6 hours ago
3
Det er lett å bruke andres penger. Det ser vi på Stortinget. De små partiene får ofte presset gjennom store utgiftsøkninger til saker det egentlig ikke er flertall for.
Redaktør. Podcasten «Skartveit» finner du på PodMe og VG+
Foto: Roar Hagen / VGDenne uken behandler Stortinget det reviderte nasjonalbudsjettet. I utgangspunktet skal dette bare være en justering av det statsbudsjettet som ble vedtatt i fjor høst.
For eksempel fordi utgiftene på et område er blitt større enn det så ut til da budsjettet ble vedtatt, at skatteinntektene har blitt mindre, eller at det har dukket opp overraskelser ingen forutså for et halvt år siden.
Helt uansvarlig
Det har aldri vært meningen at Stortinget skal vedta nye store satsinger, eller endre på skatte- og avgiftssystemet i forbindelse med justeringen av det budsjettet som allerede ligger der.
Men sånn har det blitt. I år har SV krevd gratis barnehage til alle. Det vil koste 7 milliarder kroner - hvert eneste år. Senterpartiet, på sin side, har krevd en kraftig redusert matmoms. Det vil koste 9 milliarder kroner årlig.
Det er helt uansvarlig. Særlig i en tid da Norge, i likhet med resten av Europa, må satse massivt på forsvar. Det er hit pengene må gå i årene fremover. Hit, og til å ruste opp helsesektoren og eldreomsorgen, for å møte eldrebølgen som venter oss når jeg og min generasjon blir gamle og pleietrengende.
«All makt i denne sal». Det gjelder fortsatt, også dersom det foretas endringer i Stortingets behandling av statsbudsjettet. Foto: Cornelius Poppe / NTBDet er måten Stortingets budsjettbehandling er organisert på, som gjør slike forslag mulig. En regjering er avhengig av å samle et flertall bak seg for en budsjettavtale. Ellers vil ikke Norge få et revidert budsjett. Eller et statsbudsjett, for den del.
De åtte protesterer
Derfor ønsker nå Høyre og Ap å få utredet et forslag om å endre stortingsbehandlingen av budsjettene. Det kan høres teknisk ut. Men det er likefullt viktig.
Forslaget de to store partiene ønsker å undersøke, er at Stortinget til slutt setter opp mot hverandre de to budsjettforslagene som har flest stemmer bak seg.
Tanken er at begge disse forslagene vil være gjennomarbeidet og helhetlige, uten at enkeltpartier har fått presset inn sine særforslag, utenfor en ansvarlig økonomisk ramme.
Alle de åtte mindre partiene på Stortinget protesterer mot å utrede et slikt forslag. Det er kanskje naturlig, gitt at dette kan frata dem muligheten til å presse gjennom nye kostbare forslag underveis i selve budsjettprosessen.
Høyres Jan Tore Sanner, tidligere finansminister, står bak forslaget om å utrede endringer i Stortingets behandling av statsbudsjettet. Foto: Helge Mikalsen / VGMen det er nødvendig med en endring. Kanskje er ikke dette forslaget i seg selv det beste. Det kan en utredning vise. Men at alle de åtte sier nei selv til å finne ut av dette, er oppsiktsvekkende.
Kunnskap er aldri feil. Og det burde være et mål for alle at vi har rutiner som gir oss en mest mulig ansvarlig økonomisk politikk.
Styringsdyktighet
Dagens system kunne fungert dersom partiene viste måtehold. Dersom de holdt seg innenfor en omforent ramme. Og dersom de var enige om at det å justere et budsjett, slik Stortinget holder på med denne uken, ikke gir rom for helt nye, store utgiftsøkninger.
Det kan ikke være slik det har vært denne våren, bare fordi noen partier som gjør det dårlig på meningsmålingene akkurat nå, ønsker å markere seg på en god hjertesak inn i valgkampen til høsten.
Det ser ut til at det blir knappest mulig flertall for Aps og Høyres forslag om å utrede en ny ordning for Stortingets arbeid med budsjettet. Stortingspresidenten må trolig bruke sin dobbeltstemme.
En slik ny ordning kan sikre styringsdyktighet i en tid der politikken blir stadig mer fragmentert. Det trenger Norge, i en tid som dette.
Bør Stortinget utrede en ny form for budsjettbehandling?aJabNeicVet ikkeDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)