Tre deilige møkkapoeng – men VM-plassen var ikke sikker likevel

3 hours ago 3


Det er regn, kaldt, mørkt og klokka nærmer seg midnatt lokal tid. Egentlig er det bare ett lyspunkt.

 Bjørn S. Delebekk / VG Foto: Bjørn S. Delebekk / VG
Tirsdag 10. juni kl. 00:05

Og det er stort.

Det norske laget har med seg tre deilige møkkapoeng hjem på flyet i natt.

Betydningen av denne seieren kan nesten ikke overvurderes, og det lyser så mye lettelse og glede av Ståle Solbakken da dommeren blåser av dette virvaret av en kamp.

Gjennom 90 minutter lyste det mest forbannelse og frustrasjon der han gikk forbannet rundt noen meter nedenfor pressetribunen.

Dette var en seig kveld på jobben.

 Bjørn S. Delebekk / VGFoto: Bjørn S. Delebekk / VG

For dette ble en roteseier av de sjeldne, ispedd en del av den samme flaksen Drillos gjeng hadde med seg på veien mot sitt første VM i 1994.

Det kan kanskje tas som et godt tegn.

Kampen var i hvert fall et tegn på at det er mange som ble blendet av Italia-seieren og hentet hjem VM-billetten altfor tidlig.

«Norge skal til VM, å-å-å, Norge skal til VM,» ljomet det fra tribunen da de norske spillerne takket de norske supporterne for hjelpen, men opplevelsen i Tallinn viser at det på ingen måte ingen måte er sikkert.

Norge kom stappfulle av selvtillit og kanskje hadde de i overkant mye tro på at dette skulle gå av seg selv, mot det som skulle være en mye svakere motstander.

Det viste seg som en sterkere motstander.

Esterne tok uredde tak i kampen. Norge fikk bedre kontroll etter noen hektiske åpningsminutter, Martin Ødegaard og en ruvende Sander Berge styrte på midten, men problemet var at det ble lite ut av det.

 Bjørn S. Delebekk / VGFoto: Bjørn S. Delebekk / VG

Det ballsikre hjemmelaget lå med to mann dypt foran eget forsvar, kontrollerte «maskinrommet» og låste angrepsveien frem til Erling Braut Haaland. Norge måtte rundt på kantene, men kvaliteten på innleggene var for dårlig og hjemmelaget var sjelden truet, selv om det løsnet med noen gode muligheter mot slutten.

Solbakken tok grep. Ut med Morten Thorsby, inn med Oscar Bobb, for å få enda en spiller som kunne dirke frem løsninger.

2. omgang åpnet friskt, Haaland traff stolpen og Norge nærmet seg et eller annet, men paradoksalt nok var det etter et skummelt hjemmeangrep Norge fikk sin scoring. For da ble det endelig kontringsplass, og da Ødegaard og Haaland kom to mot én fikk det norske laget det etterlengtede målet.

Problemet er at de på ingen måte fikk etterlengtet ro.

Snarere tvert imot. Etter det ble det bare kaos.

De norske spillerne var kjørt, hjemmelaget merket det og fikk store rom og store sjanser, men kom ikke nærmere enn innsiden av stolpen.

Nå er det bare å bruke sommeren på å glemme denne kampen, heller fokusere på tolv poeng av tolv mulige og et fantastisk utgangspunkt foran høsten.

Fortsatt skal tre kamper vinnes før bortekampen i Italia i november, alle på hjemmebane, og at italienerne bare vant 2–0 over Moldova gjorde en frustrerende norsk kveld enda deiligere.

Og for at ikke dette skal bli helsvart: Det er verdt å minne om at Norge har åtte seire på sine ni siste kamper og fortsatt er i førsettet så det holder på VM-veien.

Men ingen trenger lenger å slå fast at billetten er sikret.

For det er den altså ikke.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article