Tester ny sykehusmodell: – Trygge ansatte er nøkkelen

De erfarte det samme som mange andre sykehusavdelinger: Vikarer kom og gikk. «Gjennomtrekket» i gruppen som behandler alvorlig hjerte- og lungesyke, preget miljøet.

Så ble det tatt grep.

Nå gjør god, nær ledelse ansatte trygge. De trives og blir i jobben på et av Oslos store lokalsykehus.

MYE BEDRE: Ragna Aksnes-Jacobsen kjenner at formen blir stadig bedre.

Lovisenberg er lokalsykehuset til innbyggerne i St. Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene, bydeler sentralt i Oslo. Avdelingen som behandler alvorlig lungesyke har i flere år vært helt avhengig av innleid personale. Nå driftes den med stabile ansatte, uten innleie.

– Trygge ansatte er nøkkelen til stabiliteten, sier Nzigire Buranga Broome, avdelingsleder for medisinske sengeposter.

LEDER: Nzigire Buranga Broome er avdelingsleder og tett på endringene.

Sykehuset tester ut en amerikansk modell for organisering. Magnet-modellen har blant annet kortere vei mellom leder og ansatte.

– Alle avdelinger har hatt en reduksjon på bruk av byrå de siste to årene. Mye av dette skyldes nok veldig godt lederskap av sengepostlederne og bevissthet rundt det å bruke byrå og planlegge en vaktbok, men også hva de har av personell til å kunne ta vakter. Vi merker også at økt fastvaktbehov krever mye personell som man ikke har i ansattgruppen. De avdelingene som har mye av dette, bruker mer byrå, sier Buranga Broome.

Dette er Magnet-modellen

• «Magnet4Europe» er et forskningsprosjekt, som bygger på prinsippene fra den amerikanske «Magnet hospital»-manualen.
• Prosjektet er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 og er et internasjonalt samarbeid mellom forskere i Belgia, Storbritannia, Tyskland, Irland, Sverige, USA og Norge.
• Prosjektet har så mål å øke trivselen og den psykiske helsen blant de ansatte.
• Studier har vist lavere andel utbrenthet blant helsepersonale, tryggere pasientbehandling og høyere kvalitet på omsorgen hos ansatte i magnetsykehus sammenlignet med andre sykehus.
• 67 sykehus i seks europeiske land deltar. Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo er eneste norske sykehus som er med i prosjektet.
• Magnet-modellen har fokus på sykepleieledelse, organisasjonskultur og kommunikasjon mellom sykepleiere og deres ledere.

Kilde: Magnet4Europe

GOD KONTROLL: Behovet for innleie av personell har stupt på sengepostene på medisinsk klinikk. Avdelingsleder Nzigire Buranga Broome og avdelingssykepleier Miriam Figenschou Olstad på post 7, er fornøyde med driften. Klinikksjef Eirik Pettersen til høyre.

Bak et skjermbrett i et tomannsrom, jobber sykepleierne Silje Lunde og Thea Marie Borgen med Ragna Aksnes-Jacobsen (78). Nå er blodtrykket der det skal være.

19. mai kjente Ragna at noe var galt:

– Jeg hadde vært hos tannlegen og skulle rusle hjem. Da jeg gikk derfra, kjente jeg at jeg var slapp og tungpustet. Beina sviktet. Jeg satte meg ned og hvilte på benker, men noe var galt. Jeg fikk ikke puste.

Ragna ble kjørt hjem i taxi og gikk til fastlegen dagen etter.

– Hun sa at hun ikke kjente meg igjen. Da var prosessen i sving. Jeg hadde gått opp ti kilo fordi jeg hadde så mye væske i kroppen. Det var et sjokk.

IVARETATT: Ragna merker at hun blir bedre. Hun en svært fornøyd pasient på lokalsykehuset Lovisenberg.

Ragna behandles for hjertesvikt.

– Det er veldig deilig å kjenne at det går i riktig retning. Jeg var ute og gikk en tur i går. Det var så fint, sier Ragna som snart skal skrives ut.

Hun venter på prøvesvar. Når de kommer, blir det klart hvor langt sykehusoppholdet blir.

– De er så snille og flinke på sykehuset. Og de er så raske, de flyr hele tiden, sier Ragna Aksnes-Jacobsen.

Magnet-modellen har fokus på sykepleieledelse, organisasjonskultur og kommunikasjon mellom sykepleiere og deres ledere.

– Vi startet med å gi alle nye sykepleiere på lungeavdelingen en mentor. Det ga trygghet på jobb. Det igjen førte til en mer stabil bemanning. Vi trenger ikke å innleie for å dekke vaktene, sier Buranga Broome, avdelingsleder for døgnpostene på medisinsk klinikk.

Lokalsykehuset behandler mange, syke eldre med sammensatte diagnoser. Den gruppen vokser. Det er også flere pasienter med psykiatridiagnoser. Det er mer forvirring i pasientgruppen og større behov for fastvakt ved sykesengen. Ansatte på sykehusene beskriver utfordringer i arbeidsdagen som tydelig øker.

– Det kan være at du er så syk at du trenger å bli overvåket hele tiden. Eller kan du være så urolig at noen må passe på deg, sørge for at du er trygg og ikke faller ut av sengen, eller går ut av rommet.

– Og det er vanlig?

– Det blir mer og mer vanlig. Det er krevende for alle sykehusene i Helse Sør-Øst. Pasientene kan være preget av angst, noen blir voldelige av sykdommen de har, selv de mildeste menneskene kan bli krevende og da må vi bruke ekstra ressurser, sier klinikksjef Eirik Pettersen ved Medisinsk klinikk.

KLINIKKSJEF: Eirik Pettersen er sjef på medisinsk avdeling.

I sykehusene har det vært vanlig at sykepleiernes leder har ansvar for en stor gruppe medarbeidere. Medisinsk klinikk har nylig lagt om strukturen på sengepostene slik at det er færre ansatte per leder.

På lungemedisinsk avdeling har avdelingssykepleier ansvar for omkring 40 ansatte.

– Det er viktig å være en synlig leder som legger til rette for at ansatte blir og for rekrutteringen. Da må man være en synlig leder. Det er noe jeg bruker mye tid på, sier avdelingssykepleier Anja Bangen.

– Det er viktig å være en synlig leder, sier avdelingssykepleier Anja Bangen

Til tross for et høyt antall helsepersonell i Norge, er «turnoveren»Skifte av personale. betydelig. Mange slutter etter kort tid i jobben. Det brukes store summer på vikarer. Utfordringene med å holde på ansatte preger diskusjonen.

– Forskning og resultater viser at sykehus som benytter seg av Magnet-programmet rekrutterer bedre, har mer fornøyde sykepleiere, lavere sykefravær og lavere turnover blant sykepleiere enn andre sykehus. Derfor ville vi prøve det ut, sier direktør Tone Ikdahl.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Sykepleierforbundet, er klar på at emosjonell belastning er viktigste årsak til «gjennomtrekk» blant ansatte i helsesektoren.

TETT PÅ: Sykepleiernes øverste tillitsvalgte, Lill Sverresdatter Larsen, sier sykepleiere slutter fordi de blir stående for alene med ansvaret. Her er hun på Lovisenberg med stortingsrepresentant Tone Trøen (H) og sykehusets direktør Tone Ikdahl (t.h.)

– Lønn og arbeidsvilkår ligger der. Men det at du blir stående ganske alene med mye selvstendig ansvar fra du er 22 år og nyutdannet, med svære dilemmaer, tett på liv og død og med ledelse langt unna, det er hovedgrunnene til at sykepleiere slutter i jobben, sier Sverresdatter Larsen.

Hun sier at i sykepleieryrket har nærmeste leder i gjennomsnitt 93 ansatte å følge opp.

– Det betyr at du som helsepersonell ofte er alene med ansvaret. Når du tar av deg uniformen og går hjem, begynner du å tenke på alt du burde ha gjort. Du har stått i dilemmaer rundt pasienter, men ikke hatt noen å diskutere med. Søken etter en leder som ivaretar deg som fagperson og menneske, er en av hovedgrunnene til at sykepleiere flytter mellom avdelinger, sier forbundslederen.

BEHOLDE: Høyretoppene Tone Trøen og Erna Solberg er opptatt av å legge til rette for at sykepleierne skal bli i jobben.

Hun har pekt på ledelsesutfordringer i møter med politikere, blant dem Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg, som besøker Lovisenberg sammen med Høyres leder av Stortingets helsekomité, Tone Trøen. Hun var stortingspresident fra våren 2018 og september 2021.

– Hvis noen forteller meg at en av de tyngste avdelingene på sykehuset ikke har trengt å leie inn fra vikarbyrå på ett år fordi de har klart å bygge en annen kultur, så sier det veldig mye om betydningen av ledelse og kultur, sier Solberg.

PÅ BESØK: Forbundsleder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen og Høyre-toppene Tone Trøen og Erna Solberg, fikk høre om et amerikansk program som har fått sykepleiere til å bli i jobben. – Jeg tror kanskje jeg hadde fortsatt hvis jeg hadde hatt et mentorprogram, sier Trøen som sluttet etter to år i jobb som sykepleier.

Tone Trøen er utdannet sykepleier. Hun sluttet etter to år i yrket. Trøen beskriver Magnet-programmet som en mirakelkur som skaper bedre rekruttering og beholder ansatte.

– Jeg tror kanskje jeg hadde fortsatt hvis jeg hadde hatt et mentorprogram. Det er rimelig tøft å komme som nyutdannet til jobb på lungemedisin. Det kan jeg relatere meg til. Det må være veldig godt å få den tydelige, trinnvise kompetanseoppbyggingen og den tryggheten det gir. Det tar faktisk et år før du begynner å føle deg litt varm i trøyen, sier Trøen.

Hun og Høyre mener programmet bør innføres i flere norske sykehus.

Erna Solberg er tydelig på at med økende press på helsesektoren, er det én erkjennelse som blir stadig tydeligere:

– Vi trenger ikke bare flere sykepleiere. Vi trenger å beholde dem vi har. Det handler om ledelse, kultur og systemendringer. Vi har mange sykepleiere og annet helsepersonell i Norge. Men vi har utfordringer med mye turnover og mye innleie av personell. I dialogen med Sykepleierforbundet peker de på ledelse. Det er spennende. Jeg tror at sykefravær også handler om ledelse og faglig utvikling, sier Erna Solberg.

Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen liker grepene som er tatt på Lovisenberg:

– Å satse på sykepleierfaglig ledelse og fagutvikling er midt i blinken. Det er akkurat det vi trenger for å beholde helsefaglig personell, ikke bare sykepleiere. Det er virkelig noe vi kommer til trenge. Vi rekrutterer godt til utdanningen, men vi mister dem for fort, sier Sverresdatter Larsen.