Trenger ikke pensum-påbud

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Norsk fagspråk står ikke på kanten av stupet, slik Trine Skei Grande får det til å virke som.

Fredag 27. juni kl. 10:39

Av: Sunniva Whittaker

Styreleder Universitets- og høgskolerådet (UHR)

• Dette er et svar på innlegget «Norsk språk er i fare».

Leder av Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, erklærer krise for norsk fagspråk i universitets- og høyskolesektoren.

Bakgrunnen er at norske studenter kjøper færre bøker enn før.

Hun mener universitetene ikke tar ansvar for å bruke norsk i faglige sammenhenger.

Løsningen hun skisserer, er å frata universitetene retten til å bestemme hva studentene skal lese.

Forleggerne mener at universitetene må styres og forpliktes til å sette norsk faglitteratur på pensum.

Leder av Forleggerforeningen, Trine Skei Grande. Foto: Frode Hansen / VG

Vi deler Forleggerforeningens engasjement for norsk fagspråk, men savner dokumentasjon som underbygger elendighetsbeskrivelsen.

Mange lærebøker skrives fortsatt på norsk, men det blir lenger mellom nye titler.

Samtidig svikter salget – også for engelske lærebøker.

Grunnene er sammensatte.

Studentene har fått nye lesevaner som følge av digitalisering og nye læringsformer.

Universitetsbibliotekene har tett dialog med sine fagansvarlige.

Mange er bekymret for at studentene ikke leser lærebøker, og de kompenserer med andre løsninger.

(Illutsrasjon) Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fragmentering av pensum er én måte å tilpasse seg utviklingen på.

Når studentene endrer vaner, påvirker det både boksalg og bibliotekenes utlån av trykte bøker.

Digitaliseringen har endret både lesing og læring.

Det er viktig å lytte til studentene, som er tydelige på at de ønsker større frihet.

De vil benytte seg av ulike formater i læringsprosessen, og for dem er ikke pensum ensbetydende med trykte lærebøker.

Statistikk viser at engelsk dominerer når forskere publiserer sine resultater.

Det er naturlig – forskningen er internasjonal, og engelsk er fellesspråket.

Den dominerende bruken av engelsk har imidlertid vært stabil i over 20 år, og har derfor ikke fortrengt norsk fagspråk slik Grande hevder.

Samtidig vet vi at norske forskere er aktive formidlere, og at de i stor grad formidler på norsk.

Dette skjer for eksempel i aviser, podkaster, offentlige utredninger, leksikon, foredrag, allmennkulturelle tidsskrifter, vanlig undervisning og i fagbøker rettet mot en bred offentlighet.

Universitets- og høyskolesektoren bidrar på flere måter til å styrke norsk fagspråk:

• Vi bidrar med 150 millioner kroner årlig gjennom avtalen med Kopinor.
• Midlene går blant annet til faglitterære stipend som støtter opp under det norske fagspråket
• Universitetene har vært med å etablere en støtteordning for norskspråklige tidsskrifter i humaniora og samfunnsvitenskap, som nå fullfinansierer 42 norske tidsskrifter.
• Universitetene er deleiere i Store norske leksikon, der våre forskere bidrar med norskspråklige artikler.
• Universitetet i Bergen organiserer Termportalen, som utvikler norsk fagterminologi.
• Universitets- og høgskolerådet driver en nasjonal termbase som er en språkressurs for engelsk, bokmål og nynorsk, med forsknings- og studieadministrative termer.
• Regjeringen setter årlig av 9 millioner kroner til utvikling av læremidler på norsk, og har styrket forskningen på norsk fagspråk med 120 millioner.

Vi mener derfor at rammene for norsk fagspråk er solide, og at universitetene og høyskolene tar sitt lovpålagte ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle det på alvor.

Forskning og undervisning skal være uavhengige av politiske og økonomiske interesser.

Forleggerforeningen ønsker å overstyre universiteter og studenter i fastsettelsen av pensum.

Det mener vi er feil vei å gå.