Spanjol (82) med ekstrem kondisjon: - Svært sjeldent nivå

Årsak: Forskere ser på ham som et ekstremt eksempel på hva trening kan gjøre med aldring.

I 80+-klassen har han løpt 50 kilometer på 4.47.39, og forskere har undersøkt kroppen hans for å forstå hvordan det er mulig.

Det mest oppsiktsvekkende funnet er VO₂ maks.

Ifølge Runner’s World målte forskerne García til 52,8 milliliter per kilo per minutt – mer enn dobbelt så høyt som det som typisk ses hos utrente menn i samme alder, og på nivå med langt yngre, friske menn.

– Dette er et ganske ekstremt, men veldig interessant eksempel på hva kroppen faktisk kan få til også i høy alder, sier sportsdirektør Øyvind Sandbakk ved Norges Toppidrettsgymnas til VG.

Øyvind Sandbakk

Sportsdirektør Norges Toppidrettsgymnas

García har aldri vært en livslang topputøver. Ifølge Washington Post forsøkte han seg på løping først som 66-åring, etter et arbeidsliv som bilmekaniker. Han klarte knapt å starte den første mila. Senere ble han verdensrekordholder i 80–84-klassen på 50 kilometer.

Forsker Fabio Porcelli sier til Runner’s World at tilfellet viser at kroppens evne til å tilpasse seg trening ikke forsvinner over natten.

– Den slår seg ikke bare av med alderen, sier Porcelli.

Test VG Puls’ løpekalender her:

– Svært sjeldent nivå

Sportsdirektør Øyvind Sandbakk understreker at det viktigste ikke er at alle eldre kan oppnå det samme nivået, men at kroppen fortsatt kan respondere på trening langt opp i årene.

– Det viktigste budskapet er at evnen til å respondere på trening ikke forsvinner. Den blir bare redusert, sier han.

Sandbakk viser til at VO₂ maks vanligvis faller med alderen. Ifølge ham viser forskning at oksygenopptaket typisk synker med rundt ti prosent per tiår etter 30-årsalderen, men at regelmessig trening kan bremse noe av dette fallet.

Han peker på at også personer i 70- og 80-årene kan forbedre kondisjonen og opprettholde den på et høyt nivå. Samtidig er García på et nivå som er svært sjeldent.

– Hos menn over 80 år vil VO₂ maks som regel ligge på 25–30, mens godt trente kan komme noe høyere. Verdier over 50 er ekstraordinære og på nivå med langt yngre, friske menn, sier Sandbakk.

Interessert i løping? Meld deg på nyhetsbrevet fra VG Puls’.

– Historien er inspirerende

Sportsdirektøren ved Norges Toppidrettsgymnas mener både genetikk og mange år med systematisk trening sannsynligvis spiller inn. Samtidig er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye genene betyr, fordi mange forhold påvirker resultatet: treningseffekt, evnen til å holde seg skadefri og frisk, og viljen til å trene regelmessig gjennom et langt liv.

– Slike tilfeller viser først og fremst hvor stor betydning livsstil og trening har, sier han.

For folk flest mener Sandbakk at lærdommen er at det aldri er for sent å begynne å trene, og at det er mulig å få betydelige helsegevinster uansett alder. Han advarer likevel mot å gå for hardt ut.

– Den største feilen er å bli for ivrig for raskt. Progresjonen må være gradvis for å unngå skader, sier Sandbakk.

Han mener historien om García først og fremst bør leses som et inspirerende ytterpunkt, ikke som en fasit for hva alle eldre kan klare.

– Historien er inspirerende, men den viser ikke hva alle kan oppnå. Den viser hva som er mulig i spesielle tilfeller, sier han.

Espen Tønnessen

Professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania.

– Ekstremt uvanlig

Espen Tønnessen, professor i treningsvitenskap ved Høyskolen Kristiania, mener García-tilfellet først og fremst viser hvor mye som må klaffe for å ha så høy kapasitet i 80-årene.

– Eldre kan øke kondisjonen prosentvis omtrent like mye som yngre. Det som endrer seg med alder, er utgangsnivået, den maksimale hjertefrekvensen, sykdomsrisikoen og behovet for restitusjon, sier Tønnessen.

Han peker på at Garcías VO₂ maks på 52,8 er ekstremt uvanlig. Ifølge Tønnessen ligger utrente menn i samme alder typisk rundt 18 til 25 ml/kg/min.

– García ligger dermed omtrent 2,5 ganger høyere enn forventet hos inaktive jevnaldrende, sier han.

Råd

Tønnessen mener resultatet trolig skyldes en kombinasjon av gunstige gener, lav sykdomsbelastning, høy trenbarhet og mange år med systematisk trening. Samtidig understreker han at det ikke finnes én enkel forklaring.

– Det finnes ingen enkelt mirakelforklaring. Han må også ha en ekstremt god tåleevne for trening, sier Tønnessen.

For eldre som blir inspirert av historien, mener han at poenget ikke er at alle skal begynne å løpe langt.

– For noen er rask gange, sykling, svømming, ellipsemaskin eller motbakketurer bedre og tryggere, sier han.

Den største feilen er ifølge Tønnessen å forsøke å kopiere prestasjonen i stedet for veien dit.

– Man bør ikke lese om en 82-åring med ekstrem kapasitet og tro at man kan begynne hardt med løping neste uke, sier han.

For de fleste eldre handler ikke målet om ekstrem prestasjon, mener Tønnessen.

– Målet er bedre kondisjon, sterkere muskler, bedre funksjon, lavere sykdomsrisiko, høyere livskvalitet og mer overskudd i hverdagen, sier han.

Vil du lese mer om løping og trening? VGs nye magasin Puls inneholder 100 sider om treningsprogrammer, løperåd fra fagfolk og historier fra løpere, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt!)