Torskekrise: – Sjansene for permitteringer øker

Bedrifter fortviler over reduserte kvoter. Om Havforskningsinstituttet får viljen sin, blir skreikvoten for 2026 den laveste på 35 år.

HJELP! Torsken ser at det blir stadig færre å svømme sammen med, ifølge Havforskningsinstituttet. Dette bildet fra fiske utenfor Vesterålen. Foto: Line Møller / VG / NTB

– Dette er veldig, veldig lavt, og at det skal være så lite fisk i havet har vi vanskelig for å tro. Vi er ute hver dag hele året og fisker, og den krisen som det er kvotemessig opplever vi ikke i forhold til fangsten, sier Tommy Torvanger i Nergård-konsernetNergård-konsernetFiskerikonsern med base i Tromsø. Eier Nergård Havfiske, som blant annet driver med fiske av nordøstarktisk torsk. til E24.

Det han mener er «veldig lavt», er den nye anbefalingen fra Havforskningsinstituttet (HI).

De mener at kvoten for nordøstarktisk torsk (skrei) bør være 269.440 tonn i 2026 – den potensielt laveste kvoten siden 1991.

Tommy Torvanger, administrerende direktør i Nergård-konsernet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Torvanger mener at det er mer fisk i havet enn hva forskerne sier.

– Forskerne har ikke oversikt, og sier selv at de ikke skjønner hva som skjer, hevder han.

– Langt lavere enn de var for 10 år siden

HI svarer til E24 at fangstratefangstrateHvor mye fisk som fiske i forhold til innsatsen, for eksempel i forhold til antall garn eller arbeidstimer. ikke er et godt mål på bestanden, ettersom fiskerne fisker i områdene hvor denne er høyest.

– Den nedadgående trenden i bestanden er imidlertid sammenfallende med trenden i fangstrater fra russisk trålfiske. Fangstratene i norsk trålfiske har stabilisert seg de siste tre årene, men er langt lavere enn de var for ti år siden, sier havforsker Bjarte Bogstad.

Havforsker Bjarte Bogstad i Havforskningsinstituttet. Foto: Christine Fagerbakke

Bogstad forteller om en svikt i den fiskbare delen av bestanden:

– Denne rekrutteringssvikten har sannsynligvis flere årsaker, som HI nå arbeider med å klarlegge. I tillegg har fiskepresset vært for høyt de siste årene, sier Bogstad.

Han forteller at trålflåtentrålflåtenBestår av fartøy som bruker trål som fangstredskap. så langt i 2025 har fisket mindre av sin andel av torskekvoten enn på samme tid i fjor – 49 mot 61 prosent av kvoten – selv om kvoten er lavere.

– Dette tyder ikke på at bestandssituasjonen nå er spesielt god, selv om planleggingen av fiskeriet gjennom året vil spille inn. Når det gjelder de andre fartøygruppene, har de fisket omtrent samme andel av sin kvote som til samme tid i fjor, sier Bogstad.

Fare for permitteringer

Børge Soleng i Lerøy Norway Seafoods har mer forståelse for kvoteanbefalingen.

– Med den bestandsutviklingen som har vært, er det utrolig viktig at vi er føre var og beskatter bærekraftigbeskatter bærekraftigMed beskatning menes utnyttelse av bestanden. Her mener Soleng at uttaket av fisk av havet må skje på en bærekraftig måte. . På kort sikt er dette forferdelig krevende, men man kan ikke la seg friste til kortsiktig gevinst ved å beskatte bestanden, sier Soleng.

Børge Soleng, daglig leder i Lerøy Norway Seafoods. Foto: Lerøy

Han legger imidlertid ikke skjul på at dagens fangstrettigheter ikke er nok til å fylle fabrikkene deres.

– I perioder hvor det er så lite råstoff er det en utfordring med permitteringer – vi kan stoppe anlegg på enkeltdager på grunn av manglende råstoff, men vi ønsker ikke å kutte i eller legge ned anlegg, sier Soleng.

Han forteller at deres nyrenoverte anlegg i Båtsfjord har en kapasitet på 9000 tonn i året. TorskerettigheteneTorskerettigheteneIfølge Soleng har Lerøy Havfisk, fangstleddet i konsernet, en kvote på 9000 tonn torsk i 2025. Dette er 31 prosent av hva kvoten deres var i 2021, sier Soleng. er derimot ikke store nok til å fylle kapasiteten, i tillegg til at selskapet har flere andre anlegg, sier den daglige lederen.

Lerøys hvitfiskfabrikk i Båtsfjord. Foto: Lerøy

Også Nergård sier at reduserte kvoter kan gi konsekvenser for deres ansatte.

– En ting er at de reduserer selve kvoten, men i tillegg har politikerne flyttet på ressursfordelingen. I fjor, da kvoten gikk ned 20 prosent, gikk prosenten til Nergårds trålere ned 37 prosent. Det er torsketrålerne som tar støyten, sier Torvanger, og fortsetter:

– Trålerne sørger for råstoff utenfor toppsesongen, så sjansene for permitteringer øker både til sjøs og på land når man tar mer og mer bort fra trålerne i tillegg til kvotenedgangen.

– Fullstendig galskap

Når Torvanger sier at politikerne har flyttet på ressursfordelingen, så snakker han om Kvotemelding 2, som kom i 2024.

Også Lerøy mener at denne slår dårlig ut for næringsaktørene, og sier at omfordelingen mellom flåtegruppeneflåtegruppeneFlåter er en type inndeling av ulike typer fartøy som driver med fiske, og brukes for eksempel når man setter kvoter til de ulike fartøysgruppene. Man har blant annet trålflåten og kystflåten. utgjør en større bekymring enn kvotenedgangen.

– Denne omfordeling gjør det vanskeligere å drive helårlig industri og forringer driftsgrunnlaget for den aktøren som i størst grad bidrar til helårlige industriarbeidsplasser langs kysten. Slike feiltrinn er en langt større trussel for denne verdikjeden enn kvotevariasjoner, sier Soleng.

Han hevder at etter Lerøy kjøpte Lerøy Havfisk og Lerøy Norway Seafoods i 2016/17, så har de investert nærmere to milliarder kroner i landindustri, herav nærmere en halv milliard i Øst-Finnmark.

– Når politikerne tukler med grunnlaget for å kunne gjøre dette, fremstår slike investeringer som fullstendig galskap. At kvoter varierer, må vi leve med, men uforutsigbare politiske rammebetingelser kan vi ikke leve med, avslutter Soleng.

Enighet i Stortinget

Nærings- og fiskeridepartementet sier til E24 at regjeringen har som mål å legge til rette for økt bearbeiding, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.

– Et bredt flertall i Stortinget støttet forslagene i kvotemeldingen da den ble behandlet. Meldingen innebærer blant annet endringer i ressursfordelingen, som styrker den minste flåtenden minste flåtenHer refererers det til de minste fartøyene i kystfiskeflåten - kalles også sjarkflåten. , sier statssekretær Kristina Hansen (Ap).

Statssekretær for fiskeri- og havministeren, Kristina Hansen (Ap). Foto: Vidar Ruud / NTB

Hun legger til at det var bred enighet i Stortinget om å gjeninnføre trålstigentrålstigenFordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten. Stigende fra 27 prosent for andelen til trålgruppen når totalkvoten for torsk er lav, til 33 prosent når den er høy., som hun mener er særlig gunstig for de minste fartøyene i perioder med lav kvote.

– Samtidig er vi godt kjent med at det finnes ulike syn på omfordelingen som har funnet sted – både fra dem som ønsket ingen endring og dem som mener omfordelingen burde vært mye større, sier Hansen.

I sin pressemelding den 1. juli skrev HI at de anser bunnen som nådd. De venter at kvoterådet vil øke noe i 2027 og senere år, dersom det nye rådet følges.