Tausheten var tonedøv

8 hours ago 1

Hadde det i det hele tatt blitt rettssak dersom Tone Ingebrigtsen ikke hadde nektet å la seg avhøre av politiet?

Kommentator i VG. Skriver mest om sport og idrettspolitikk, men også om diverse andre temaer.

Tone Ingebrigtsen nektet å la seg avhøre av politiet. Vi får aldri vite hvordan saken hadde blitt vurdert dersom henne syn hadde vært kjent tidligere.

Mandag 30. juni kl. 19:19

Med fasiten i hånden er det en enkel øvelse å kritisere ressursbruken i Ingebrigtsen-saken. Syv uker i retten om en sak som koker ned til en betinget dom for et slag med et håndkle, er stor ståhei for veldig lite, sammenholdt med mye annet i norske rettssaler.

Det er grunn til å spørre i hvilken grad politiet bør bruke krefter på kjendiser fremfor hvermannsen.

Statsadvokat Angjerd Kvernenes dropper å anke Ingebrigtsen-saken.

Samtidig er det viktig å se totalbildet før det hamres for mye løs på påtalemyndighetens valg om å la saken vokse seg stor.

Hva skulle de gjort annerledes?

På hvilket tidspunkt?

Realiteten er at politiet og påtalemyndigheten ble satt i en skikkelig vrien situasjon. Ikke minst fordi Tone Ingebrigtsen tok et så avgjørende valg om å ikke ville snakke med politiet. Det måtte avgjøres om tiltale skulle tas ut uten en helt avgjørende brikke i spill. Alle forstår at Tone Ingebrigtsen var i en veldig vond situasjon. Men tausheten var tonedøv, siden effekten av det hun kunne sagt var så viktig for saken.

Utfallet fremstår som en stor seier for forsvarerne John Christian Elden og Heidi Reisvang.

I startfasen er det ikke overraskende at politiet fattet interesse. De tre løperbrødrene valgte å gå ut med en kronikk i VG, om hvordan de opplevde Gjert Ingebrigtsen som far.

Mette Yvonne Larsen kom på banen som bistandsadvokat. Datteren ville anmelde sin egen far. Sterke vitnesbyrd kom fra flere barn i familien, også om påstander som aldri ble del av noen tiltale.

Alt dette talte i retning av at det var logisk å undersøke nærmere hva som stemte og ikke stemte i en av Norges mest omtalte familier. Det hadde ikke vært lett å bare legge alt bort på dette stadiet.

Men det skulle vise seg utfordrende å få totaloversikt, så lenge det kanskje aller viktigste potensielle vitnet nektet å samarbeide med etterforskningen. Politiet ble satt i en håpløs skvis av Tone Ingebrigtsen.

Vi får aldri vite hva som hadde skjedd om hun hadde snakket med politiet. Men det er ikke ulogisk at Tone Ingebrigtsens avhørsnekt kan ha bidratt til å provosere frem at vi fikk en så lang rettssak.

Hva hvis Tone hadde forklart det samme til politiet som hun gjorde i retten, etter å ha fått tvangsfjernet tilhørerne i rettssalen? Ville det i tilfelle litt en sak overhodet? Kunne hun stoppet saken om det var kjent at hun underbygget mannen såpass tydelig som hun åpenbart har gjort? Det hadde i alle fall gjort at mer tvil kom frem tidligere.

I dag valgte påtalemyndigheten å ikke anke, etter det de kaller en vanskelig avgjørelse. Vi får aldri noen fasit, men det virker ikke utenkelig at statsadvokatene hadde trukket seg tidligere om de hadde hatt oversikten dommerne satt med etter hovedforhandlingen.

Det er ulike øvelser å vurdere saken med og uten Tone Ingebrigtsens vitnemål.

Kjernen i dommen er at det er troverdige forklaringer på begge sider av familien, og at det er umulig å avgjøre om den ene fraksjonens versjon er mer sannsynlig enn den andre.

Nå sitter vi igjen med en dom på noe helt annet enn det som var utgangspunktet til aktoratet.

Tilbake står det også et aldri så lite tankekors.

At Tone Ingebrigtsen - som hatet alt oppstyret - selv kan ha gjort saken større enn den hadde trengt å bli.

untitled link

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article