighet om forsinkelsen svekker forsvarsevnen i Norge: – Får konsekvenser

– De fagmilitære vil ikke si i en åpen høring at beredskapen er svekket, vi må lese mellom linjene.

Det sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Peter Frølich (H) til NRK, på spørsmål om hvordan han ser på Norges forsvarsevne i lys av Ramsund-forsinkelsen.

Det etter at onsdagens åtte timer lange høring om den nye maritime innsatsskvadronen i Ramsund ble avsluttet.

– Når en så viktig base som Ramsund ikke bare er forsinket, men man også må trappe ned øvingsaktiviteten og tilstedeværelsen, så får det konsekvenser.

Der oppsto det stort sprik i svarene om særlig tre ting:

• Er Norges forsvarsevne svekket?
• Hvor stor blir forsinkelsen?
• Skyldes forsinkelsen økonomi?

Mener forsvarsevnen ikke svekkes

I høringen understreket forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap), som han tidligere har svart både komiteen og NRK tidligere, at basen vil være full operativ innen utgangen av 2028.

Til tross for dette, mener han ikke forsinkelsen vil påvirke Norges forsvarsevne.

I sitt svar til Frode Jacobsen (Ap) om hvordan utsettelsen påvirker Norges forsvarsevne, påpekte Sandvik at det har blitt gjort omprioriteringer for å opprettholde øvings- og treningsaktivitet og sikre forsvarsevnen.

– Jeg opplever at dette er utsatt og forsinket i to år. Det vil ikke redusere forsvarsevnen, men det vil bli en forsinkelse i styrkingen av det. Det er selvfølgelig ikke bra, men det er sånn det er. Det er ikke en svekkelse, men en forsinket styrking, sier Jacobsen.

Carl I. Hagen fra Frp savner aktiv styring fra statsrådene.

– Slik jeg oppfattet begge statsrådene, så sier de at det er Forsvaret som bestemmer, sier han om hvordan han oppfattet Sandviks svar om forsvarsevne.

Uenighet om forsinkelse

Da har man ikke råd til mye feilskjær underveis, mener leder i Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo.

– Komiteen fikk forsikring om at det skal være fullt oppbemannet innen utløpet av 2026. Det anser du som helt urealistisk?, spurte komiteleder Peter Frølich (H).

– Ja, det hørtes vel offensivt ut, svarte Bongo.

– Når anser du det realistiske at SOTG er fullt operativ?, fulgte Frølich opp.

– Jeg tror personlig det kommer til å holde hardt med å rekke 2028 for å klare det.

Økonomi som årsak?

Bongo får støtte fra sjef for Forsvarets spesialstyrker, generalmajor Joar Eidheim.

På spørsmål om hva han mener er mulig realisering av prosjektet, svarer han:

– Det skal være mulig i 2028. Så skal denne enheten øve og trenes. Til full operativ evne tror vi kommer etter 2028.

Selv mener han forsinkelsen også skyldes økonomi.

Stikk i strid med det tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fortalte tidligere onsdag, da han understreket at forsinkelsen ikke handlet om økonomiske bevilgninger.

– Som jeg sa til komiteen, så krever en realisering av dette at vi har både økonomi, personell, materiell og infrastruktur på plass. Også skal vi trene og øve denne styrken til å kunne nå de høye kravene som stilles, sier Eidheim.

Han mener de ikke har hatt tilstrekkelig med ressurser på plass til å realisere prosjektet som planlagt. Eidheim mener prosjektet kunne blitt realisert som planlagt i 2026, hadde prioriteringene av prosjektet vært tydelig fra første stund.

Selv er ikke Eidheim i tvil om viktigheten av marinebasen.

– Vi er veldig klar på at den fjerde SOTG er en viktig styrking, ikke bare av spesialstyrkene, men av Forsvaret av Norge.

Svekket beslutningsevnen

Til tross for at komitehøringen onsdag, etter slik Peter Frølich tolker det, har avdekket en dårlig styring av Ramsund-prosjektet, mener han det er noe positivt å ta med seg.

– Jeg synes det er positivt at de nå har våknet. Det ble sagt i høringen at kontrollsaken har bidratt til at det nå er fremdrift i prosjektet. Men likevel, det kommer mange år for sent, sier komitelederen.

Selv mener han høringen viser at regjeringen har holdt unna informasjon, som igjen har svekket stortingets beslutningsgrunnlag.

– Ja, vi satt og behandlet budsjettet uten å vite de reelle forholdene i Ramsund og uten å vite om store forsinkelser. Forsvaret selv pekte på mangel på ressurser, men Stortinget var aldri i stand til å kunne legge de ressursene på bordet.

Dette skjer videre

Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal etter onsdagens høring vurdere det som kom frem i høring, før de ulike partiene kommer med sin innstilling til vedtak.

Etter høringen kan komiteen gi ulike grader av kritikk til de som har gjort feil:

• Den mildeste varianten er å slå fast at en sak er «alvorlig»
• Det neste er å gi «kritikk»
• Videre er «sterk kritikk», som kan komme gjennom et såkalt daddelvedtak
• I ytterste konsekvens kan komiteen fremme mistillitsforslag