12 hours ago
4
Donald Trumps tilsynelatende U-sving om Ukraina-krigen kom uventet både på Vladimir Putin i Moskva og hans egne mest hardbarkede tilhengere i MAGA-bevegelsen.
Donald Trump i Det hvite hus mandag. Foto: Nathan Howard / Reuters / NTB
For lovte ikke Trump i valgkampen å holde USA utenfor alle kriger og ikke bruke penger på å støtte Ukraina, som forgjengeren hadde gjort?
Viktige støttespillere til Trump som Marjorie Taylor Greene og Steve Bannon likte ikke det de så da Trump og NATO-sjef Mark Rutte mandag la fram planene om å gi Ukraina raketter til å forsvare seg mot russerne.
At Trump hadde understreket gang etter gang at våpnene skulle betales av europeiske land og gå gjennom dem, var ikke nok til å berolige MAGA-folket.
I Moskva var Vladimir Putin så sjokkert at han ikke fant ord til å meddele verden. Ifølge presidentens talsmann kommer Putin til å kommentere den nye utviklingen «om han finner det nødvendig». Trumps plutselige støtte til Ukraina kommer naturlig nok overraskende på Kreml etter «bromancen» mellom de to presidentene i lengre tid.
Utpå kvelden tirsdag ble russerne riktignok beroliget av at Trump fastslo bestemt at han ikke har oppmuntret Volodymyr Zelenskyj til å angripe langt inn i Russland, som storbyene Moskva og St. Petersburg. Det var Financial Times som hadde brakt denne nyheten - med gode kilder.
– Nei, han burde ikke angripe Moskva, uttalte Trump i møte med journalister.
De nye uttalelsene fra Trump vakte lettelse i Russland tirsdag kveld, der en kjent politiker uttalte at «Trump vil nok ikke forverre forholdet til Russland».
Da NATO-sjef Mark Rutte og Trump møtte media mandag, var det ikke snakk om våpen som Ukraina kan bruke offensivt - for eksempel til å angripe de to store russiske byene. Trump snakket riktignok om at Zelenskyj skulle få «våre beste våpen», men ga ingen detaljer.
Derfor var opplysningene i Financial Times oppsiktsvekkende. Avisen kunne også sitere Volodymyr Zelenskyjs svar på Trumps spørsmål:
– Vi kan absolutt angripe Moskva og St. Petersburg om dere gir oss våpnene til det.
Men tirsdag avkreftet Trump også at USA vurderer å gi Ukraina langtrekkende raketter - som kunne nå de to storbyene. Derfor sitter Ukraina nå igjen med at de må angripe med sine egne droner, om de har tenkt å skape trøbbel så langt inn på russisk territorium.
Amerikanerne har generelt vært veldig forsiktige med å gi Ukraina lov til å bruke deres våpen mot mål i Russland. Det har vært gitt et par unntak, som kampene i Kursk, fordi Russland hadde hjelp av nordkoreanske soldater. Det ble også gjort unntak da russerne skjøt på den ukrainske byen Kharkiv fra russisk mark.
Det vi vet, er at USA - via NATO-land - skal levere Patriot-systemet slik at Ukraina kan forsvare seg bedre mot de svære russiske missilene som kan gi store ødeleggelser og skaper mye hodebry for Kyiv.
Patriot består av en mobil utskytningsplattform og luftvernmissiler. Ukraina trenger ti sånne. Norge skal betale ett av dem som nå skal leveres. De kan brukes til å avskjære fiendtlige fly og missiler. Målene kan treffes rundt 100 kilometer unna og i høyde på opptil 30 kilometer.
De stadig økende russiske angrepene - både med missiler og droner - er i stor grad rettet mot sivile mål og tilsynelatende et forsøk på å ødelegge moralen og forsvarsviljen hos ukrainerne.
Tidligere har Ukraina brukt amerikanske Atacms-raketter for å angripe mål i Russland, men disse har ikke rekkevidde til å nå verken Moskva eller St. Petersburg. Ukrainerne produserer selv droner som kan nå store deler av Russland, men de gjør ikke like stor skade.
50 dager er en hel evighet i Trumps verden. Akkurat nå kan det virke som om han har lagt om kursen fullstendig om krigen i Europa. Men om det samme gjelder i begynnelsen av september - det vet vi ingenting om.
Vi kan bare håpe det beste, tro på at Putin innerst inne har et ønske om å slutte og krige og at Donald Trump får en god golf-sommer.
English (US)