Trumps Nato-kritikk: - Ikke et Nato-anliggende

President Donald Trumps angrep mot Nato-landene har ingenting med Nato å gjøre, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Donald Trumps utfall mot Nato-landene har rettet seg spesielt mot Italias statsminister Giorgia Meloni. Jer snakker de sammen under G7-møtet i Frankrike i juni. Foto: Evelyn Hockstein / AP / NTB

• 

• Alf Bjarne Johnsen

Oppdatert mandag 6. juli kl. 11:46

I dagene før før Natos stats- og regjeringssjefer møtes i Tyrkias hovedstad Ankara, er den amerikanske presidenten forsatt sur på Nato-land som ikke åpnet sine baser for USAs flyangrep mot Iran, eller som nektet USA å fly gjennom deres luftrom.

«De var ikke her for oss», raste Trump på sitt eget nettsted Trump Social for få dager siden.

Han har også kritisert Nato-landene i Europa for at de ikke legger nok penger på bordet til eget forsvar.

Mellom USA og enkeltland

Men kritikken etter Iran-krigen er ikke noe Nato-anliggende, ifølge den norske utenriksministeren, som reiser til Ankara sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Hele dette spørsmålet om bruk av baser er jo ikke et Nato-spørsmål i det hele tatt. Det har ingenting med alliansen å gjøre, det er en forhold mellom USA og hvert enkelt land, sier utenriksministeren til VG mandag formiddag.

– Når Spania ikke har tillatt bruk av baser, så er det en suveren spansk beslutning, og når Tyskland har tillatt det, så er det en suveren tysk beslutning, for eksempel.Det han irriterer seg over, er ikke noe som tilligger Nato i utgangspunktet, men som han og de enkelte landene må jobbe videre med, sier Eide.

Espen Barth Eide og USAs utenriksminister Marco Rubio, fra et møte i Washington i fjor. Foto: Thomas Nilsson / VG

Fokus på Nato 3.0

Utenrilksministeren håper at samtalene mellom de allierte topplederne i Ankara - en middag tirsdag kveld og kortere møte onsdag formiddag - heller vil fokusere på Nato 3.0 - eller byrdeskiftet fra USA til større investeringer i forsvar i de europeiske landene og Nato.

Der vil de norske lederne fremholde at Norge nærmer seg fem prosent-målet som Nato-toppmøtet i 2025 avtalte - riktignok inklusive den massive økonomiske støtten til Ukrainas forsvar gjennom Nansen-programmet.

Norge har fått anerkjennelse fra USA for dette de siste ukene.

Ser bra ut

– Jeg må si at jeg synes det ser ganske bra ut i forkant av toppmøtet. sier Espen Barth Eide.

– Jeg tror vi klarer å bli enige om en god erklæring. Nato 3.0 handler om en forsvarsallianse som har kommet hjem til sitt kjerneområde og at det handler om avsrekking og forpliktelsene i Natos artikkel fem til felles forsvar. Det er i tråd med det som vi i Norge har jobbet for i mange år.

Eide venter at Natos militære toppledelse vil bekrefte i Ankara at de militære kapasitetene som USA ikke lenger melder inn til Nato, langt på vei er erstattet av kapasiteter som allerede finnes hos europeiske land, og som nå meldes inn til Natos disposison.

– Det er ventet en kunngjøring om at mye av dette er erstattet av europeiske kapasiteter. Det har jo lenge vært ventet at at USA vil trappe ned sine permanente stående styrker i Europa for å prioritere annerledes. Men utstyret blir jo ikke borte fra jordens overflate, det blir bare flyttet et annet sted.

Europeisering

Eide mener at beskjeden fra de europeiske landene og Canada er at de er klare til å ta det større anvaret.

– Vi snakker om en betydelig europeisering av forsvarskapasitetene i Nato, at det som skal brukes til forsvaret i Europa i mye større grad må være europeisk. Og det er både riktig og viktig i den tiden vi lever i, og også den beste måten å opprettholde USAs interesse og engasjement.

– På hvilken måte?

– Fordi USA, både med og uten Trump, ønsker et Europa som tar en større del av ansvaret, og nettopp derfor vil USA fortsatt se på Nato som meningsfylt for dem. sier Eide.