Svenske tilstander

Nordmenn elsker billig svensk bacon, men vil vi ha den lave renten deres? Foto: Terje Bendiksby / NTB

Hvorfor kan svenskene bare kutte og kutte, mens vi i Norge må slite med fortsatt høy rente?

Dette er en kommentar

Den svenske sentralbanken, Riksbanken, kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til to prosent.

Sist vi i Norges snuste på 2-tallet var i september 2022.

Det er snart tre år siden.

Og ikke ser det ut til å bedres med det første heller.

Allerede i morgen får vi vite rentebeslutningen til Norges Bank. Ekspertene er enige i at det mest sannsynlig ikke blir noe kutt. Dermed går vi inn i sommeren med en styringsrente på 4,5 prosent.

Men er det grunn til å misunne svenskene?

De har billig bacon, de er gode på «fika» og de er generelt litt nærmere kontinentet enn oss. Rentenivået høres også fristende ut, men det kommer for en pris.

For selv om vi er nære geografisk, er vi milevis unna hverandre når det kommer til økonomi.

Og det er spesielt to tall som er viktige for rentesettingen, og her er forskjellen mellom landene stor: prisstigning og arbeidsledighet.

Svensk økonomi går rett og slett ikke så bra.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) krympet med 0,2 prosent i første kvartal i år, noe som overrasket både økonomer og Riksbanken selv.

Til sammenligning vokste norsk fastlandsøkonomi med 1 prosent i første kvartal.

Hvorfor er forskjellen så stor?

Begge lands økonomier ble stimulert med kraftige rentekutt da pandemien kom. Deretter kom den høye inflasjonen og rentene ble satt opp.

Men så skiltes våre veier.

Den svenske prisveksten dempet seg kjappere enn den gjorde i Norge, og svenskene kunne begynne å kutte renten i mai fjor.

Gjennom 2024 kuttet svenskene renten fra 4 prosent til 2,5 prosent. I november i fjor var det til og med et dobbelt rentekutt da styringsrenten ble satt ned 0,5 prosentpoeng.

I mai var prisveksten i Sverige lavere enn det markedet hadde ventet.

Prisveksten er også på vei ned her i Norge, men vi er foreløpig et godt stykke unna målet. I mai hadde vi en prisvekst på tre prosent, drevet av dyrere mat og strøm. Kjerneinflasjonen, som er inflasjonen fratrukket avgifter og energipriser, kom inn på 2,8 prosent. Dette er lavere enn det både økonomene og Norges Bank hadde ventet på forhånd, men fortsatt over målet.

Det er verdt å merke seg at svenskene måler inflasjonen på en annen måte enn vi gjør, og måler man svensk inflasjon med norsk metode, er ikke forskjellen egentlig så stor.

Men den svenske økonomien bremset mer opp da rentene steg.

Norges Bank peker på et stort handlingsrom i norsk finanspolitikk (les politikernes oljepengebruk) og et høyere forbruk i Norge, som årsak til at økonomiene er så forskjellige i de to nabolandene. God avkastning for oljefondet har gitt kjært velkomne kroner som er benyttet over statsbudsjettet.

Sverige har ikke noe oljefond og politikerne må føre en strammere finanspolitikk.

I tillegg er også veksten i norsk privat konsum på det høyeste blant OECD-landene, mens veksten i det svenske konsumet er på bunn. Noe av årsaken til dette ligger i ulik lønnsvekst, ifølge Norges Bank.

I tillegg er også arbeidsledigheten større i Sverige enn i Norge. Også her er målemetodene forskjellige, men det er ingen tvil om at oppbremsingen av den svenske økonomien har påvirket arbeidsmarkedet.

Ifølge svenskenes SSB, SCB, er arbeidsledigheten nå på 8,7 prosent, mens i Norge ligger den på omtrent halvparten.

Så ja, den svenske styringsrenten er nå på under halvparten av det vi har i Norge.

Men vår økonomi er oljesmurt, så la dem spise rentekutt.